Hjem Leserinnlegg Meninger: Miljødirektoratet vil giftbehandle 12 vann på Østlandet

Meninger: Miljødirektoratet vil giftbehandle 12 vann på Østlandet

Av Redaksjonen

Ønsker å giftbehandle 12 vann med viktige stedegne, truede og kulturelle arter uten konsekvensutredning og alternative tiltak.

Skrevet av: Simen Blix Aaserud.

MENINGER
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Miljødirektoratet foreslår å behandle 12 vann på Østlandet med plantegiften rotenon for å bli kvitt den fremmede fiskearten solabbor. Ifølge deres egen utredning er dette viktig for å ta vare på naturmangfoldet, for å forhindre tapet av naturgoder for mennesker og for å være føre var. Likevel vil den foreslåtte rotenon-behandlingen fjerne alt av fiskearter i vannene og store deler av insektlivet, man kan da spørre seg; hvor egnet er egentlig denne behandlingen til å oppnå målet?
 

Motvirker sin egen hensikt.

Gjennom min jobb som sportsfiskeguide og oppsynsmann i to av disse vannene, har jeg ikke bare blitt veldig glad i disse vannene og naturen rundt, men fått en god kunnskap om naturmangfoldet rundt som vil gå tapt. Nedenfor følger fem grunner til hvorfor Miljødirektoratets (MD) vedtak motvirker sin egen hensikt, men også hva lokalmiljøet og naturmangfoldet mister om vedtaket gjennomføres:
1) I dammene på Nærsnes svømmer det en verdifull brunørretstamme, som sammen med stingsilda vandret inn i de lokale vassdragene etter siste istid. Når dammene ble anlagt på slutten av 1800-tallet i forbindelse med isdriften som foregikk i dammene vandret det ørret og stingsild inn hit. Ørretene ble raskt store og fete med stingsild som fórfisk. Begge arter har i dag en sterk og reproduserende bestand med gener fra urtiden og er til glede og rekreasjonsbruk i og utenfor lokalmiljøet. Ørret på godt og vel 3 kilo eksisterer i dammene den dag i dag.
 
2) Sjøørreten i Norge er hardt presset, både i Oslofjorden og ellers i landet. Det viktige økosystemet i disse to vannene bidrar til viktig reproduksjon av sjøørret i utløpsbekken. Denne bekken har faktisk i følge forskningsrapporter i forbindelse med kartlegging av sjøørretbekker i Oslofjorden økt sin produksjon sammenlignet med tidligere, som en av de få i Indre Oslofjord. Også Gjellumvannet som eventuelt står ovenfor en behandling har en viktig utløpselv for sjøørret laks(Åroselva). Det samme kan sies om Dregnsrudbekken som til syvende og sist blir til Askerelva.
 
3) Dammene er også utrolig viktige oppvekstområder for ål, som er kritisk truet og er rødlistet både i Norge og internasjonalt. Etter den nye revisjonen og publiseringen av rødelisten for 2022 ser man at det står enda dårligere til med denne ålen, og det understrekes at forskjellige inngrep i ålelokaliteter bør holdes på er absolutt minimun. I dammene på Nærsnes er det mengder av gulål i mange forskjellige årsklasser. Er det ikke litt merkelig å ikke nevne dette i rapporten? Dette må etter min mening være en essensiell del av vurderingen om man skal giftbehandle vannene eller ikke? Det er også ål i Gjellumvannet og mest sannsynlig i flere av de andre lokalitetene som står ovenfor en potensiell behandling.
 
4) For de som er opptatt av sportsfiske og tildels kultur, så har dammene på Nærsnes en sterk karpebestand som lever side om side med brunørret og ål. Karpe regnes som en fremmed art, men har frekventert norske farvann siden 1500-1600-tallet. I Nærsnesdammene har de levd i ca 100 år og ble satt ut som «rensefisk» under isdriften sine glansdager for å hindre gjenngroing av dammene slik at kun den reneste is kunne skjæres for eksport til blandt annet England. De er ikke bare viktige for sportsfiskere, men kan også sies å være en viktig del av norsk kulturhistorie.
 
5) I tillegg til fiskeartene i vannene kommer viktig bunndyr som hoppekreps ved siden av insekter og annet viktig for dette skjøre, komplekse økosystemet. Nyere forskning viser til at hoppekreps tåler rotenon særs dårlig og kan muligens blir totalutryddet fra en behandlet lokalitet. I tillegg til det store tapet av naturressurser og artsmangfoldet er det slik at MD ønsker at lokalbefolkningen skal betale for tiltaket selv over skatteseddelen. Dette til tross for at ifølge både deres egen rapport og med folk jeg har snakket med, være seg grunneiere, lokalpolitikere, lokalbefolkningen og sportsfiskere over en periode på over 10 år er helt i mot den potensielle behandlingen.
 
Rapporten forklarer dette med lokalbefolkningens manglende kunnskap om faren knyttet til solabbor, men kan det heller kanskje forklares med at befolkningen ikke ønsker å skade naturen i sitt nærområde og miste sine naturgoder, samt delaktig være med på å svekke allerede truede og rødelistede arter, spesielt når arten man skal fjerne ikke utgjør noen skade og skadeomfanget ved bruk av rotenon er betraktelig større?
 

På tide med andre tiltak.

Solabboren har vært i Norge i cirka 30 år, muligens enda lenger. På fremmedartslista er den rangert med lav risiko (LO) i forhold til påvirkning på økosystem, truede og stedegne arter og med begrenset invasjonspotensiale med tanke på klima og liten mulighet for egenspredning, siden så og si alle lokalitetene er lukkede systemer. For å fjerne solabboren er rotenon eneste foreslåtte tiltak og uten vurdering av hva som går tapt.
De vurdere kun denne saken under to scenarioer: Nullalternativ eller full utryddelse.
 
Nullalternativet er at ingenting blir gjort og det dannes her et skrekkeksempel på hvordan ting kan se ut om 50 år. I andre enden av skalaen er det full utryddelse, hvilket virker ut som den eneste løsningen MD(Miljødirektoratet) har på denne saken.
 
Dette fremstår for meg som svært merkelig. Det må da finnes et «50/50 alternativ»? Altså at man utfører andre tiltak, eventuelt behandler enkelte lokaliteter som ikke inneholder truede eller viktige stedegne arter, mens andre lokaliteter får slippe mot at det innføres alternative tiltak for å skåne økosystemet på best mulig måte? Det er ingen andre enn MD selv som sier at det enten er full utryddelse eller ingen tiltak i det hele tatt som er de eneste alternativene.
 
Prislappen på 3,3 millioner inkluderer heller ingen plan for reetableringen eller rehabilitering av de nærliggende økosystemene. Til sammenligning er det satt av 10 millioner til å «redde» Oslofjorden. Er det kanskje på tide å vurdere andre tiltak og at rotenonbehandling er en altfor drastisk løsning i alle disse 12 vannene?
 

Betyr ikke eget initiativ, arbeid og engasjement noe som helst?

Jeg har personlig kjøpt inn ruser og strandnøter for en betydelig sum med penger fra egen lomme, samt at jeg bruker all min fritid på utfiskende tiltak av solabbor med nevnte redskap. Jeg bedriver også en aktiv informasjonskampanje(skilting langs dammen, sprer budskapet både lokalt og nasjonalt om viktigheten med å ikke spre arter, arrangerer fiskedager for barn og unge med fokus på økosystem og fremmede arter osv.).
 
I tillegg har jeg over 10 års erfaring fra dammene, med en dyp forståelse av økosystemet og artene i disse dammene. Jeg har blant annet foretatt telling av sjøørretyngel, observert gytingen av brunørret hvert år, sett etter tegn til negative konsekvenser av solabbor, fått en forståelse av tettheten av gulål i dammene og så videre. Dette har jeg skrevet omfattende rapporter om og tilsendt MD. Dog uten et voldsomt engasjement fra deres side. Betyr virkelig ikke alt dette arbeidet noe som helst i denne saksprosessen?
 
 
 
Simen Blix Aaserud

Må klare å se dette fra flere vinkler.

Jeg håper MD kan møte seg selv i døra og ta en ny vurdering av denne saken. Det ville vært et gigantisk feilsteg å utføre en så omfattende behandling av disse 12 vannene. Denne saken føles mer som en prinsippsak mer enn noe annet. Er dette rettferdig ovenfor brukere av lokalmiljøets goder og ikke minst ovenfor de eksisterende artene i disse økosystemene som likevel ikke tar skade av at solabboren er der?
 
Slik det er å lese fra forskriftene så kreves det tungveiende grunner for å bruke rotenon. Dette blir rett og slett som å skyte spurv med kanon spør du meg og mange andre med meg.
Simen Blix Aaserud.
 

Strossle

Du vil kanskje like dette også

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

This website uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. Aksepter Les mer

Privacy & Cookies Policy