Fisken på bildet var den første vi fikk, fisken som sveives opp i bakgrunnen, den andre. Deretter skjedde dette: En sei på kanskje en kilo nappet i stanga til Herman (bildet), det er tungt nok det for en niåring. Etter et strevsomt minutt ble det plutselig dobbelt så tungt! Nå var det én sei på opphengeren og én sei på pilken! Herman strevde. Etter enda et minutt gikk plutselig stanga i ring og truet med å skvette ut av hendene på gutten. Dette var en fisk som mente alvor. En torsk på sju kilo hadde gapt over seien som satt på pilken! Nå var det tre fisker der nede i dypet. Etter en kraftanstrengelse og litt hjelp fikk Herman fiskene ombord. Tre fisker på to kroker! Jubelen stod i taket. Som om ikke dette var nok, gjorde torsken et krumspring idet pappa skulle ta ut kroken. Kroken satte seg dypt og fint inn i hånda til pappa og Herman hadde fått enda en tosk på stanga. Denne siste på nærmere 90 kilo. Neste stopp ble legevakta. På Sørlandet har de sett menneskefiskere før, så krok og legeme ble skilt fra hverandre etter alle kunstens regler, før vi kunne reise hjem til farmor og veie og rense og høste begeistring og litt moderlig omsorg. Alle var enige om at det hadde vært en minnerik tur.
Kinderegg
1
forrige innlegg