Ny mistanke om alvorlig laksesykdom i Gaula og Orkla

Laks med UDN
Laks fra elva Orkla med UDN-relaterte hudforandringer i hodet, med vevsdød (nekroser) og en tydelig randsone mellom sykt og frisk vev. I tillegg har fisken saprolegniainfeksjon. Foto: Åse Helen Garseth, Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet har for første gang mistanke om at hudsykdommen ulcerativ dermal nekrose (UDN) har rammet villaks i de trønderske storlakselvene Gaula og Orkla. Dersom mistanken blir bekreftet, kan det få betydning for laksebestandene i flere år framover.

Mistanken er avdekket under undersøkelser av syk laks fra de to elvene. Ifølge Veterinærinstituttet er dette første gang sykdommen mistenkes i Trøndelag. Mattilsynet er varslet om funnene.

UDN er en alvorlig hudsykdom som angriper gytemoden laks og sjøørret. Sykdommen gir vevsdød og åpne sår, som raskt blir infisert av eggsporesoppen Saprolegnia parasitica. Denne sekundærinfeksjonen kan gjøre sykdomsforløpet langt mer alvorlig og i mange tilfeller dødelig fordi fisken mister evnen til å opprettholde normal væske- og saltbalanse. Den underliggende årsaken til UDN er fortsatt ukjent.

Kan påvirke bestandene over flere år

Erfaringer fra tidligere utbrudd viser at UDN kan bli værende i et vassdrag i tre til fire år – og enkelte ganger enda lenger – før sykdommen forsvinner igjen. Kraftige utbrudd kan redusere gytebestanden betydelig og dermed få konsekvenser for laksebestandene i flere sesonger.

Veterinærinstituttet peker på at sykdommen tidligere er registrert i enkelte vassdrag rundt Oslofjorden, og senest hos brunørret i Mjøsa i 2025. Mistanken i Gaula og Orkla representerer derfor en ny geografisk utvikling.

Bygger videre på fjorårets sykdomsutbrudd

Høsten 2025 ble Gaula og flere andre trønderske elver rammet av omfattende utbrudd av saprolegniose. Veterinærinstituttet forventet allerede den gang at sykdomsproblemer kunne vedvare i de berørte elvene også i etterfølgende år. De nye undersøkelsene viser at laks fra både Gaula og Orkla hadde saprolegniainfeksjon, men at de tidligste skadene først og fremst satt på snute, hode og finner – et sykdomsbilde som har gitt mistanke om UDN.

Seniorforsker og fagansvarlig for villfiskhelse ved Veterinærinstituttet, Åse Helen Garseth, understreker at tidlig prøvetaking er avgjørende for å kunne stille riktig diagnose, og peker på at samarbeidet med elveeierlagene har gjort det mulig å undersøke fisk tidlig i sykdomsforløpet.

Ber publikum varsle

Veterinærinstituttet oppfordrer fiskere og andre som oppdager syk eller død villfisk til å melde fra umiddelbart. Varsling til instituttet oppfyller den lovpålagte meldeplikten, og det er ikke nødvendig å varsle Mattilsynet i tillegg.

Les mer og meld fra via Syk villfisk-portalen.

Annonse