Hjem Fiske Opplev fantastisk røyefiske på Haugatjønna

Opplev fantastisk røyefiske på Haugatjønna

Av Daniel

Til helgen braker det løs på Brekken rett uten for Røros. Hundretalls av isfiskere samles på startstreken på lørdagen for å sette nye personlige rekorder på røye. Oppmøte har vært ekstremt bra de siste årene og kan vel kalle seg Norges største isfiskekonkurranse.
Her er det deltagere i alle aldre som ønsker å få kjenne storrøya i andre enden av pilkestanga. Konkurransen varer i kun 2 timer, så du har ikke all verdens tid til å lure den opp. Resten av året er vannet stengt for fiske, dette er vel grunnen til størrelsen på fisken. Stemningen på isen er langt fra det du opplever på andre isfiskekonkurranser. Her har de egne vakter som melder fra om fisken du får til en speaker, som leser det opp for alle på isen. Det er noe med gleden å høre andre som får kjemperøyer opp fra isen, så sitter du der å venter på at det skal bli din tur.

Jeg skrev litt om turen til Brekken tidligere som du kan lese her:  Isfiske etter fantastisk røye!
Anbefaler alle å ta turen om de har mulighet.

Konkurranse Lørdag (Haugatjønna)

Fra 13.00 – 15.00 Påmelding fra 10.30
Forhåndspåmelding kan være lurt: https://www.medlemsadmin.net/web/isfiskefestivalen/events


Konkurranse Søndag

Fra 12.30 – 15.00 Ørret (annet vann) påmelding på plassen fra kl 11.30

Kan også få mer info på deres Facebookside: https://www.facebook.com/isfiskefestival/

Kristoffer Tamnes har sendt oss hele historien til vannet og kan fortelle hvorfor Haugatjønna har blitt som det har blitt. Utrolig spennende lesing. Historien befinner seg nedenunder.

Vi setter stor pris på at Kristoffer Tamnes tok seg tid til dette.

Haugatjønna

Haugatjønna, eller Hauatjønna som den lokale uttalen egentlig er, har fått navnet sitt fra en av de nærmeste gårdene, Haugen. Tjønna er en dødisgrop uten hverken synlig ut- eller innløp. Tjønna ligger midt i sentrum av bygda Brekken i Røros kommune. Dersom noe kan kalles sentrum i en så liten bygd. Den er omkranset av et boligfelt og innmarka til de nærmest beliggende gårdene.

Tjønna lå i uminnelig tider fisketom og hadde nok mest nytte som blikkfang for brekkingene. Selv om den var fisketom, var den nok på ingen måte uten liv. Krepsdyr og plankton har nok hele tiden yret i vannet. Det er nettopp disse som gjør tjønna så berømt som fiskevann gjennom de siste hundre årene. I følge en lokal bygdebokforfatter ble det nærmest ved en tilfeldighet satt ut noen laker i tjønna. Mannen bak denne oppdagelsen skal ha vært Halvor Ingebriktsgård (f 1841) som satte noen få fisker fra en fangst som ble gjort i sjøen Hyllingen som også ligger i Brekken. Det viste seg at laken trivdes godt og at den vokste svært hurtig. I følge bygdeboken skal det også ha vært satt ørret i tjønna som også skal ha trivdes godt. Disse skal ha død ut brått, kanskje på grunn av oksygenmangel i vannet. Det har skjedd flere ganger i nyere tid også. Etter de første lakene og ørretene sin tid i Hauagtjønna, ble det satt sikyngel i tjønna. Dette ble gjort av fiskeriassistent Johan Stensaas. En mann som nærmest kan kalles en legende for fiskevannene i Røros området først på 1900-tallet. Siken som han satte i en rekke vann, er av ettertiden nærmest ansett som faunakriminalitet, men var i sin samtid kanskje redningen i matveien i et ellers karrig jordbruksområde. Uansett gjorde sikyngelen vei i vellingen og vokste noe helt fantastisk. Tjønna var den gang et sameie mellom alle gårdene i bygda og i 1905 var første gangen det ble organisert fiske i tjønna. Sameiet vedtok tidlig regler på hvordan fiske skulle organiseres og hvordan fangsten skulle fordeles. Utover første del av 1900-tallet ble det fisket jevnt. I ettertid kan det nærmest høres ut som om Haugatjønna fungerte som opprettsmærene gjør i dag. Det var bare å hente fisk. Det er rapporter på over 1000 sik i et notkast. Kanskje er dette en typisk fiskehistorie, men det fortelles også at fangstene ble lempet opp i veltvogner som ble dratt frem med hest. Ikke så rart at Haugatjønna ble kaldt “stabburet åt brekkingom” av folk fra bygdene omkring. Til store begivenheter som bryllup, dåp og konfirmasjon ble det hovedretten “hentet” fra tjønna.

Tjønna ble forvaltet av Brekken sameie helt frem til et jordskifte som trådte i kraft rundt 1975. Tjønna ble da lagt under grunneiersammenslutningen: Hydda og Hyllingsvassdraget fiskeområdet. Som fortsatt forvalter tjønna. Denne sammenslutningen består av 12 rettighetshavere som ellers har sitt fiske i Hylligsdalen. Utover 1970-tallet ble tjønna overbefolket av abbor og det ble gitt tillatelse til å rotenonbehandle tjønna. Etter det ble det satt røye, som fortsatt er det eneste fiskesorten i tjønna. Selv om tidene da hadde forandret seg mye fra de første notkastene ble det også utover 80-tallet fisket mye med not til matauk. Rundt 1990 ble det et problem med den tidligere nevnte oksygenmangelen og store mengder røye døde i løpet av vinteren i flere år. Tjønna ble så godt som fisketom igjen til det ble gjort forsøk pånytt med å sette ut røye i 2004. Og et nytt eventyr for Haugatjønna var under oppseiling.

Ideen til en isfiskekonkurranse på Haugatjønna kom som et samarbeid av en rettighetshaver og bygdas fotball-lag. Etter den siste vellykkede utsettingen av fisk syntes de at tjønna var for god til ikke å bli benyttet. Denne gangen som ellers, til bygdas beste. Første konkurranse ble arrangert i påska 2007, og komiteen var spent på om det ville komme gjester og om de i det hele tatt ville få fisk. Isfiske var tross alt en relativ ukjent geskjeft for fisken i Haugatjønna. Men tjønna og isfiskerne skulle knuse den bekymrede komiteens bekymringer totalt. For de om lag 150 påmeldte fikk i løpet av to timers fiske opp 155kg fisk. Snittvekta var på om lag 700gram. Den første vinneren av konkurransen var Kjell Rambekk som på sine 24 fisk endte med totalvekta 34kg. Etter denne braksuksessen ble det allerede samme kveld avgjort at dette skulle bli en årlig foreteelse.

Det er selvfølgelig mange som har gjort mye for isfiskefestivalen gjennom alle år. Grunneierne og fotballgruppa, men en person må nevnes spesielt: Harald Kvithyll. Mangeårig selger for Sølvkroken har i en årrekke stilt premier til konkurransen og ikke minst en fenomenal jobb for å markedsføre den. Alt uoppfordret og ubetalt. Uten han ville nok festivalen sett noe annerledes ut.

Fiskekonk oppsumert i tabellform.

Ant deltagereTotal vektAntall fiskSnitt vektStørst
2007182155kg2200,71825g
20084601521910.8
2009>675149,52140.71,75KG
20108603114140,81.8
20115411592690.61,78
201245027720.42,12KG
201357658,192150.31,68
20144001252810.4
2015541124,922100.6
2016450172,952070.81,68
Totalt51351434,562293  

Med noen usikkerheter i enkelte år

Bilde: Vinner 2016 – Tor Arne Tilrem

Undersøkelser og vitenskapelig publikasjoner der Haugatjønna er behandlet ulike vis

 

Hartvig Huitfeldt-Kaas 1913Fiskeribiologiske undersøkelser i vande i Trondhjemsamterne
Knut Dahl 1930A study on the supplies of fish food organisms in norwegian lakes
Braarud, Føyn og Gran 1928Biologiche untersuchungen in einingenseen des östlichen noregens Aug – Sept 1927
Hartvig Huitfeldt-Kaas 1934Haugatjernet
Jan Økland 1963En oversikt over bunndyrmengder I norske innsjøer og elver
Grytbakk 1969 – 1971Hydrografi og plankton i Haugatjern
Ausen 1969 – 1972Siken i Haugatjønna. Alder, vekst, bestandsstørrelse og avkastning
Jacobsen 1971 – 1972Næringsvaner hos sik i Haugatjern
Reinertsen, Jensen, Koksvik, Langeland, OlsenEffects of fish removal on the limnetic ecosystem of a eutophic lake. Mfl. ( 4 publ)

 

Strossle

Du vil kanskje like dette også

1 kommentar

Avsløres hemmeligheten i Haugatjønna nå? Alt kan tyde på det - Fiskeavisen.no 9. april 2017 - 21:16

[…] for dette ligger i Haugatjønnas historie. Går du inn på fiskeavisen.no kan historien Kristian Tamnes har skrevet leses […]

Svar

Legg inn en kommentar

[script_23]

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

This website uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. Aksepter Les mer

Privacy & Cookies Policy