«Alminnelige» røyer en sommernatt i Finnmark.
Da isen trakk seg tilbake fra landet vårt, vandret de første saltvannstolerante fiskeartene inn i vassdragene våre fra vest. Trolig var røya den første, noe som førte til at den kunne trenge langt inn i landet. Den kom også inn via vassdrag fra øst. Røya kan dermed kalles selve urfisken i norsk ferskvann.
Skrevet av Stein Roger Bang. Bilder uten oppgitt kilde er forfatterens.
Nå, omtrent 10000 år senere, er røya den arten som har størst variasjon i adferd og biologi. Alle de naturlig forekommende bestandene er av arten Salvelinus alpinus, men variasjonene innenfor denne er like fascinerende som ulikhetene med andre Salvelinus-arter.
Sjørøyer
Røye er altså en saltvannstolerant art. Du finner den som både ren ferskvannsfisk, og som anadrom variant. Den anadrome varianten, sjørøya, er utbredt fra Nord-Trøndelag og nordover. Sjørøya er kortere tid i sjøen enn sin fetter ørreten (1-2 måneder), og søker gjerne kaldere områder. Spesielt i starten av sommeren.
Du kan ofte finne den ved utløpet av en elv, der den får både kaldt vann og mat som kommer flytende. Min egen «hotspot» for røyefiske i sjø, er utløpet av en fisketom elv noen hundre meter fra elven røya selv tilhører.
Sjørøya kan velge å overvintre i andre elver enn sin egen, men vandrer alltid tilbake der den kom fra for å gyte. De anadrome fiskene utgjør ikke en egen bestand, men individer fra samme kull kan bli enten anadrome eller leve hele sitt liv i
ferskvann.
Det er uklart hva som gjør om en fisk går i saltvann eller ikke. I 2021 dokumenterte forskere at en bestand vandrende røyer var blitt landlåst i innsjøen Nordlaguna å Jan Mayen, etter at et vulkanutbrudd hevet landet i 1732. Denne bestanden har altså måttet «omvende» til ferskvannslivet, og har levd der nå i 300 år.
Dverger og tusenbrødre
En av de mest iøynefallende variasjonene blant røya er størrelsen. Du finner «tusenbrødre»-vann fullt av røyer på 50 gram, og røyer i store innsjøer på 6-7 kg. Det er ikke mange dyrearter der ett eksemplar er 200 ganger større enn det andre, men der begge likevel er friske, voksne individer.
Dvergrøyer finnes av mange slag, og av mange årsaker. Noen lever i kjempebestander sammen i vann der det rett og slett ikke er mat nok til at alle kan bli store. Andre ganger kan de leve i grunne bekker eller andre forhold der størrelse ikke er en fordel.
Ved et fiskevann i sentrale Alta der jeg pleier å fiske sommerstid, går det tildels store røyer i selve vannet. Men kaster man blikket fem meter nedover den grunne, lille utløpsbekken finner man en kulp full av små minirøyer. Disse er ikke parr, men voksne røyer som har valgt en annen levemåte.
Ved bunnen av store sjøer kan man også finne mørke dvergrøyer som lever av bunndyr, mens de fargerike storebrødrene svømmer lengre opp. I likhet med hos andre laksefisk finnes det også små individer innenfor et kull, som sniker seg inn som en ninja under de stores parrelek og gyter sin melke på rogna.
Storrøyer
Motsatsen til dvergrøyene er storrøya. Det er dokumentert røye tatt på garn på nær 12kg i Randsfjorden. Disse røyene blir fiskespisere tidlig og lever hovedsaklig av krøkle. Det finnes lignende storrøyer i en del innsjøer i Sverige.
Du kan få fisk på mangfoldige kilo i mer vanlige fjellvann også, særlig gjelder dette nordpå og i høyfjellet. Kaldt, klart og næringsfattig vann med mye marflo og kreps er nok nøkkelen her. At det er andre arter i vannet er nok også en viktig faktor.
Jeg lærte i min ungdom at lake i røyevann var et godt tegn. Røya har ikke samme hang til kannibalisme som mer utpregede rovfisk, derfor blir det fort overbefolkede tusenbrødre-vann der den er alene.
I noen miljøer er det vanlig å slippe ut røyer i små tjern der mattilgangen er god, men der det kanskje ikke er gyteforhold for å etablere en bestand. En slags husflidsvariant av put-andtake. Etter en tid har du noen skikkelige purker du kan fiske etter. Norgesrekorden på stang er tatt i Skogseidvannet i Hordaland, der fiskene svømmer under oppdrettsmerder og spiser pellets.
Svartrøyer og dypet
I flere sjøer har en to morfologiske typer av røye: en mindre og mer fargeløs røye som lever nær bunnen (epibentisk), og en annen «vanlig» variant som lever i de fri vannmassene (limnetisk sone).
På Randsfjorden svømmer en annen morfologisk variant enn den vanlige røya, nemlig kolmunnen.
Navnet har den fra sin sorte munn, og den er eller nokså gråsvart å se på. Undersøkelser av diett har
vist at begge typene spiser det samme, nemlig krøkla. Lignende fisk finnes i Tyrifjorden og Krøderen.
I andre deler av landet finnes det varianter under navn som grårør og gib.
På Tinnsjøen i Telemark svømmer det en spesiell variant som kalles gautefisken. Med store øyne og mørke tegninger minner den mest om en krysning av røye og lake. Men det er en egen variant av røya som har utviklet seg for dypet over tusener av år.
Det var en artikkel om gautefisk i Villmarksliv en gang på 90-tallet som først vekket min interesse for dette emnet. Den gang anså man gautefisken for helt unik, men nå vet vi at i Baikalsjøen i Russland svømmer en variant som har utviklet seg på nesten akkurat samme vis!
Sjøen med de mange røyene
Men Tinnsjøen er virkelig unik, og ikke bare på grunn av gautefisken. Gjennom årtusenene har det faktisk utviklet seg hele fire ulike former for røye i vannet! Den vanlige røya (planktonrøye), gautefisken (rovrøye), en dvergrøye som lever på dypet og en nyoppdaget variant som lever helt nede på bunnen (avgrunnsrøye).
Denne «nye» varianten ble funnet på 480m dyp da man i regi av National Geographic lette etter tønner med tungtvann fra den senkede DF Hydro. På opptakene så man små fisk som pilte avgårde langs bunnen. Dette var i 1993, i 2005 lyktes man å få opp et par av disse merkelige skapningene.
Disse fiskene er virkelig skapt for det store dypet. Uten svømmeblære piler de avgårde langs bunnen, hvite røyer på 7-12cm. Øynene er mangelfullt utviklet, og de er nesten gjennomsiktige av farge. Denne avgrunnsrøya blir kalt Tinnsjøormen, eller abyssal morph blant fagfolk.
Såvidt meg bekjent er Thingvallavatn på Island det eneste andre stedet i verden det har utviklet seg like mange ulike røyeformer. Også her finner du plankton- og rovrøye, samt en stor og en liten form for bunndyrspisende røyer (dvergrøye og sneglerøye).
Bekkerøya
I Norge i dag har vi to røyearter vi selv har satt ut. Bekkerøye (Salvelinus fontinalis) og Kanadarøye (Salvelinus namaycush). Den eldste reproduserende bestanden av bekkerøye vi har i Norge ble satt ut i en bekk på Østlandet før 1880. Man antar at det var tyske eller danske arbeidere som hadde med seg fisken. ‘
Jeg har selv vært i denne bekken, og kan fastslå at dette ikke er noe for sportsfiskere. Men at fisken er småfallen og uinteressant har nok bidratt til bestandens lange holdbarhet. På 1970- og 80-tallet ble det satt ut bekkerøye i stor skala over hele Sør-Norge. Sur nedbør tok knekken på de lokale fiskestammene, og bekkerøya er en fantastisk sportsfisk som tåler surt vann.
For mange, spesielt i Agder-fylkene, er det dette som er røye slik de kjenner det. På 90-tallet ble utsetting av fremmede fiskearter forbudt i Norge, men utsett av bekkerøye fikk fortsette frem til 2005.
Etter som ørreten har kommet tilbake i de fleste vassdrag, har bekkerøya forsvunnet. Den taper rett og slett den konkurransen. Men den er fortsatt mulig å finne for den interesserte.
Bekkerøya er en aggressiv og eksplosiv fisk. For meg som har flyttet til Østlandet fra Nord-Norge, er bekkerøyefiske på sommeren det som minner mest om røyefiske slik jeg kjenner det hjemmefra.
Kanadarøye
Kanadarøya er en utpreget predator som lever i det kalde vannet på bunnen i dype sjøer. Med en verdensrekord på 46kg kan den sies å være den største ferskvannsarten som svømmer i norske vann. Norsk rekord er dog på «bare» 10,2kg.
De første kanadarøyene havnet i Maridalsvannet på 70- tallet. En illsint bonde fra Smøla dumpet giftige plantemidler i denne drikkevannskilden som en protest i 1972, og etter det ble man bekymret for vannkvaliteten. Da kom man på den geniale idéen
å føre vann gjennom et akvarium med fisker som kunne varsle om skadelige forurensninger i vannet. Når fiskene vokste seg for store ble de sluppet ut i vannet.
Senere ble kanadarøya sluppet ut som en regulerende predator i enkelte overbefolkede vann på Østlandet. I dag er det områdene rundt Lierne i Trøndelag som gir de beste mulighetene for fangst av denne spennende fisken i Norge. Men du må regne med atskillige timer før du eventuelt lykkes!
I Sverige har det foregått større utsettinger, og her er den blitt for en problemart å regne i enkelte områder. Så vil du bare huke den av på lista er det en tur over grensen som gjelder.
Hybrider
Bekkerøye og ørret er en vanlig krysning som hender i det fri, disse kalles oftest tigerørret da de nettopp ser ut som en ørret med tigerstriper. Det er høyst uvanlig at vanlig røye og ørret krysses, selv om de lever sammen i vassdrag over hele landet.
Selv har jeg aldri sett det, men jeg har sett bilder av fisk som ligner tigerørret tatt langt unna nærmeste bekkerøye. Så jeg er åpen for muligheten.
En krysning av bekkerøye-hann, og kanadarøye-hunn kalles splake. Disse har vært satt ut i bl.a. Helgeren i Nordmarka. De eneste dokumenterte tilfellene der disse har reprodusert i det fri, var i fem sjøer i en park i Canada. Og selv her var det bare en håndfull avkom som var resultatet. Det virker derfor fornuftig å ta det med en klype salt når noen hevder det fortsatt svømmer splake i Nordmarka. Det ville glede meg veldig om jeg en dag må spise mine ord, da…
Brøding er en krysning mellom røye og bekkerøye. Disse er satt ut enkelte steder på Vestlandet, og sikkert andre steder den gang slikt var både populært og lovlig. Jeg har ikke funnet noen sikre kilder på at disse har reprodusert seg. Forskere i Canada har slått fast at disse krysser seg i det fri, så det burde være muligheter for at det svømmer noen sånne rundt i all hemmelighet.
Kilder:
Andreassen, Gjermund: «Røye» Naturforlaget 2001
Østby, Hassve, Tamayo, Hagenlund, Vogler, Præbel:“And if you gaze long into an abyss, the abyss
gazes also into thee”: four morphs of Arctic charr adapting to a depth gradient in Lake Tinnsjøen
Tinnsjøen skjulte «ny» ferskvannsfisk, TA 11.05.05
Hesthagen og Kleiven: Forekomst av reproduserende bestander av bekke-røye (Salvelinus
fontinalis) i Norge pr. 2013
Amund Suhr: Vandringsmønster til sjørøye og sjøørret i et nordnorsk fjordsystem
Pavel og Bekkevold: 3Kartlegging av gyteområder hosstorrøye i Randsfjorden.
Kim Præbel, Twitter
https://snl.no/kolmunn
https://snl.no/dypvannsrøye
https://snl.no/r%C3%B8ye
Nilssen, Lars: Kanadarøyene i Maridalsvannet
Mangfold i det artsfattige Thingvallavatn:Verdens mest varierte røyebestand, NINA fakta 20-1992
Hesthagen og Østborg: Utbredelse av ferskvannsfisk, naturlige fiskesamfunn og fisketomme vatn i
Troms og Finnmark
Hesthagen og Sandlund: Spredning av nasjonalt og regionalt fremmedferskvannsfisk i perioden
2013-2021
Artsdatabanken – salvelinus
Engdahl: Evidence of trophic polymorphism in Lake Randfjorden, 2006
Hindar: Genetic differentiation among local populations and morphotypes of Arctic charr,
Salvelinus alpinus, 1985
Ønsker du å lese om jakt – finner du Jegeravisen HER.
