Flere har fått øynene opp for den morsomme «sportsfisken» stripekalmar. Fotograf: Artur Klavins
Stripekalmaren er en lettfanget lekkerbisken.
Havforskningsinstituttet – Forfatter: Erlend Astad Lorentzen
– Har du kjent noe som napper i sluken men faller av gjentatte ganger? Da kan det fort være blekksprut, sier forskningstekniker og HIs fremste stangfiskeekspert Jan Hinriksson.
Her gir han deg sine beste tips for å fange tiarmet blekksprut, ofte feilaktig kalt akkar.
Men det er ikke egentlig akkar
Først det med navnet: Vi har flere typer tiarmede blekkspruter i Norge, deriblant akkarer. Dette har blitt en slags folkelig fellesbetegnelse, som engelsk «squid».
Men når folk får tiarmet blekksprut på stang i norske fjorder, er det som regel snakk om arten stripekalmar og ikke akkar.
Se faktaboks og les mer om ti- og åttearmede blekkspruter i Norge på våre temasider.
Tilbake til fangingen. Stripekalmar kan man få fortrinnsvis fra båt hele året, med en topp mellom oktober og januar, ifølge eksperten – i alle fall på Vestlandet.
Står ved, men ikke i strømsund
– Det er særlig i tilknytning til trange strømsund, men helst litt i bakevjen at de samler seg i grupper. Jeg fisker fra 15 til 50 meter, gjerne over sandbunn, forteller Hinriksson.
Den sporadiske hyttefisker kan fint få blekksprut på pilk eller sildesluk. Men da vil de ofte falle av før man får dem over ripa. Det finnes egne såkalte akkarjigger som minner om en sluk med en hel bukett av kroker.
– Det gjør at blekksprutene ikke klarer å sno eller rive seg av, sier Hinriksson.
Dobbel spesialsluk øker sjansene
Han mener det kan være lurt å ha en slik i bakhånd til den dagen du kjenner det karakteristiske, seige draget i kroken.
– I mangel på en akkarjigg, kan du forsøke å feste flere vanlige treblekroker på sluken, sier han.
Hinriksson fisker med et oppheng med to akkarjigger og et lodd på enden av snøret.
– Så slipper jeg loddet til bunns og «jigger» meg rolig opp og ned.
Se opp for sprut
Skulle du treffe blink, skal du passe deg for spruten.
De tiarmede blekksprutene svømmer med jetmotor-prinsipp, altså ved at en vannsprut sender dem framover. Det betyr at de kan sprute en ganske solid dose vann når du løfter dem over vannflata med tentaklene og «dysa» først.
– I tillegg har du jo blekket, som ikke er farlig, men litt kjedelig å få over hele båten og klærne, sier Hinriksson.
Få dem fra sjøen og raskt i en bøtte, er eksperttipset.
Varmt og fort – ikke «low and slow»
– Rensing og flåing er veldig enkelt. Sett bort fra en plastaktig, oval skjellettplate, er nesten hele dyret mat. Det er mange gode instruksjonsvideoer på nettet.
Så til kjøkkenbenken.
– Så lenge du satser på intensiv varmebehandling, er det vanskelig å gjøre feil, sier Hinriksson.
– Hiv ringer eller tentakler kjapt på en glovarm grill, eller med panering i frityrolje. Salt og pepper, en god salat – så får du sydenfølelsen, sier han.
– Ligger det for lenge, blir det seigt som gummi.
Jan Hinriksson ønsker å presisere at det finnes langt dyktigere «akkarfiskere» enn ham selv i bergensområdet.
