I tvil om du har fått en villaks, oppdrettslaks eller sjøørret? Frykt ikke.

Havforskningsinstituttet – Forfatter: Erlend Astad Lorentzen

Følg HI`s raske guide!

– For enkle tilfeller holder det med et raskt blikk på plakaten. Men verden er ikke alltid svart/hvit, sier Monica Solberg, prosjektleder for IdentiFisk.

Plakat: Slik ser du forskjell

 

Last ned PDF her, om du vil printe den ut for å henge opp i gapahuken eller stappe i fiskeveska.

Gjellelokk er luretrekk

– For tvilstilfeller lenker vi derfor til et rikt arkiv med bilder og forklaringer av både typiske og utypiske trekk, sier hun.

Mange tror for eksempel at et forkortet gjellelokk er et godt trekk for å kjenne igjen oppdrettslaks. Men dette kan lett feiltolkes.

Flergangsgytere kan ha avrundet hale

– Om man legger en fisk på siden, vil hodet ofte vippe noe ned, som kan gi inntrykk av et kort gjellelokk. I tillegg ses det sjelden hos oppdrettslaks nå til dags, og det kan også forekomme hos villfisk, sier Solberg.

Også flergangsgytere, som er svært viktige for bestanden, blir ofte feilvurdert som oppdrettslaks. Det er fordi de gjerne har slitte og mer avrundede finner.

Med andre ord er det mange fallgruver. Gå hele skolen her!

KI-analyse er live hos Elveguiden

Veilederen er del av prosjektet IdentiFisk, finansiert av FHF (se faktaboks).

I prosjektet har forskerne også trent opp kunstig intelligens til å identifisere laksefiskene.

Denne er nå tilgjengelig som betaversjon hos Elveguiden (Laksebørsen).

Finner hender og trøyer

Ansvarlig forsker Tonje Knutsen Sørdalen sier modellen er et godt utgangspunkt, men langt fra sikker i dagens versjon.

– Vi ser at maskinsynet har lært å se på prikkmønstre, men også at den kan finne på å fokusere på ting i bildene som ikke handler om biologi, sier hun.

– Hvis en laks holdes skånsomt i vannflaten, er det gjerne et tegn på at det er en villaks. Hvis den derimot ligger på en slaktebenk, kan det tale for at det er en oppdrettslaks. Dette er noe vi ønsker å avlære modellen i videre arbeid.

Vil gjerne utvikle modellene videre

Forskerne ønsker å spisse KI-modellene for å gjøre dem med pålitelige, med fokus på bare biologi.

De ønsker seg også mer bildemateriale å trene den på.

– Det er heldigvis stadig færre rømlinger i elvene. Samtidig skulle vi gjerne hatt flere bilder, spesielt av oppdrettslaks tatt i elv, sier Sørdalen.

(Les også: Lite rømt fisk på gyteplassane i fjor)

Treningsbildene kommer fra det Nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks i vassdrag, HI sin fiskefelle i Etne, fiskefellen i Driva og fritidsfiskernes egne bilder i Elveguiden.

Annonse