Hjem Nyheter Tips og triks for å fange havabbor på stang

Tips og triks for å fange havabbor på stang

Av Redaksjonen

Havabbor er en relativt ny art i norsk farvann. Det er hovedsakelig i Oslofjorden, Sørlandet og på Sør-Vestlandet at det fiskes aktivt etter havabbor. Men fisken er utbredt helt opp til Trøndelag. Havabboren kan konkurrere med sjøørret både som mat og som sportsfisk og er derfor uvanlig populær som «ny» art.

Fisket etter havabbor skiller seg heller ikke så mye fra sjøørretfisket og kan lett kombineres med dette. Får du en havabbor på kroken, er du garantert en heftig opplevelse, og greier du å lande den, har du enda en god opplevelse i vente: ved matbordet hvis du velger å spise den.  

Det er lettest å komme i kontakt med havabboren i den varme årstid, da trekker mange individer inn til de nære kystområdene våre for å jakte på krabbe, kreps og småfisk. Høsten er også svært bra fisketid og i de senere årene har det blitt tatt havabbor også om vinteren. Det kan helt klart se ut som om det har etablert seg en stamme som overvintrer og reproduserer også her til lands, dermed kan det bli mer havabborfiske i årene som kommer.

Sør i Storbritannia har imidlertid havabboren bestanden gått drastisk tilbake på grunn av overfiske i fra yrkes og sportsfiskere. Heldigvis er det fortsatt gode bestander i nord og antageligvis er det en del av de fiskene som med velger å krysse Nordsjøen og fyller dermed på vår bestand med jevne mellomrom.  

Fakta om havabbor  

Utbredelse Havabbor (Dicentrarchus labrax) er en vakker fisk med en langstrakt kropp, og den ligner litt på en gjørs eller en vanlig abbor. Arten forekommer regelmessig fra Marokko og Kanariøyene til Irland og i den sørlige delen av Nordsjøen. Den er også vanlig i Middelhavet, Svartehavet og utenfor den østlige delen av Nord-Amerika. Havabboren er en ny art i Norge og er vanligst langs sørkysten fra Oslofjorden og til Vestlandet. 

Kjennetegn Havabbor kan minne om ferskvannsfisken gjørs med sine langstrakte kropp sammentrykt fra siden. Den har to korte, tettstilte ryggfinner, den første med kraftige piggstråler. Gjellelokket har også to kraftige pigger. Ryggen er blågrå eller grønnoliven. Ungfisker har svake kroppsflekker.

Biologi Havabboren er en stimfisk som trives i grunt vann, gjerne brakkvann, og går ofte opp i elver. Om vinteren står den dypere i havet. Dette gjelder imidlertid kun for havabbor i skandinaviske farvann.  

God matfisk og sportsfisk Den er en ettertraktet sportsfisk, både fordi den kjemper hardt, og fordi den smaker godt. Havabbor (seabass) er en velkjent rett på alle gode restauranter. Havabboren er en av de sterkest kjempende fiskene i våre farvann, langt sterkere enn sjøørret for eksempel.  

Rekord Havabboren kan bli opptil 100 cm lang, men sjelden over 60 cm. Det fanges ofte fisk rundt 10 kg i Portugal og Frankrike, men i Norge blir den sjelden over 4 kg.

  • Norsk rekord (fra Villmarksliv): 6,170, Karsten Gehl, Dalsfjorden, 20.03.2015.
    Flue: 3,972 Roy Birkeland Hansen Sognefjorden 22.02.2004.

Sportsfiske og bestandsutvikling  

Havabboren finnes hovedsakelig i Sør- Norge, og det fiskes mest i Oslofjorden og langs sørlandskysten. Men etter hvert som fisken blir oppdaget, sprer interessen seg og det er bra bestander også oppover vestlandskysten.  

Ny fisk i Norge

Sportsfiske etter havabbor har blitt populært i visse kretser, spesielt i Oslofjorden. De første havabborene ble tatt ved Fornebulandet, innerst i Oslofjorden. Havabboren er en forholdsvis ny art i våre farvann, og det er lite tradisjoner og kunnskap rundt fisket, bortsett fra hos de ivrigste sportsfiskere som har spesialisert seg på å fiske nettopp denne fisken. Ta kontakt med en av de lokale fiskeklubbene eller fiskeutstyrs-butikkene  i ditt området for å få råd og tips om de forholdene i det området du ønsker å fiske.

Mer kunnskap trengs

Etter hvert som havabborbestanden har økt i Sør-Norge, har også populariteten og kunnskapen om denne fisken blitt bedre. Forskning har vist at det er en brukbar bestand av havabbor i her. Målet for det norske havabborprosjektet er å få fram mer kunnskap om norsk havabbor. I prosjektet analyserer man magesekker og merker fisk. Forskerne har ingen klare konklusjoner ennå, men mener å kunne se gyteatferd hos norsk havabbor og har observert gyteklare individer i gytetiden i fjorder på Vestlandet. De fleste fangstene i Norge ligger på størrelser mellom 0,8 til 2,5 kg, og det kan godt være fisk som har vandret hit fra områder lenger sør i Europa.  

Populær sportsfisk og god matfisk

Rundt de britiske øyene er bestanden brukbar, og havabbor, eller seabass, som de kaller den der, er internasjonalt en populær sportsfisk. Havabboren er i tillegg til å være en svært kjempende fisk kjent for sin aggressive stil. Den hogger ofte kraftig og gir alltid en god fight enten du bruker flue, sluk eller agn til å fange den. I tillegg er den en utsøkt matfisk, som blant annet serveres på de fineste restauranter.  

Sydhavsfiske i Norge

Man bør fokusere fisket på morgen og kveld og ikke slite seg ut på nattfiske eller maratonfiske døgnet igjennom. Havabborfisket er et behagelig fiske, for havabboren er humørsyk og liker seg best på stigende trykk og når det er fint vær, varmt og godt. Det er det nærmeste vi kommer sydhavsfiske i Norge, sier Egra med et stort smil.

– Er det lavtrykk, står havabboren mer stille. Er det stigende trykk og utsikt til fint vær – ideelt på morgenkvisten – kommer fiskene opp fra dypet og jager i overflaten etter mat. Innenfor sitt område kan den da bevege seg stimvis.  

Ser ut til å være stedfast

Men det pussige med havabboren er at den er nokså stedfast. Det er faste plasser i Oslofjorden, ved Jomfruland, ved Tromøya og vestover i Flekkefjord, hvor man gang på gang tar havabbor. Et tilsynelatende like godt område like ved kan være helt dødt. Man må altså tilegne seg kunnskap om hvor man skal fiske og hvordan, før man setter i gang med å fiske etter havabbor. Det er ganske stor forskjell på biotopene fisken hvor havabboren trives avhengig av landsdel.

På Vestlandet rundt Haugesund er det mest vanlig å finne den inne i grunne laguner inne i fjordene, mens på Sørlandet finner vi den mest ute mot åpent hav ved rullesteinstrender.  

De beste fiskeplassene

Grunne områder med litt strøm Let etter steder med litt tidevannsstrøm og gjerne leopardbunn, det vil si variert og flekkete bunn. Gruntvannsområder på 3–4 meters dyp er perfekt hvis du også har mulighet til å nå kanten ut mot dypere vann. Ofte vil du se at havabboren trekker inn på grunt område for å jage småfisk og deretter trekke utover mot dypere vann.

Strømsatte sund og større bukter er også bra områder så lenge det finnes byttefisk. Men husk at havabboren er en av de mest mobile artene og farer rundt etter jakten på mat. Derfor kan en god fiskeplass virke helt tom for fisk i en periode, for deretter å få besøk av en stim med jaktende havabbor i neste øyeblikk.

Havabbor som er blitt merket med radiosender i Norge, viser også at den har en utpreget døgnvandring i vannlagene. Mens for eksempel torsken vandrer ned i dypere vann om dagen og opp mot grunnere vann om natten, gjør havabboren det motsatte. Torsken foretrekker kaldere vann, mens havabboren liker seg best i mer lunkent badevann.

Sommeren er høysesong

Høysesongen for havabborfiske er juni, juli, august, september og oktober: altså de varme månedene av året. Er det en mild vinter vil du kunne finne dem grunt også om vinteren. Er det en kald vinter trekker de ofte ned dypere, gjerne i fra 20-80 meter hvor de samles i stimer og jakter. Havabboren jakter ofte småfisk og er mest aktiv morgen og kveld. Kombineres dette av stigende vann mot flo sjø, er forholdene svært bra.  

Værets betydning

Havabboren er en aktiv jeger og har svært godt utviklet syn. Den kan derfor være litt var overfor sportsfiskere hvis det er klart vann og fint vær. Ofte vil litt ruskevær eller i alle fall litt krusninger på vannet gjøre fisket lettere. Husk imidlertid at du kan få fisk selv om værforholdene ikke skulle være perfekte. Noen fiskere avviser ruskeværteorien, spesielt hvis man fisker på stimer man kan se med det blotte øye i overflaten. Da kan blikkstille finvær være det beste. Er havabboren på jakt, er den ikke så lettskremt og kresen at den ikke lar seg lure av et fristende presentert lokkemiddel. Det mest gunstige været ser ut til å være høytrykk med sønnavind. Når lufttrykket stiger og det er utsikt til finere vær, blir havabborfisket bra. 

Kveld eller morgen

Fisket starter i mai–juni når vanntemperaturen har nådd 12–14 grader. Kveld og morgen er de beste tidspunktene for fiske. I mai–juni er kveldsfisket ofte det beste, fra tiden før det mørkner og gjennom solnedgangen. Når vi kommer ut i juli, er morgenfisket best. Da gjelder det å være tidlig oppe, for det er fra klokka fire og fram til ca. halv ti at fisket er best.

Når vi kommer ut mot høsten, er det igjen kveldsfisket som er best. Normalt varer fisket fram mot slutten av oktober, men kan også vare til et godt stykke ut i november hvis høsten er stabilt varm.

Gytingen skjer antageligvis, på våre breddegrader, i en to–tre ukers periode i slutten av juli, og fisket er noe dårligere i disse ukene. Fisken får en rødaktig farge på overkjeven i gytetiden. Men som tidligere nevnt er det ennå ikke påvist gyting av havabbor i Norge.  

Vær våken!

Det gjelder å være våken og følge med på hva som skjer i vannet og i lufta. Når havabboren jager sildestimer, er man ikke i tvil om hva som skjer. Havabboren flytter på mye vann når den jager, og har en tendens til å jage stimene med sild inn i grunne bukter. Dette oppfatter måkene, som plukker sild i vannskorpen. Denne jakten kan pågå innenfor kastehold i korte perioder før det igjen blir helt dødt. Så følg med og vær hele tiden klar til å kaste. Ikke sveiv inn snøret eller pakk ned utstyret når du tar en pause. Det kan spolere sjansene dine den dagen! Havabborfisket skiller seg ikke vesentlig fra sjøørretfisket.

Toppen på sesongen er når sjøørretfisket begynner å dabbe litt av, når temperaturen stiger, og sommeren når sitt høydepunkt. Du kan dorge fra båt, kaste med sluk eller flue inn mot land eller stå på land og kaste på samme måte som ved sjøørretfiske.  

 

Rask og variert innsveiving

Siden abboren er en rask og jagende jeger, vil en rask, men variert innsveiving av lokkemiddelet være på sin plass for å lokke den til hogg. Prøv å etterligne jagende småfisk enten du bruker sluk- eller fluestang. Hvis du dorger fra båt, kjører du så fort at du ikke får torsk og annen småfisk. Havabboren er så rask at det ikke vil være noe problem med høy dorgefart. Fluefiskere har ofte suksess med å trekke raskt inn med begge hendene for å få stor nok fart på flua. Uansett hva du fisker med, bør du sørge for at lokkemiddelet du bruker, ser ut som skremt småfisk, og variere tempoet slik at du ser hva slags teknikk som fungerer best den aktuelle dagen.  

Varier i vannlagene

Havabboren befinner seg naturlig nok der hvor byttedyrene holder til. Det er derfor viktig å fiske i forskjellige lag av vannet. Jager havabboren helt i overflaten, vil du helt sikkert se bølgene der. Men ofte vil havabboren gå på 2–6 meters dyp.  

Fargevalg

Siden de fleste småfiskene havabboren spiser, er sild, brisling og tobis, er sølv, hvitt, oliven og svart helst de grunnfargene du bør velge. Imidlertid vil innslag av gul, grønn eller blå gjøre at lokkemiddelet ditt skiller seg noe ut noe fra de naturlige byttefiskene. Det blir dermed lettere å se for den jagende fisken, noe som ofte gir positivt utslag.   

Sluk, wobbler og flue.

Havabboren spiser gjerne reker, tanglopper og små krabber, men siden den oftest jager småfisk, vil en imitasjon av disse fiske bra. Sildelignende sluker, wobblere og fluer med lang kropp og øyne er derfor «giftige» imitasjoner du bør benytte.

Sluker fra 5 til 9 cm eller wobblere fra 9 til 11 cm er de mest populære, gjerne i en slank, sildelignende form. Har de i tillegg en rask og livlig gange og tåler stor innsveivingsfart, har du funnet et lokkemiddel som fungerer. Også fiskeetterligninger i mykplast (Soft plastic) fungerer svært bra. Igjen kan det variere hvilken størrelse, form og farge som fanger best.

Strossle

Du vil kanskje like dette også

Legg inn en kommentar

[script_23]

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

This website uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. Aksepter Les mer

Privacy & Cookies Policy