Hjem Nyheter Funker vannmagasiner som gyteplass for fisk?

Funker vannmagasiner som gyteplass for fisk?

Av Redaksjonen

Forskere og vannkraftbransje har gått sammen om å få bedre kunnskap om hvor gyting foregår i vannkraftmagasiner. Foto: Knut Andreas Eikland/NINA

Hvor gyter fisk i vannmagasiner? Har yngelen gode gjemmesteder, og hvordan foregår rekrutteringa?  Det skal forskerne nå finne ut. 

NINA – Tekst: Juliet Landrø

I prosjektet FunkyFish (Functional fish habitats in hydropower reservoirs) skal forskerne blant annet teste om ekkolodd, undervannskamera, temperaturmålinger og hydrodynamiske modeller kan bidra til å kartlegge gyteområder i vannmagasiner. Målet er at kraftprodusenter og forvaltning skal kunne finne ut om det er områder de bør ta ekstra hensyn til når de produserer strøm.

Lever i et naturlig batteri

Mye av suksessen til norsk vannkraft skyldes vannmagasinene. De sørger for at vi til enhver tid har et naturlig batteri som vi kan skru på når vi trenger strøm, og det siste året har virkelig vist betydningen de har for kraftbransjen og strømprisene. Men disse naturlige batteriene er også leveområdene til fisk og mange andre arter. 

I Norge har vi over 1 000 magasiner, og 13 av de 18 største innsjøene våre blir brukt til vannkraftproduksjon. Når kraftverkene produserer strøm endres vannstanden, og det kan variere med flere meter både opp og ned gjennom en sesong. Det har fått mange til å lure på hva som skjer med fisken som lever der. 

– Vi har lenge diskutert behovet for mer kunnskap om miljøforholdene i vannkraftmagasiner, ettersom de fleste prosjektene de siste årene har handlet om regulerte elver, sier Ingeborg Palm Helland i Norsk institutt for naturforskning.

Hun leder prosjektet sammen med Ingrid Solberg, og de har fått med seg partnere fra flere forskningsinstitusjoner og vannkraftbransjen.

– Hovedspørsmålet i FunkyFish er hva som kjennetegner gode gyte- og oppveksthabitat for fisk som gyter i innsjøer og magasiner, sier Palm Helland.

Se liste over alle partnere lenger ned i saken.

Ønsker å redusere bruk av settefisk

Tidligere var det vanlig å sette ut fisk i magasiner, men i dag er målet at fisken skal klare seg selv alle steder der det er mulig. Men hvordan skal man vite om bestanden faktisk er levedyktig?

–  Det er ikke alltid så lett å vite om en fiskebestand er svak fordi det er mangel på egnete gytehabitat, eller om det er andre faktorer som for eksempel mattilgang som er problemet, sier Ingrid Solberg. 

Det er også det Bjørn Otto Dønnum i HafslundEco håper å finne svaret på gjennom dette prosjektet.

–  Målet med FunkyFish er å få bedre kunnskap om hvordan egenrekrutteringen i vannkraftmagasiner foregår, sier han. 

– Vi håper å finne metoder for kartlegging av dette slik at vi kan redusere settefiskvolumene der det er god naturlig fiskerekruttering, eller fjerne settefisk helt i ulike reguleringsmagasiner, sier Dønnum.

HafslundEco Vannkraft er en av partnerne fra vannkraftbransjen som har engasjert seg i å få til mer forskning på dette området.

– For oss er kunnskapen vi kan få frem i et slikt prosjekt viktig for å styre midlene som brukes på tiltak i de ulike vannkraftmagasinene, sier han.

Bjørn Otto Dønnum i kraftselskapet HafslundEco sier at kunnskapen fra et slikt prosjekt er viktig for å styre midlene som brukes på tiltak i de ulike vannkraftmagasinene

Enorme områder å kartlegge

Det er store forskjeller i størrelsen på vannmagasiner i Norge. I følge Dønnum er gjennomsnittsvolumet hos Hafslund Eco 73 millioner kubikkmeter. Men noen vannkraftmagasiner er helt enormt store. Blåsjø, som er det magasinet som sørger for desidert mest strøm i Norge, har for eksempel mer enn 3 000 millioner kubikkmeter med vann. Det vil si like mye vann som i en million svømmebasseng. 

– Det er store arealer som må kartlegges grundig dersom man skal vite om mangel på gyte- og oppveksthabitat er en flaskehals eller ei, sier prosjektleder Solberg. 

Forskerne vil derfor utvikle en metode som gjør det enklere og billigere å kartlegge vannmagasiner.

– Målet med FunkyFish er å lage en egnet veileder for hvordan kraftprodusenter og forvaltning kan kartlegge gyte- og oppvekstforholdene på en kostnadseffektiv måte, uten å måtte bruke alt for mye ressurser på å kartlegge hele magasinet detaljert, sier Solberg.

For å lykkes med dette vil forskerne jobbe tverrfaglig innen biologi, limnologi og hydrologi og kombinere mange ulike metoder for å teste hva som fungerer best.  

Velger innsjø foran bekk

Prosjektet fokuserer spesifikt på fisk som gyter i selve innsjøen eller magasinet, ikke i gytebekkene rundt.

– Siden ørret og røye er de to mest vanlige fiskeartene i norske innsjøer vil vi konsentrere oss om disse artene, sier Solberg. 

Ofte er vi vant til å tenke at ørret først og fremst gyter i inn- og utløpsbekker, men det finnes også flere eksempler på at ørret gyter i selve innsjøen. 

– Vi vet imidlertid ikke hvor vanlig dette er, fordi det er dårlig kartlagt. Kanskje kan innsjøgyting være en spesielt god strategi i magasiner der lav vannstand gjør at det av og til ikke er tilgang til gytebekkene, sier hun.

Vil foreslå miljøtiltak for kraftselskapene

Når forskerne finner en god måte å kartlegge gyte- og oppveksthabitat på, får de mer kunnskap om hva slags habitatforhold som ser ut til å være best egnet for innsjøgytende fisk. Da vil de også foreslå aktuelle habitatforbedrende tiltak som kan være egnet i magasiner der det er behov for å styrke rekrutteringen. 

– På denne måten kan man oppnå målet om selvreproduserende bestander i flere magasiner i framtiden, og strømprodusentene kan bidra til å sørge for en mer bærekraftig kraftproduksjon, Palm Helland.

Støttet av Forskningsrådet, forvaltningen og kraftprodusenter

Prosjektet er utviklet gjennom nettverket i forskningssenteret HydroCen, og finansiert av et spleiselag mellom Forskningsrådet, Miljødirektoratet og flere kraftselskap. 

–  Det er takket være nettverket og såkornsmidler fra FME HydroCen at søknaden ble realisert og at vi nå kan starte opp et stort forskningsprosjekt på vannkraftmagasiner, sier hun.

Strossle

Du vil kanskje like dette også

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

This website uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. Aksepter Les mer

Privacy & Cookies Policy