Hjem Fisk til folket Fiskeforvaltning i praksis – da trenger man hjelp fra både Statsforvalteren og den lokale barnehagen

Fiskeforvaltning i praksis – da trenger man hjelp fra både Statsforvalteren og den lokale barnehagen

Av Redaksjonen

“Me har ein filosofi rundt det og ta vare på sjøaurebekken at heile bygda må få eit eigerskap til bekken og fisken og alt som lever der, da vil alle bry seg og ingen vil ødelegge dette fine men skjøre livet i bekken.”

Per Morten Tjoflot Ådland

Det er ingen tvil om at forvaltning av de små sårbare elvene lønner seg. Spørsmålet er bare om dette er for krevende og koster for mye penger. Ulvik Sportsfiskarlag startet et prosjekt for snart 10 år siden, og nå ser de gode resultater.

Hovedelva heter Gauro, og har en anadrom strekning på 1050 meter. I tillegg er det Kvålebekken, som er en liten sidebekk i vassdraget, med en lengde på 550 meter.

Når prosjektet startet i 2011, var det mer eller mindre tomt for sjøørret i vassdraget. Kvålebekken var helt tømt for fisk. En årsak kan være silosyre, annet kan være alle de hindre og flaskehalser fisken måtte passere for å komme til de områdene de kunne gyte.

Små demninger med masse søppel, hindret fisken i å vandre

De startet første høsten, med enkel rydding av det som var mulige hindre for fisken. Store stokker hadde lagt små demninger, som igjen var fulle av plast og annet søppel. Det hadde vært mange år med oppsamling av ting som ikke hadde noe i elva å gjøre.  Når alt rot og søppel var fjernet, ble 10 tonn med gytegrus fordelt opp  i gjennom elva. Det lokale kraftselskapet stilte maskinelt utstyr til rådighet.

Gytegrus fordeles i elva

De skulle ikke vente lenge, før de så effekt av den jobben som var gjort. Samme høst, kom det fisk opp på de gamle gyteplassene. Kultiveringen var i gang.

-Tilfredsheten med og få et så raskt resultat, ga en økt motivasjon til å fortsette dette arbeidet, forteller Per Morten Tjoflot Ådland til Fiskeavisen. Ådland er leder i Ulvik Sportsfiskarlag,

LES OGSÅ: DENNE MANNEN PRØVER Å REDDE SJØØRRETBEKKENE PÅ HVALER

De senere årene har de hatt både større og mindre dugnader. De har fått mye hjelp, blant annet fra Hardangerfjord Villfisklag og Sven Helge Pedersen. Natur og Miljølinjen ved Hardanger Produksjonsskule. Frivillige fra Ulvik Sportsfiskarlag, har også vært en viktig bidragsyter igjennom disse årene.

-Me har heile tida jobba utifrå ein rapport, som blei laga av Rådgivende Biologer, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Der blei det påpeika ein del vandringshinder, lite skjul, manglende gyteplasser, dårlig substrat, erosjonsproblem og manglende kantvegetasjon.

Flere av de ivrigste har vært på kurs hos Sjøaure Hardangerfjord. Sjøaure Hardangerfjord er et tiltak i regi av Hardanger Villfisklag, som har som målsetting å bidra til kunnskap og praktisk erfaring for å bedre gyte- og oppvekstsvilkårene i typiske sjøørretbekker.

De har også vært i Danmark, der de besøkte fire forskjellige sportsfiskeforeninger. De fikk sett på løsninger og arbeidsmetoder i forhold til denne type kultivering.

Det lå mye arbeid i forkant av det arbeidet som er blitt gjort. Søknader og dialog med både grunneiere og Statsforvalter. Gry Walle hos Statsforvalteren blir nevnt som en viktig person for å kunne få utført de nødvendige inngrep i vassdraget. Uten velvilje fra de berørte grunneiere, hadde ikke dette prosjektet kunne blitt gjennomført.

Det som har vært viktig i dette prosjektet, har vært å få hele bygda med på dugnaden. Alle trenger ikke jobbe, men alle skal forstå viktigheten av å ta vare på fisken i vassdraget. For at også de kommende generasjoner skal få et godt forhold til elva og fiske, har det de siste høstene blitt gjennomført sjøørretsafari i vassdraget. Siste runde, før pandemien, hadde de på det meste en gruppe på 80 både unge og voksne som på kvelden fikk se gyteklar sjøørret i lyset av lommelyktene. Disse kveldene med sjøørretsafari har blitt en tradisjon. Barnehagene har tema rundt sjøørrettbekken hver høst.

– Me har ein filosofi rundt det og ta vare på sjøaurebekken at heile bygda må få eit eigerskap til bekken og fisken og alt som lever der, da vil alle bry seg og ingen vil ødelegge dette fine men skjøre livet i bekken.

– Det er litt av poenget med og få med barnehagen, foreldre, besteforeldre og faktisk ein del politikere, blandt anna ein veldig ivrig fisker av ein ordfører.

 Videre forteller Per Morten Tjoflot Ådland, at det har blitt gjennomført El-fiske 4 ganger siden i 2012.

-Sist uke ble det på nytt gjennomført denne type testfiske. Det ble en skikkelig opptur. Nå var det mer fisk en noen gang, og kondisjonen på fisken som var smoltifisert var meget bra. Det er tydelig at bekken på nytt har blitt veldig næringsrik, og at fisken har det bra.

Strossle

Du vil kanskje like dette også

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

This website uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. Aksepter Les mer

Privacy & Cookies Policy