Galskap ved Eggakanten i Andenes

Endelig var det duket for årets klubbtur. Den siste uka av juli gikk årets destinasjon til Andenes, med hovedfokus på eggakanten. «Eggakanten er skråningen fra kontinentalsokkelen ned mot de dype delene av Norskehavet» .

Skrevet av Albin Dal // SFK Galskap

Andenes er plassen det er kortest vei ut til skråningen. På under en times kjøretur kan man sende tacklene ned i abyssen, med over en kilometer fra under kjølen ned til bunn. Med andre ord et meget spennende område for oss artsfiskere. Isgalt var hovedmålet, men håp om å dra opp en art som ingen har fått før eller en raritet som kanskje ikke forskere en gang har sett, sitter alltid i bakhodet.

Reiselaget bestod av 8 galskapere og 2 stallfyllere, alle like gærne og nervøse etter å teste sveiveutholdenheten opp fra dypet. I et år har vi planlagt turen. Innkjøp av tau og dregg til å ankre på 1000m. Snellene fylt opp med 2000m 0,20-0,24mm braid for å kutte mest mulig gjennom vannet.

Startskuddet gikk søndag 26 juli, men de fleste hadde kommet allerede dagen før. Lørdagen gikk til pils, tackleknytning, slagplan og skitprat. 

Hytte og båter var booket hos Nord Fish. Topp opplegg i den tidligere militærleiren med full tilgang til sløye, kjøle og fryserom i tillegg til alle andre fasiliteter. Eierne var service-innstilte og ordnet det som var mulig å ordne. Fine 21 fot alubåter som tok sjøen bra og var billige i drift sto til rådighet.

Søndag var det meldt en del vind og ble brukt til å utforske området rundt campen. Tanken var å vente med dypet til vinden hadde roet seg, som meldt utover uka. Som vanlig er alt større i nord og mange fikk perset på sei, kveite og torsk. Kveitene var ikke så mye å skryte av, men sei opp til 12kg på 15 meters dyp er ikke å forakte. Torsk opp til 15kg er heller ikke dumt for østlendinger som ikke er vant til slike størrelser lenger.

Topp fiske selv om det ikke var det som var hovedmålet.

Mandag ble en repeat av søndag. Det var fortsatt meldt mye vind og mange hadde fortsatt et ønske om kveitepers. Over radioen ble det meldt om flere fine sei, torsk og noe kveite. Mot kvelden roet vinden seg og to båter tok turen ut på dypet i håp om isgalt.

Det ble ikke mange nedslipp før det meldtes om ny art! Daniel var den første som fikk isgalt. Nede på 750m tok fisken på slepet agnet med reke og makrell. Det ble ikke mange nedslipp på de fire som var ute. Det tok rundt ti minutter å treffe bunn, og rundt 40min sveiving for å komme opp. Det tar sin toll på armene. Allikevel tok det ikke mer enn fem nedslipp før Vetle, Henrik og Espen kunne krysse av arten. I tillegg kom det opp flere blåkveiter som alle hadde fått fra før.

Isgalt (vitenskapelig navn Macrourus berglax) er en fiskeart som tilhører skolestfamilien under torskefiskene. Arten lever stort sett i de kalde farvannene og er påvist på 650 – 800 meters dyp i Norskehavet, men den trives på dypet helt ned til 2000 meter. 

Den blir opptil 110 cm lang og har store øyne, spiss snute og lang hale. Føden består av reker og andre bunndyr. Det drives ikke kommersielt fiske etter isgalt i dag, men den tas som bifangst ved fiske etter andre arter. 

https://no.wikipedia.org/wiki/Isgalt

Tirsdag dro resten av reisefølget ut på dypet. Isgalt viste seg å være lekende lett og de fleste fikk krysset av arten i løpet av noen få nedslipp. Snittet lå på rundt 1,5kg, med noen få over. Albin dro til med den største på 3670g. Knappe 200g fra norgesrekord. 

Med isgalt i boks ble det mer tid til utforsking den siste halvdelen av oppholdet. Noen båter dro på uerfiske og selv om det kom opp flere fine så bleknet de i forhold til hva som kom senere den natten.

Vetle og Daniel lå et skritt foran resten og hadde allerede vært på uerfiske dagen før. De hadde skumle planer for kvelden og Vetle Westlie beskriver det slik:

«Daniel og jeg hadde sett oss ut et område vi hadde trua på, og til og med annonsert på forhånd til resten av reisefølge at vi skulle ut å prøve oss på isskate.

Etter en kjøretur utpå så ble slep sendt ned på ca 800m dyp. Og selv med braid på 0.20mm og 1,2kg bly tar det tid! vi lot agnete ligge en stund før vi sveivet opp. Etter 40min med sveiving kom det opp isgalt og blåkveite på begge.

Vi var raskt på vei ned igjen etter avkroking og agnbytte. Etter at agna hadde ligget en stund på bunn, valgte jeg å løfte for å kjenne om det var noe tyngde, noe det selvfølgelig var! Fikk da satt tilslag og begynte å sveive. Dette var markant tyngre enn både isgalt og blåkveite og jeg spøkte med Daniel om at det var en skate.

Etter en lang sveiveøkt henger vi begge gradvis over ripa for å se. Tyngden hadde vært der hele veien opp og det tydet på at det var fisk uten blære, ellers hadde den «poppet». Plutselig, i det klare vannet, ser vi en lys, større flate komme, og vi begge skjønte hva det var!

Akkurat da kom Asgeir Kvalsund og Øyvind Sundet og fikk se at det ble løftet om bord en skate. For en ufattelig god følelse! kroken satt perfekt i munnviken og agnet den hadde falt for var en reke. etter et bilde til Arve Lynghammer ble det bekreftet, det var en isskate. og først da kom jubelen!

Det ble ekstremt god stemning i begge båtene som lå der. Jeg var skjelven resten av kvelden»

PÅ torsdag gikk så klart alle all-inn på isskate. En fantasi-art før turen, men nok en realistisk art å oppnå. Med flere båter samtidig på dypet ble det særdeles spennende hver gang noen meldte på radioen.

Henrik var først ut og meldte skate. Litt senere var det Pål sin tur og på tampen drar Thore likeså greit en han også. Med 4 isskater totalt og 3 på samme kveld så kan man vel si at turen var vellykket. Resten av turen er ikke verdt å nevne. Alle andre fangster blekner i forhold.