Hjem Fiskeguider Innføring i isfiske

Innføring i isfiske

Av Redaksjonen

Enkelte liker ikke isfiske. De synes det blir for kaldt. Følgelig varer fisketuren ikke så lenge, og de forter seg hjem til sofaen. Eller de blir i sofaen fra islegging til isløsning, og lengter etter åpent vann. Men det er det ingen grunn til. Riktig kledd og med riktig utstyr kan du få minneverdige fiskeopplevelser på isen.

Fisk som skal brukes til mat, avlives så raskt som mulig, og kan gjerne bløgges og renses med det samme. Dette gjelder også utenom isfiske.

Tekst og foto: Iver Maudal.

Hva trenger du så av utstyr for å komme i gang med isfiske? Her vil jeg skrive om det du trenger til det vanlige isfisket etter abbor, røye og ørret, som de fleste driver med. Dette er en innføringsartikkel, så jeg får ikke gått i detalj, men håper at nybegynnere blir litt klokere.

Innhold du finner i denne isfiskeguiden:

Litt om issikkerhet og sikkerhetsutstyr

Det er ikke nødvendig å være livredd for å gå på isen. Å være forsiktig og bruke vettet holder lenge. Er du usikker på om isen bærer, så bor noen hull og mål tykkelsen først. På små tjern holder 7 cm stålis.

På større vann må isen være minst 10 cm. Vær forsiktig ved steder som er utsatt for strøm, f. eks oser og smale sund, som også kan være gode fiskeplasser. Og hold deg unna åpne råker.

Nødvendig sikkerhetsutstyr er ispigger, som alltid skal sitte rundt halsen når du ferdes på isen. Du kan også ha med en oppblåsbar flytevest. Er dere flere sammen på tur, kan ei livline være lurt å ha med. Er det blank is, bør du ha med brodder til støvlene.

Det kan også være lurt å ha med seg et ekstra klesskift så du kan få på deg tørre klær hvis uhellet er ute. Går du gjennom isen, sørg for å få av deg de våte klærne med en gang, og kom deg tilbake til varmen så fort som mulig.

Mer om sikkerhet isen kan du lese her: Sikkerhet under isfiske

Fiskeutstyr for isfiske

Pilker finnes i forskjellige typer.

Pimpel: En kompakt pilk av bly med en treblekrok nederst. Veier ofte mellom fire og tolv gram.

Mormysjka: En ultralett «pilk», opprinnelig fra Russland, bestående av en klump wolfram eller bly med en påloddet enkeltkrok. Størrelsen oppgis i millimeter. Tre til seks millimeter er vanligst, og en grei allroundstørrelse er fire millimeter. Må agnes, helst med maggot eller fjærmygglarver

Røyeblink: En skjeformet pilk med litt stor overflate, som gjør at den lager store utslag under fisket og skaper stor lokkeeffekt. Brukes til røye, og har en enkeltkrok i en fortom av monosene hengende under. Denne kroken må agnes.

Balansepilk: En fiskeimitasjon, som regel i størrelser fra tre til sju cm. Brukes ofte til stor abbor og ørret.

Noen vil kanskje lure på om vekt og størrelse betyr noe for pilkene vi bruker, og svaret er ja. Det letteste er å la vekta avgjøres av fiskedybden. Lett pilk (og dermed ofte mindre i størrelse) til grunt vann, tung pilk til dypt vann.

Størrelsen på fisken du er ute etter har også noe å si. Jo større fisken er, jo større (og tyngre) vil pilkene du bruker være. Det blir som for fiske i åpent vann. De færreste fisker bekkørret med tunge kveitejigger eller drar på havfiske med spinnere på fire gram.

 Fra venstre til høyre: Pimpel, mormysjka, røyeblink, balansepilk brukes til isfiske
Fra venstre til høyre: Pimpel, mormysjka, røyeblink, balansepilk

Agn

Maggot, mark og fjærmygglarver er desidert mest populært, og er gode agn til mange ferskvannsfisk. De må oppbevares i kjøleskap når du ikke fisker. Til røye blir akkar og reke også brukt.

Pilkestikker

Her fins det mange forskjellige å velge mellom. De trenger ikke å være dyre. Det er likevel viktig at de skal passe til fisket du vil bruke dem til, ikke er for tunge og klumpete, og de skal registrere selv forsiktige napp. Til mormysjkafiske må du ha ei stikke med nappindikator av plast eller fjærstål, for du er nødt til å kunne se nappet.

Bruker du andre typer pilker, skal du kjenne nappet. De lettere stikkene med relativt myke klinger og små spoler brukes ofte til pimpel, de kraftigere med større håndtak og spole og stivere klinge, brukes til balansepilker og røyeblink.

Spolene skal bare oppbevare sena, de er ikke lagd for å kjøre fisk. Fisken må hales opp for hånd. Er det viktig å ha ei snelle å kjøre fisk på, fins det egne, korte isfiskestenger der du kan montere ei haspelsnelle i de mindre størrelsene. Morsommere å kjøre fisk på, men pilkestikkene er til gjengjeld følsommere.

Pilkestikker som brukes til isfiske
Fra øverst til nederst: Stikke til røyeblink og balansepilk, stikke til pimpel, og stikke med påmontert nappindikator til mormysjka

Sene til isfiske

For valg av senediameter vil jeg gi følgende tommelfingerregel:

0.12-0.16 til mormysjka
0.18-0.22 til pimpel
0.20-0.30 til røyeblink og balansepilk

Bor til å lage hull i isen med. Brukes til isfiske

Isbor

Dette er et helt nødvendig verktøy. De fins i ulike prisklasser, og et godt isbor er gjerne relativt dyrt, men tåler til gjengjeld hyppig bruk. Må boret først slipes, lever det til noen som vet hva de driver med. Et sløvt isbor er det siste du vil ha.

Vanlige diametre er fra 115 og 205 mm. Til det vanlige isfisket (og konkurransefisket) bruker mange isbor med diameter på 115 mm. De er best egnet til småfisk. En personlig anbefaling er å kjøpe et bor på 125-135 mm, da går det lettere å lande større fisk. Isbor på 155 mm brukes gjerne til stor abbor, røye og ørret. 205 mm brukes til gjedde, lake og isfiske i saltvann.

Ved bruk skal ikke isboret presses ned i isen. Det skal være så skarpt at det får tak når du sveiver. Husk at skjærbeskytteren skal være på under oppbevaring og transport, og isboret bør bores fast mens du fisker, særlig hvis det er mange andre ute på isen.

Klær og Klær

Joggedress og plastsandaler holder ikke for en dag på isen. Flytedresser og kjeledresser som er ment som arbeidsklær er mye brukt. Er det ikke spesielt kaldt, kan skallbekledning eller en fjellanorakk også fungere.

Det viktigste er at ytterklærne er vindtette og i det minste vannavstøtende (aller helst vanntette). Under dette ytterste laget har en gjerne en genser av ull eller fleece. Så kommer undertøy og sokker, og de må være av ull. Du trenger også ei god og varm lue. På hendene kan du bruke fingervanter under fisket.

Hvis temperaturen tillater det, fisker du med bare hender. Så trenger du votter. Gjerne av typen «fjellvotter», og de kan godt være et nummer for store slik at du kan dra dem utenpå fingervantene.

Støvlene må være vanntette og varme. Gummistøvler med filtfor eller en uttakbar innersokk av filt eller kunstmateriale brukes av mange isfiskere. Kjøp dem gjerne ett eller to numre for store, slik at de ikke blir for trange.

Sekker og sittekasser

Det er en fordel å sitte under fisket. I alle fall om fiskedybden er grunnere enn fem meter. Det er lettere å oppdage napp. Og du trenger noe å oppbevare utstyret i.

Stolsekker og sittekasser er mest brukt, da får du stol og oppbevaringsplass i ett. Sittekassene er helt vanntette og er gjerne spesiallagd for isfiske med egne rør for oppbevaring av ferdigmonterte stikker. Men de har begrenset plass til annen «bagasje», som mat og drikke.

Stolsekkene er ikke helt vanntette, men litt bedre å bære hvis du skal gå et stykke til fiskeplassen, og du får plass til mat, termos og kanskje noen ekstra klesplagg i den. Ved «innredning» av stolsekken, kan du ha ei avkappet 1.5 liters plastflaske til oppbevaring av stikker i den ene sidelomma. Ellers er det ingenting i veien for å pakke utstyret i en vanlig tursekk og ha med en liten klappstol til å sitte på.

Annet utstyr: Isøse til fjerning av sørpe fra hullet før du begynner å fiske. Ei slukeske til ekstra pilker og annet utstyr, en flueboks til oppbevaring av mormysjka og enkeltkroker, seneklipper eller saks, og kniv til bløgging av fangsten.

Det kan også være lurt å ha med seg noen enkle håndvarmere. Vekt og kamera bør være med, som på sommerens fisketurer. En pulk kan brukes til å frakte utstyr i, både fram til vannet og ute på isen.

Praktisk fiske etter ulike arter

Fisketuren kan begynne kvelden i forveien med klargjøring og pakking av utstyr. Stikkene bør rigges med pilker og legges i sekken eller sittekassa. Så slipper du å knyte knuter i kuldegrader og vind ute på isen. Du trenger bare å sette agn på kroken og er fortere klar til fisket. Ta gjerne med deg minst to stikker, så kan du bytte redskap ut fra fiskedybde.

Vi møter opp ved vannet morgenen etter, for morgen og formiddag er gjerne gode tidspunkter. Under isfiske har du de samme fordelene som under båtfiske om sommeren. Du kommer til på steder som er vanskelig tilgjengelige fra land, og kan benytte anledningen til det.

Fisket er som regel best på nyisen i desember og så fra slutten av februar og fram til isen begynner å gå i april, i alle fall sørpå. I Nord-Norge og høyt til fjells kan isfisket vare lengre.

Så noen ord om behandling av fangsten: Jeg ser dessverre at enkelte lar være å avlive fisken de får, men lar den ligge levende på isen. Dette stiller oss sportsfiskere i et dårlig lys, og det er det siste vi trenger. Fisk som skal brukes til mat, avlives så raskt som mulig, og kan gjerne bløgges og renses med det samme.

Når det gjelder gjenutsetting, særlig av de største eksemplarene (som ofte er dårlig egnet som mat), er mulighetene for det variable. Det bør ikke være kaldere enn -5 grader for at det skal gå bra. Er det kaldt, bør turen heller gå til et vann der du kan få fisk i matstørrelse.

Isfiske etter abbor

Å bore hull rett ved sivkanten fungerer hvis du bare vil ha fisk, og det ikke er så farlig med størrelsen. Da kan du fiske på 2-5 meters dybde, og den mindre abboren napper gjerne gjennom hele vinteren. Frittliggende grunner, dypkanter og vindfall er også aktuelle plasser for abborfiske, særlig kan større fisk opptre der.

En typisk isfisketur etter abbor innebærer ofte stadige forflytninger, så du holder i alle fall varmen. Ikke bli sittende for lenge i hvert hull. Det kan også lønne seg å fiske av alle vannlag, og ikke bare fiske rett over bunnen. Pimpel eller vertikalpilk er den mest typiske redskapen til abbor, og den første abborfiskeren bør lære seg å bruke.

Når du fisker med pimpel, lar du den synke helt ned til bunnen, og sveiver opp noen runder så den går klar av bunnen. Pimpelen fiskes med korte lokkerykk der stikka heves 5-15 cm for så å senkes igjen, med noen sekunders pause innimellom. Den neste redskapen jeg vil nevne, er mormysjka. Den kan redde dagen når fisken tilsynelatende ikke er i støtet.

Fiskes gjerne ved å gynge eller riste i stikka. Så har vi balansepilken. De større utgavene er gjerne brukt til større abbor (500 gram og oppover). De kanfiskes omtrent som en pimpel, men med større bevegelser.

Se hvilke vann som inneholder abbor i Norge her.


Isfiske etter
Røye

I november og desember samles fisken for å gyte på såkalte varp. Skal du fiske røye på den tida av året, er du avhengig av å vite hvor varpene (og dermed fisken) befinner seg. Ellers i sesongen er oser, grunner og dypkanter verdt å prøve. Da er det også vanlig å fore hull på forhånd for å lokke til seg fisken.

Den klassiske redskapen til røya er selvfølgelig røyeblinken. Fisketeknikken er enkel: Du slipper blinken helt ned til bunnen, sveiver opp noen runder så blinken henger fritt. så gynger du rolig med stikka, gjør noen større utslag nå og da, og lar av og til blinken henge helt stille.

Les også: 5 tips til isfiske etter røye

Ellers kan det være lurt å ha med ei stikke med mormysjka også, gjerne litt tyngre utgaver som kan fiskes på dypere vann. Under fisket på varpene står fisken ofte nær bunnen, mens i mars og april kan røya ofte gå høyere i vannet.

Se hvilke vann som inneholder røye her.


Isfiske etter
Ørret

Aktiviteten hos ørreten kan være betydelig lavere enn om sommeren i mange vann, men ørreten lar seg like fullt fiske fra isen En del av ørreten som tas om vinteren er utgytt og lite egnet som mat.

Når det gjelder utstyr og metoder til isfiske etter ørret, vil jeg si at mormysjkaen er obligatorisk, i alle fall til insektspisende ørret. Gjerne tyngre utgaver som kan fiskes med tjukkere sene (0.16-0.20). Til større, fiskespisende ørret er balansepilk velegnet.

Les også: Slik fisker du storørreten på isen

Det er verdt å være klar over at ørreten kan gå høyt i vannet også om vinteren, særlig de store kan gjerne gå pelagisk på jakt etter byttefisk. Fisk gjerne av alle vannlag, og bruk god tid i hvert hull. Ørreten holder til ved grunner, dypkanter og områder med strøm i vannet, som oser, sund og ved odder og øyer.

Se hvilke vann som inneholder ørret her.

Da gjenstår det å ønske lykke til som isfisker.

Trenger du en kraftig hodelykt til isfisket, kan du lese testen av Fenix Hp35R HER.

Strossle

Du vil kanskje like dette også

6 kommentarer

Hvordan finne fisken på isen? - Fiskeavisen.no 16. januar 2021 - 14:48

[…] Ny innenfor isfiske? Les vår guide om innføring i isfiske […]

Svar
5 tips til isfiske etter røye - Fiskeavisen.no 19. mars 2021 - 17:05

[…] Lyst å lære mer om isfiske? Les med om innføring i isfiske her. […]

Svar
NM i Isfiske på Mjøsa til helgen - Fiskeavisen.no 7. desember 2022 - 21:01

[…] Vil du lære mer om isfiske? Sjekk ut vår guide i innføring i isfiske her. […]

Svar
Sikkerhet på isen - Hvordan unngå å falle igjennom isen på vinteren 7. desember 2022 - 21:03

[…] Vil du lære mer om isfiske? Sjekk ut vår guide om innføring i isfiske her. […]

Svar
Jakten på Storrøya i Indre Troms - Fiskeavisen.no 7. desember 2022 - 21:06

[…] Vil du lære mer om isfiske? Les vår guide om innføring i isfiske her. […]

Svar
Hvordan fiske lake på isen? - Fiskeavisen.no 7. desember 2022 - 21:16

[…] Vil du lære mer om isfiske? Les vår guide om innføring i isfiske her. […]

Svar

Legg inn en kommentar

[script_21]

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

This website uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. Aksepter Les mer

Privacy & Cookies Policy