Det var lørdag, det var vår og fuglene kvitret utenfor. Nei. Jeg bor jo i byen, så det var nok pipinga fra usmurte barnevognhjul som triller ned rullestolrampa utenfor.
Uansett så var det fiskedag! I utgangspunktet skulle jeg ha med en kompis til Vorma, men han hadde ikke latt høre fra seg på et par dager så det var å anse som kansellert. På freddan hadde jeg fått nyss i en liten elv et annet sted på det usentrale østlandet hvor det visstnok skulle være bitevillig ørret. Jeg pakket nymfestanga og hoppet i bilen.
Det ble rapportert om bitevillig ørret
Etter en liten kjøretur var jeg fremme. Det var krattete og jævlig, men jeg hadde trua som vanlig. Jeg hoppet i vadebenklærne, rigget nymfestanga med den nye Danielsson Midge snella, spente på meg den nye (brukte) SIMMS hip packen og tusla nedover elva.
Og der må jeg inn på en liten digresjon. Jeg brukte en SIMMS chestpack i hele fjor, men opplever at den blir for liten. Jeg får ikke mer enn tre Tacky fluebokser oppi, og det blir hengende mye stash på utsiden som fort henger seg opp i kvist og kvast. For ikke å snakke om når det blir lok med en lang 7x fortom med tippet som tvinner seg rundt drydip, nipper og forcepsen, eller rundt tippetholderen på andre siden. Jeg tenkte derfor at det ville være greit med en litt større anretning til å ha stashet i. Især om det er mulighet for litt forskjellig fiske. Da blir det mye med tre nymfebokser, to med streamere og fem-seks bokser med tørrfluer. Da blir det trangt i både sekken og chestpacken. Så jeg har fylt opp denne rumpetaske med diverse utstyr, og er ganske fornøyd. I tillegg til alt brukerutstyret for både tørt og vått fikk jeg både nymfeboksene, matpakka, to Clausthaler Indian Pale Lager (mmmmmmm) og matpakka oppi. Tanken bak det var at jeg kunne vri den rundt når jeg står i elven og trenger noe, men fordi den blir så tung må den strammes godt rundt livet, noe som fører til at det ikke er noe særlig å vri rundt. Den blir da gjerne liggende igjen langs elvekanten, noe som er dritt når det skal settes på tippet eller bytte flue. Jeg har etter mye hetsing fra Eirik begynt å vurdere vest i tillegg. Hva synes folk? Hva bruker dere og hvorfor? Uansett; en anelse baktung tusla jeg nedover elva.
Hip pack spekka med brukerutstyr
Elva var stri med smeltevann. Jeg hadde jo ikke vært der før, så det var bare å fiske seg nedover i de lommene og kulpene som så fine ut. Jeg begynte med en Red Tag som anker og en sort og rød Buzzer som dropper. Jeg oppdaget fort at elven var mye grunnere enn jeg hadde rigget opp til og mistet Red Tag-en på første “kastet”. Jeg justerte lengden fra indikatoren, eller sighteren som det heter på internasjonalt, og tuslet litt nedover. Der fant jeg en finfin kulp. Jeg begynte nederst i kulpen og hadde ikke latt nymfene dra seg nedover mer enn et par gnager før det beit. Jeg trodde først det var bånn, men så så jeg det blinket like under vannflaten. Fisken rulla rundt og ble borte. Det var synd at den slapp, men jeg hadde vært i kontakt med fisk! Og det var lenge siden. Det var vel ikke langt unna at pulsklokka smelta, for hei og hå jeg var ståka. Synd jeg ikke hadde fyrverkeri i rumpetaska. Etter noen dype pust og et par “serenity now” var det bare å fortsette.
Det var ikke mange dragene over kulpen med nymfene før det beit igjen. Og denne gangen gikk den i håven! En tass på ca 200 facebookgram. Jeg tror jeg greide å beherske meg og ikke skrike som en 14 år gammel jente på Justin Bieber konsert, men i lykkerusen og maset fra en Garminklokke som gav meg streng beskjed om å roe meg ned, så er det litt usikkert hva som glapp ut av meg. Nevnte jeg at jeg fikk fisk? Etter en keitete fotoseanse med en lite poseringsvillig fisk og en følelsesladet avskjedsseanse, var det på tide å feire med en kald øl på elvebredden. Sesongen hadde for alvor begynt. Livet var herlig, skuldrene senket og det var bare å ta det med ro. Etter to slurker av ølen klarte jeg ikke å sitte stille lenger. Det kunne jo være at resten av familien til den nye bestevennen jeg antageligvis ikke kom til å se igjen sto og lurte på om det kom flere Red Tags rennende nedover. Jeg bestemte meg for å ikke skuffe dem. Etter å ha presentert nymfer “eurostyle” over hele kulpen hogg det jaggu meg på en tass til. Dette var tydeligvis lillebroren til kompisen min. Den sprella så fælt i overflata at jeg ikke rakk å få den i håven før den falt av og ble borte i det kalde smeltevannet. Det er prisen man iblandt må betale for å bruke mothaksløse kroker. Men jeg hadde hatt kontakt med tre fisk og fått opp en på kort tid. Dette var ikke noe annet enn topp.
En ørret i håven er bedre enn 100 i elva
Da dukket Vidar opp. Han var lokalkjent i området. Etter å ha nikket anerkjennende til historien om de bitevillige ørretene ble han så fiskesugen at han foreslo å dra litt nedover for å fiske oss opp igjen. Jeg synes det hørtes ut som en god idè og ble med den fremmede mannen inn i kassebilen hans. Kanskje ikke så lurt, men han snakket om gode fiskeplasser. Jeg var som hypnotisert.
Vidar hoppet i vadebuksene og dro med seg stang med god gammeldags nymferigg med indikator og to nymfer samt en streamerstang. Han hadde fått en fin Ørret dagen før på en Sculpin. Vi fisket litt, kjørte litt, fisket litt, festet noen nymfer i krattet og fisket mer. Elva var fin, Vidar var hyggelig, praten gikk lett, solen skinte og krattet var irriterende. Vidar fikk lurt opp tre tasser på nymfer og streamer, og jeg fikk opp en til. Det sto tre – tre, noe vi sa oss strålende fornøyd med. Vidar kjørte meg opp til bilen, jeg takket høflig for turen og god guiding. Så var det bare å vrenge av seg vaderne og hoppe i bilen for å ta noen skrytetelefoner på vei hjem.
_-bård-_
