Det var lørdag kveld. Sunniva lå på sofaen oppe med betennelse i en melkekanal eller noe og jeg var dypt konsentrert om å ødelegge en kokainfabrikk i Bolivia, da det sa pling i telefonen min. Det var Thorbjørn som lurte på om jeg ville være med å fiske på søndag. Med en litt negativ holdning til sjøørret som aldri vil bite på flua mi, til å stå opp tidlig og fiske når det er for kaldt, dro jeg litt på det og lurte på når han tenkte å dra nedover. Jeg fikk svar at han tenkte seg avgårde i tidraget. Etter en titt på pent.no som forsikret meg om at det skulle være fem varmegrader og sol og en godkjennelse fra min febersyke samboer, sa jeg ja.
Jeg forsatte å legge kjepper i hjulene på det Bolivianske kokainkartellet mens det sakte seg innover meg at jeg skulle på fisketur dagen etter. Var utstyret på plass? Var ikke den #6 glasslina litt stiv i kulda? Hadde jeg ikke en ny intermediateline liggende? Jeg byttet fra Ghost Recon til Soundcloud på x-boxen for å få litt “finnefremfiskeutstyrmusikk”. Jeg hadde heldigvis god kontroll i rotet etter flyttingen og fant frem en tom snelle og en MKB control intermediate line i #6 jeg hadde fått av StreamstixTorgeir. Det ble en braided loop i snelleenden og en løkke med krympestrømpe i andre. Helt topp. Jeg ble ganske ståka av å sitte og holde på med fiskeutstyret igjen. Det var lenge siden sist. Jeg løp opp i garasjen og fant frem sjøørretbagen. Alt var på plass. Ikke lenge etterpå var jeg ferdig pakka med tre stenger,fire sneller, fluebokser, fortommer tippet, vadebukse, vadejakke, linekurv og vadestav (som enda ikke har vært i bruk)
Klokken ringte 09:00. Det er blank løgn å si at jeg spratt opp, men jeg snooza ihvertfall ikke. Rett på kjøkkenet for å sette på kaffen og så få på meg noen klær og pusse tenner. Kaffe i termosen og i turkoppen. Ut med bikkjene. Ta med matboksen fra kjøleskapet og komme seg i bilen. Klokken 09:34 var jeg ute av garasjen. Solen var på vei opp og det var seks blå i distriktsnorge.
På vei til fisketur
På vei nedover til hovedstaden fikk jeg en gnagende mistanke om at jeg hadde glemt snellene mine. La jeg dem i bagen, eller ligger de igjen nede på armlenet på sofaen? Jeg stoppet på Circle-K på Skedsmokorset for å sjekke snellebeholdningen, fylle bensin og kaffe. Snellene var med.
Cirka kvart over ti sto jeg utenfor hos Thorbjørn på Carl Berner. Han var klar og vi satte kursen mot Hvaler.
Samtalen i bilen gikk vel hovedsakelig i fisking, felles bekjente og ukjente. Tiden gikk fort og brått var vi fremme. Det var seks varmegrader, sol og nærmest vindstille, ihvertfall der vi parkerte. På med vadebuksene og rigge stang. Jeg ville begynne med den nye Streamstix Oceanborne #6 stanga med synk 3.
Da vi nærmet oss vannet viste det seg at det blåste en god del mer enn tidligere antatt. Ganske mye faktisk. Men med freidig mot stelte vi oss på strategisk utvalgte plasser og startet å kaste. Thorbjørn med en rosa reke og jeg med en vaskebjørn.
Det var fint på Hvaler
Med min frekvensrate på å få sjøørret så er jeg litt usikker på hvor mye jeg trodde på å få fisk. Det var jo ikke sånn at jeg ikke hadde trua, men det var ikke som når jeg selvsikkert sniker meg ut på flytemyra etter vakende ørret. Men det var uansett digg å komme seg ut med stanga, høre bølgeskvulp og prate om fisking med en kompis. Dette hadde jeg savnet.
Vi kastet og flyttet oss, kastet og flyttet oss. Thorbjørn var høflig guide og ga villig bort de beste plassene til meg. Det hjalp ikke stort. Jeg fikk bare tang. Jeg rigga Streamstix Seatroutseekeren i #6 og satte på snella med den nye intermediatelina. Kanskje jeg ville få noe mindre tare på flua? Umiddelbart kjente jeg at dette var topp. Fisken var ikke like imponert og glimret med sitt fravær.
Fisk i håven
Vi tok pause nummer to ved et lite sund. Solen var i ferd med å nærme seg horisonten og vi var i le for vinden. Thorbjørn tok frem kameraet og begynte å ta bilder i det fine lyset mens jeg startet å kaste igjen. Ingen av oss hadde hatt et lugg i flua enda. Da fotoseansen var over og fotografen var tilbake i fiskemodus tok det ikke lang tid før han dro inn en liten sjøørret. Topp. Endelig hadde vi funnet fisken. Thorbjørn vekslet over til kameramodus igjen og jeg snek meg litt innover. Nærmere der han fikk fisk. Etter en del kast var det noe som var på. Endelig. Men det var litt lite fart i det som hadde bitt på. Det må være karnevalsesong, for opp kom noe som så mistenkelig ut som en flyndre. Nuvel. Litt skuffet, men med fiskelukt på hendene fortsatte jeg å kaste.
Denne sjøørreten så litt rar ut
Solen gikk ned og vi fisket oss tilbake til utgangspunktet. Vi fikk begge noen små lyr, men det ble med det. Det var en nydelig fullmåne og Thorbjørn vekslet brått over til å være fotograf igjen. Etter en stund var det på tide å famle seg over fjellet tilbake til bilen i måneskinnet.
En tur med lite fisk, men det var som alltid deilig å komme seg ut med fiskestanga med en likesinnet. Jeg har ikke gitt opp sjøørreten helt enda…
