Poff, så var sommeren over

Da vi kommer til Mai måned er det en del vann som er isfrie og vi må jo selvfølgelig prøve oss på ørreten. Og ørreten den er sulten, så det er mange fisker som blir dradd på land av 7 åringen denne sommeren.

Da vi kommer til Juni måned er vi i gang med jakten på sjøørreten igjen. Heller ikke nå er det mye å skryte av. Så jeg merker at motivasjonen til både meg og Malin er laber. Så vi fortsetter med ørretfiske når vi har mulighet, jeg merker fort at motivasjonen endrer seg når det blir en fisk eller to. Det spiller ingen rolle om det er små eller store fisker, så lenge det er fisk å få.

Jeg kjenner det og, skulle ønske at hun var klar til det. Så med litt blandede følelser drar jeg oppover med en kompis og kollega som er fra Trøndelag og jobber i Oslo. Han er mildt sagt klar for et eventyr i nord. Vi kommer opp til elva vi skal fiske i, for å oppdage at det er ekstremt lite vann. Men det er en liten elv vi skal fiske i, så det er lettere å se fisk, så vi krysser fingrene.

Dette var noe helt annet en å fiske laks i en stor elv.

Vi får etterhvert noen fisker på land, men vi mister mange på grunn av lite vann og mange steiner, men alt i alt en kjempefin tur. Da vi er på tur hjem igjen kjenner jeg at jeg gleder meg til å dra på fisketur med Malin igjen. Men først er det sydentur som skal gjennomføres…

Så det blir nok noen flere turer hit, før vi legger bort stanga og venter på at isfiske sesongen starter.