Selv synes jeg sjøisen er litt som en barnelek fra barne bursdager der man fisket bak et laken og aldri viste hva man fikk. Her slipper du ned et snøre, så vet du aldri hva som biter på. Noe som gjør dette uhyrlig spennende for hele familien. Derfor tok jeg en liten prat med Albin Dal fra SFK Galskap om akkurat dette fiske.
Albin og resten av Galskap gjengen er noen ivrige artsfiskere som har fått veldig mye rart på isen og andre steder.
Utstyr:
Når du skal velge isfiske utstyr for sjøisen, så kan du faktisk finne frem det du har av barnestenger eller ta med deg haspel stanga du bruker på sommeren. Eller om du er en ivrig gjeddefisker på vinteren, så kan du bruke disse stengene.
Fiskene er gjerne større og sterkere i havet, så det er greit med utstyr som holder.
Sene: Fisken er som sagt tyngre, så her må du velge noe som holder.
Isbor: Har du et smalt borr, så kan det være lurt å borre flere hull rundt hverandre. Skal du kjøpe nytt borr kan det være lurt å gå får et 200mm eller større. (Husk jo bredere borr, jo tyngre å borre).
Albin hva er det du/dere synes er så fascinerende med å fiske på sjøisen?
Sjøisen er først og fremst fascinerende fordi det gir en unik mulighet til å komme i kontakt med mange forskjellige typer fiskearter. Gjerne arter det ikke er så lett å komme i kontakt med ellers. Sammenlignet med predatorfiske på ferskvannsisen hvor det kan være få napp og grålysning/skumring ofte er den beste tiden, så er sjøisen mer behagelig anlagt. Som regel ok med fisk å få, stor variasjon i arter og teknikker, og plassene er ofte lett tilgjengelige.
Det er viktig å huske på at sjøisen ofte ikke er like trygg som på ferskvann. Det er sjeldent at det legger seg stålis så derfor burde ikke ferdsel på is under 12-15 cm forekomme. Husk å ta forhånds regler rundt sikkerhet.
Du kan lese mere om sikkerhet på isen her: Sikkerhet på isen
Selv synes jeg sjøisen er litt som en barnelek fra barne bursdager der man fisket bak et laken og aldri viste hva man fikk. Er det slik for deg/dere også? Eller er agnet så målrettet at dere vet hva som kommer til å bite på?
Absolutt! Akkurat det som er så gøy! Man vet aldri hva spennende som dukker opp. Muligheten for virkelig varierte arter er tilstede. Allikevel går vi alltid ut med mål om spesifikke arter. Sjøisen er fin slik at man kan gå målrettet etter flere forskjellige arter samtidig.
Kan du fortelle oss hva det rareste du har fått eller hørt noen få på sjø isen? Det er veldig mange arter man kan få i sjøen, men vi har jo blitt enige å snakke litt om noen av dem.
I fjor ble det tatt en St. Petersfisk og i år en hvitflekket glatthai. Begge i Telemark. Ikke akkurat arter som dukker opp dagligdags. For folk flest er kanskje lysing, kolmule, rognkjeks, paddetorsk, laks og gråhai de mest uvanlige fangstene vi har fått på sjøisen

Albin Dal med en Lysing – Foto: Mathias Aldorf
*Hva slags fisk er dette?
Lysing
*Hvor er typiske plasser man kan få dem?
Fjorder med forholdsvis flat mudderbunn type 40m og dypere med tilgang til dypere vann utenfor kan ha potensiale til lysing. Løgnin, Eidangerfjorden, Voldsfjorden, Sandebukta er fjorder jeg har sett det har dukket opp lysing. Som oftest ganske små. Løgnin har det vel dukket opp eksemplarer på 5kg+.
*Hva må jeg fiske med?
Lysingen kan dukke opp litt hvor som helst i vannlaget, men oppholder seg som regel fra bunn til 20-30m over avhengig av dybde. Har selv opplevd at brodern fikk lysing 6m under isen og 5 min senere fikk jeg en rett over bunn. Aldri gått målrettet etter lysing på isen, men har noen tips om man vil øke sjansen. Lysing er en utpreget rovfisk så fiskeagn er å foretrekke. For å dekke et litt større område ville jeg kjørt flere opphengere med 1-2m mellomrom, selvlysende slange som attraktor og beskyttelse mot tenner og en spiss krok i enden agnet med makrell.

Thore Bergh med en laks på 5kg – Foto: Tyrone Pablo
*Hva slags fisk er dette?
Laks
*Hvor er typiske plasser man kan få dem?
Alle fjorder med lakseførende elver har potensial til laks på sjøisen. Etter gyting hender det at noe laks blir igjen i fjorden for å fete seg opp igjen. Leter opp passeringspunkter som sund, odder og grunntopper.
*Hva må jeg fiske med?
Laks er som regel bonus under sjøørretfiske. Her fisker jeg 1-6m under isen. Takkelet er enkelt. 0,5m fluor carbon med trebbelkrok i enden. Over fluor carbonen har jeg ca 2-10g kulesøkke avhengig av strøm og en gummiperle i mellom søkke og svirvel for å beskytte knuten. Som agn bruker jeg makrellstrimmel, brisling eller ansjos. Bruker baitrunner sneller slik at fisken skal merke minst mulig motstand når den tar agnet.

Dag Henrik Thorbjørnsen med en Rognkjeks – Foto: Daniel Andre Bjørndalen
*Hva slags fisk er dette?
Rognkjeks.
*Hvor er typiske plasser man kan få dem?
Dukker opp her og der i mer lukkete fjorder. F eks Bunnefjorden, Hallangspollen, Løgnin, Sandebukta osv. Søker ikke opp noen spesielle plasser. De har bare dukket opp under sjøørretfiske.
*Hva må jeg fiske med?
Akkurat samme som under sjøørret / laksefiske.

Daniel Andre Bjørndalen med en grå hai – Foto: Thore Bergh
*Hva slags fisk er dette?
Gråhai.
*Hvor er typiske plasser man kan få dem?
Før i år var det vel bare Sandebukta som hadde levert gråhai på isen. Støtt og stadig tas det gråhai under seifiske rundt Holmestrand og Drøbak. Vet ikke hva som er typisk plasser, men de vi har fått har dukket opp på 45m og dypere.
*Hva må jeg fiske med?
Makrell, ansjos og brisling har levert. Vi har nok ikke fått nok til å se noen klare mønster på metode. De har dukket opp både midt i vannlaget og rett over bunn. Kan være fordel å sette ut 1-2 stenger med hekle med et par meters mellomrom rundt midt i vannlaget og justere utover dagen og 1-2 stenger med hekle rett over bunn og litt over. Agnet med det du har tilgjengelig av fet fisk.

Bjørn Salte med dobbel paddetorsk – Foto: Lars Hellum
*Hva slags fisk er dette?
Paddetorsk
*Hvor er typiske plasser man kan få dem?
Paddetorsk liker seg i området med mye stein og huler den kan hjemme seg i. Typiske steinmoloer med dype hull. På isen blir det da å lete etter bratte vegger med kupert bunn. Fiske nærme veggen.
*Hva må jeg fiske med?
For å unngå å miste hele takkelet kan det være fordel med 1-2 kroks opphenger med tynnere sene ned til søkket slik at man kun mister det og ikke hele takkelet. Av agn har vi for det meste brukt kokt reke. Makrellstrimmel fungerer også. Gjerne om det er mye krabbe som tar agnet.
Tusen takk til SFK Galskap og ikke minst Albin Dal for hans tid til denne saken.
Ønsker du å følge denne gjengen nærmere så finner du dem på Facebook: Facebook.com/sfkgalskap/
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.