Sommerens laksesesong har som alltid gått så alt for fort. Til tross for at jeg har vært i Namsen omkring 2 måneder, hvor jeg har fisket så godt som hver eneste dag, føler jeg meg veldig sulten på mer. Men slik er det vel for de fleste av oss som er bitt av denne galskapen. Vi får aldri nokk! Nå venter 9 svært lange måneder med lengsel etter at det skal bli 1 juni igjen… 🙁
Skrevet av: Helge Storihle – Fiskekameratene.com
Jeg får trøste meg med at i alle fall 1 tur for Tarpon fiske i Costa Rica er planlagt, så får vi se om det kanskje også kan bli noen flere turer før neste laksesesong 🙂
Siste turen i Namsen for min del var fra midten av juli til 10 august. Perioden var preget av svært dårlig fiske og dårlig vær. Altså for mye sol og for lite regn 🙂
Forresten morsomt dette med hva folk definerer som godt vær, tenkte da på oss laksefiskere kontra ”vanlige” folk. Om sommeren snakker folk mye om vær og hvor dårlig det har vært. For lite sol, for kalt og for mye regn sier de fleste, mens vi fiskere klager vår nød over for lite regn, for mye sol osv.
Her om dagen så jeg et innlegg på FB fra en av mine fiskevenner fra Grong. Der hadde han lagt ut en video av kraftig regnvær, filmet gjennom bilvinduet på tur hjem fra jobb. Han skriver; når du skal ha 2 uker ferie og det er dette været som møter deg på tur hjem 🙂 Den følelsen 🙂 Man behøver ikke å vite hvem dette er for å forstå at han er fisker 🙂
Vannføringen i Namsen har var egentlig ganske bra hele perioden jeg var der, til å være på sensommeren. Dette skyldes fremdeles de enorme snømengdene som var i fjellet. Elva gikk på omkring 150 kubik, noe som er ca det dobbelte av hva som er normalt på denne tiden. Dermed burde det vært gode muligheter til å ta fisk, men dette viste seg å være omtrent umulig. Jeg hadde utallige samtaler med andre fiskere som også klødde seg i hode og ikke forsto noe av dette. Vi så jo mye fisk på elva og viste dermed at den var der. Den store forskjellen fra tidligere år er jo som nevnt den høye vannføringen. Kanskje det faktisk er bra for fisket at elva går på minstevannføring en periode, slik at laksen får det litt trangere om plassen og blir mer hissig av det???
I denne perioden jeg var i Namsen var det i all hovedsak stabil vannføring og vannet ble etter hvert krystallklart. Dette er selvfølgelig langt fra ideelt og jeg håpet derfor på kraftig regn. YR ble sjekket kontinuerlig og i følge dem var det til stadighet så regnet skulle komme noen dager frem i tid, men dagen før det meldte regnværet skulle komme så var det som regel fjernet til min store frustrasjon 🙁
Et par regnskyll ble det da omsider. Etter det første gikk elva opp i 350kubik og fikk fin farge. Jeg hadde ingen gjester å ro på denne dagen og hadde dermed muligheten til singleharling hele dagen 🙂 Jeg leide en båt på valdet Oppdal/Ristad, hvor det også var 2 andre båter ute og fisket. Når jeg dro ut var jeg overbevist om at jeg skulle få oppleve skikkelig bonanza fiske. Normalt pleier det å være en svært enkel sak på fylle kvota på slike dager. Slik ble det derimot ikke, selv om det ble en helt ok dag for min del. Det ble 12 – 14 timer med fiske hvor det beit på ca et par fisker i timen jevnt gjennom hele dagen. Som tidligere i år var det så de fleste bare så vidt var borti eller dro ut noen meter med line før de slapp. Noen SØ med fin størrelse ble med hele veien inn, samt en laks på 5kg. Riktignok hadde jeg på en som jeg med sikkerhet kan si var noe større og som jeg fikk en brukbar kamp med, men dette skilte lag med wobbleren på et av flere høye hopp. Uansett en flott opplevelse 🙂
Det meste av fisken jeg var i kontakt med var på mitt hemmelige våpen ”Lassewobbleren”. Denne har svært mange laks på samvittigheten og alle på sensommeren 🙂 Ingen av de 2 andre båtene på valdet fikk fisk denne dagen, faktisk hadde de knapt vært i kontakt med fisk. Dette syntes jeg understreker viktigheten av å treffe rett på hva du skal henge i enden av snøret. Ikke det har noen fasit på dette, men jeg traff i alle fall på valget denne dagen 🙂
Et par dager senere kom det på nytt litt regn og elva gikk fra ca 150 til i overkant av 250 kubik. Troa var igjen på topp og jeg drar på nytt til Oppdal/Ristad valdet.
Denne dagen var det veldig dødt og før lunsj ble det kun en smålaks (på ”Lassewobbleren”). Dette var faktisk eneste jeg var i kontakt med. Etter lunsj fisket jeg omkring 7-8 timer sammenhengende og var knapt i kontakt med laks før langt inn i skumringen.
Dro da helt i toppen av valdet hvor hovedstrømmen i elva skifter side og hvor det er både litt grunt og striere strøm i midten av elva. Jeg var knapt kommet meg ut til midten av elva før det beit på en fisk. Det var ikke noen stor fisk, så jeg tar den inn fra båten mens jeg driver nedover. Resultatet var en smålaks på rett i underkant av 2 kg.
Jeg fikk satt ut igjen stengene og rodde meg opp til samme sted. På nytt smalt det i stanga før jeg var kommet meg til midten av elva, men denne slapp. Etter å ha krysset elva og er i ferd med å svinge båten i andre retningen går det på en laks igjen. Denne beit som det ofte gjør på stanga i yttersvingen og går oppover elva før jeg rekker å gjøre noe som helst. Dermed går det som det må gå, den hekter seg i lina til stanga på motsatt side. Jeg frigjør bremsen på denne stanga mens jeg begynner å fighte laksen fra båten. Det er bra fart i laksen og når den gjør noen utras så skriker det selvfølgelig i begge snellene 🙂
Etter hvert så roer fisken seg noe og jeg kan se ei ”tugge” med wobbler og sene som sitter godt surret fast i lina med laksen og nermer seg stangtuppen når jeg sveiver inn. Jeg må derfor stå i båten, mens jeg diver nedover elva for å prøve å løse opp i dette. Det begynner som nevnt å bli mørkt og dermed umulig å få løst opp i. Jeg må derfor ty til kniven. Da er det om å gjøre å kutte rette sena 🙂 Siden dette er en stor klump av sene må jeg kutte flere steder rundt lina med fisken. Dette skal jeg love dere at ikke var lett med en sprellende laks i enden av snøret. Jeg var livredd for å kutte feil snøret. Ikke først og fremt fordi dette ville bety at jeg mistet laksen, men fordi jeg ville miste en av mine aller kjærste eiendeler, nemlig Lassewobbleren. Det er nemlig ikke slik at det bare er å få laget en ny, fordi dette er ekte håndtværk og er dermed unik.
Jeg klarte omsider å få løst opp i kaoset og selv om jeg ikke fikk fjernet hele sene tugga så fikk jeg i alle fall den til å gli løst på hovedlina, slik at jeg kunne fortsette å fighte fisken. Med denne historien så forventer dere sikkert at det er en svær laks som etter hvert ble landet, men det er det ikke 🙂 Laksen ble riktignok landet og veide 4,8kg.
Dette er et eksempel på hva som kan skje når du driver med denne singleharlingen og som gjør det så utfordrende og gøy. I blant fult kaos 🙂
Etter denne dagen var det tilbake til ”normalen” med svært lite bitevillig fisk. Og 10 august var det ingen vei utenom, jeg måtte hjem. Og typisk nok så kom det virkelig tunge regnet omtrent i det jeg satt meg i bilen for å dra 🙁
I perioden 14 til i dag den 22 august har de hatt 3 skikkelige flomtopper. Den største av de var elva helt oppe i 950 kubik, mens etter de 2 andre ga det vannføring på ca 600 kubik.
Jeg har det riktignok bra her på Gjøvik, men når du har gått store deler av både Juli og August å ventet på disse forholdene uten å fått dem så må jeg nok innrømme at jeg kunne tenkt meg å vært til stede i Namsen disse dagene…
Neste år får jeg tro jeg treffer litt bedre med dette juli og august fisket 🙂
Tenkte jeg til slutt skulle skrive kort om hva som har vært de virkelige godwobblerne/fargene i år for min del.
Øverst til venstre orange/gull Eraas 90mm var den absolutte favoritten de første dagene i juni. Vannet var kaldt og farget. Wobbleren går i all hovedsak rett frem uten noe søk, men rister godt på rumpa. Største på denne ble på 10,2kg, men ga utover dette mye aktivitet.
Midten venstre en grønn/gul Eraas 90mm. Typisk godfarge på kald elv og ga sommerens største laks for min del på 16,4kg. For øvrig en god del aktivitet på denne wobbleren og ble brukt helt i starten av sesongen når elva var på det kaldeste. Justert på samme måte som den over.
Nederst venstre en BeWa Tiger 85mm. Dette var i år som de foregående årene den aller beste allrounder´n. Fisker godt i både varmt og kaldt vann, i farget eller klart vann osv. Justert med noe søk, altså slik at den ikke går rett frem. Var vel den wobbleren som ga flest laks om jeg husker rett, med den største på 10,6kg
Øverst høyre en gul/grønn Murto M90. Når jeg begynte å samle på wobblere var dette den wobbleren som var øverst på ønskelista mi, men siden Petri ikke har produsert wobblere på en del år så har jeg ikke klart å få tak i noen før i år. Egenskapene til wobbleren sto til forventningene 🙂 Disse har noe søk og en gange som er litt anneledes enn alt annet jeg har. Hadde mye aktivitet på denne. Største på 14,4kg, samt mistet i alle fall en i samme størresleorden, som stakk av med wobbleren. Heldigvis sendte Petri meg et par nye siden han har startet så smått å produsere igjen 🙂
Midten høyre en rød Murto i samme størrelse og gange som den grønn/gule. Dette har vært den absolutte favoritten på skikkelig brun eller godt farget elv. Tidvis vært i en helt egen klasse i forhold til andre wobblere som den har vært ute med samtidig. Største på denne var på 11,2kg, men hadde på en som var betydelig større hvor selve kroken (Kamazan) knakk.
Nederst høyre den omtalte Lassewobbleren. En BeWa 80mm med brun rygg, kobberfolie i siden og en mørk rødfarge i buken. Grunnen til at denne er så verdifull for meg er at dette er den wobbleren jeg har som har gitt meg flest laks de siste årene. Denne ble laget helt i starten av Benny´s kariere somwobbelmaker og har i tillegg til et øye (for sena) som er noe lengre enn på de nye, en buk krok som sitter betydelig lengre frem enn på de som produseres nå. Dette gir en helt spesiell gange. En gange som kan beskrives som litt lat, altså ikke så kraftig risting på rumpa, men bikker fra en side til den annen i tillegg til at den har en del søk. Denne merker du knapt i stangtuppen at den svømmer. I tillegg har den kobberfarge på folien i motsetning til dagens utgaver som har gull. Uansett så er det denne som er har stått for rundt 80% av fiskene jeg har hatt på eller tatt i august måned. Fisker normalt sett best når vanntempraturen er 12-14 grader eller mer, gjerne med litt farget vann.
På denne lista burde selvfølgelig en rødhuggu BeWa 85mm vært med siden det var en av de virkelig gode så lenge jeg hadde den, men dessverre har denne wobbleren fått ny eier. En stor laks som sikkert fremdeles har den hengende i munnvika 🙁
Tar med et bilde til av wobblere som de jeg anser som årets beste. I tillegg til de nevnte så er det 2 stk Kortto K8 ( den gulrompa Kortoen med røde prikker bur kanskje vært med på lista over de aller beste da den har gitt veldig mye action, til tross for kun 2 landa laks), 1 stk BeWa 65mm, 1 stk RR 60mm og en Vaksi. Ikke alle disse har gitt så mye fangst, men har i alle fall fristet mange laks til å bite på 🙂
Så da gjenstår det bare å takke for i år kjære Namsen. Selv om sensommeren ikke ble det helt store for min del, så har “elvenes dronning” sjenket meg med unormalt mange flotte opplevelser denne sommeren, da spesielt i starten av sesongen 🙂 Opplevelser som jeg kan drømme meg tilbake til når lengselen blir for stor. På gjensyn!
Mens en del av dere andre får ta dere av innspurten i lakseelvene rundt om i det ganske land får jeg sitte forran bindestikka og forberede meg til Tarpon fiske 🙂
Tight lines!
Helge
