Vi hadde takket nei til 17. Mai frokoster med planer om telttur fra 16. I tankene. Men fordi jeg jobber med IT og hadde hatt et par seige dager på jobb etter helgens ransomwareproblemer, ble det gjort om til dagstur på 17.
Med flagg i sekken
Vi hadde en lang morgen med frokost og kaffe, og kom oss ikke avgårde før klokken to. Med flagg i sekken og godt humør trasket vi innover i skogen med retning Rottungen, med planlagt stopp for å sjekke forholdene ved Rypetjern. Jeg var spent.
Det var vått i skogen og med hullete Goretexstøvler og gravid kjæreste gikk det sakte, men like før fire var vi fremme ved Rypetjern. Det vaket. Det vaket flere steder. Det vaket stabilt. Og det vaket nærme land. Det var fisk med ganske god størrelse. Jeg var så glad at jeg begynte å synge “få store og mange fisk” sanger mens Sunniva ristet oppgitt på hodet. I dag skulle Blankekongen bli igjen i myra!
Jeg rigga #1 stanga og snek meg i full ninjamodus ut på myra. Knestående fire meter fra myrkanten satte jeg med selvsikkerhet på en forsknott. Hvorfor den flua vet jeg ikke, men uten å prøve litt forskjellig vil man aldri lære. Det vaket like utenfor myrkanten mens jeg satte på flua. Det var det siste vaket jeg så på en stund.
Det ble dødt der jeg satt. Jeg beveget meg litt der hvor det fortsatt var noe sporadisk vaking, men det var ingen som ville ha fluene mine. Etter en øl og litt matpakke gikk jeg skeptisk utpå igjen. Ikke så lett og ledig som en time tidligere, men håpet lå fortsatt og ulmet i kroppen.
Hvor ble det av fisken?
Klokka mi sa at beste fisketiden var mellom fem og syv. Jeg var skeptisk, men klokken var jo fem på fem.
Klokken tok feil. Jeg snakket med en annen fluefisker på andre siden av bekken som hadde opplevd det samme. Omtrent klokken fire hadde det bråsluttet å vake.
Jeg benyttet anledningen til å fotografere brukerutstyret
Palmermyggen min fikk seg noen flere lufteturer og lå lenge og koste seg i vannet, men greide ikke å lure opp noen fisk. Jeg vurderte å kaste stanga på sjøen, men det blir litt for barnslig.
Vakspotterne var arbeidsløse
Jeg ga opp i sekstiden. Sunniva hadde sovnet litt og var i ørska da jeg kom opp. Hugo og Fia var storfornøyde. Jeg var mutt og lei.
På vei nedover kom jeg på at jeg hadde en halvliter Munkholm i sekken. Kanskje det hjalp å drikke for å glemme? Vi satte oss på en hole og så utover vannet. Tåken hadde lagt seg og det var en trolsk og fin stemning. Det var tross blankingen en fin 17. Mai, og jeg foretrekker en rolig feiring i skogen fremfor mas og kjas i byen.
Bestevenn i tåka
_-bård-_
