Det hadde kommet meg for øre at vi skulle i Bryllup i Voss. Etter en svipptur innom Google maps så jeg at for å komme dit er det ikke noe ulempe å kjøre om Hardangervidda, og på Hardangervidda er det fisk. Men det viste seg at det var for sent på året. Jeg slang derfor ut et spørmål på facebook om hvor det var mulig å fiske på strekningen Oslo – Voss på den tiden. Svaret jeg fikk var Hallingdalselva. Bryllup er hyggelig, men fisking står et hakk eller to høyere på listen over ting jeg liker å bruke tid på, men noen ganger lar det seg kombinere slik som denne helgen. Masse fluer i smekken.
Vi dro grytidlig på lørdag morgen for å rekke bryllupet. Det var knallvær, ikke noe trafikk og god stemning i bilen. Med en veldig fin human-etisk seremoni hvor Sunniva sang, og en hyggelig middag og fest var det bare å komme seg i seng. Det var viktigere ting fore på søndag. Jeg stilte til frokost på hotellet med “Eat, Sleep, Fish” caps og var antageligvis mest interessert i fiskerelaterte samtaleemner. Jeg fikk vel også fnyst litt av røkelaksen på nabobordet og liret av meg noe dritt om oppdrettsnæringen. Slik seg hør og bør.
Etter en burgerpause ved Torpo begynte det å nærme seg. Jeg er ganske sikker på at en person med ca 3 i promille er tryggere på veien enn en fiskesjuk
fluefisker som kjører langs elven og speider etter fiskeplasser og vak, men etter noen kilometer med vingling og et par “hold rattet litt” så var det på tide å stoppe på første sted som så egnet ut. Men etter å ha tatt området i nærmere øyensyn så valgte jeg å kjøre litt til. Jeg fant ei bru med et lite stryk på oversiden og en stor kulp med godt drag på den ene siden før det var et lite stryk til. Det var dårlig med overflateaktivitet, men da jeg sto på bru og rigga stanga med 90% fokus på elva så jeg et lite vak. Etter å ha dobbeltsjekka at jeg ikke hadde snurra lina rundt stanga i min ufokuserte iver etter å få fisket, var det bare å klatre ned og komme seg i posisjon.
Siden det ikke var lenge siden ankomsten av en ny ultralett fluestang hadde jeg ikke fått testa den noe særlig. Det er en Xplorer Guide II #1 med en Hardy
Duchess 2 3/4. På den hadde jeg en Rio Smallstream wf flyt #1 og 7x fortom og tippet. Med bare seks meter klump er det ikke mye line som skal ut før det bare er å skyte. Samtidig så skal det ikke være så mye drag i lufta imot fartsretningen før lina bråstopper og lander i en haug på vannskorpa. Men dette var en stille og fin dag og det var ikke vinden sin feil at det var en og annen griserumpe som kunne observeres. Vadebenklærne hadde jeg av en eller annen grunn latt bli igjen hjemme, men fant en fin plass å stå hvor jeg kom bra til. Jeg satte på en sort Addams parachute og fikk den ut med med mesterlig presisjon. Det var dessverre ingen klappende tilskuere.
På andre kastet var det en tass som prøvde seg. Jeg velger å tro at den ikke beit ordentlig, og at ikke det var tilslaget som var ræva. Det var tydelig at fisken sto litt kinkig til, og som en elendig fluekaster så var det ikke så lett å få flua i posisjon.
Men etter en stund satt det på en fin liten ørret. Jeg liker å prøve meg fram litt og teste forskjellige fluer for å lære, så jeg satte på en nyinnkjøpt veps. Det hadde jeg lest skulle være bra på den tiden, men det var ikke noe action. Jeg prøvde meg på en bibio uten rødt for å se om det kunne være interesse for denslags, men ei heller den var fristende. Så da satte jeg på en sort og hvit forsknott. En flue jeg har blitt ordentlig glad i. Forsknotten er grønn i rumpa, men hva med å prøve å binde den med rødt triggerpunkt? Det klaffet på første kastet. En liten tass. På dette tidspunktet begynte Sunniva å bli lei av å fikle med sitt nye Xiaomi Mi Band jeg hadde kjøpt til henne og det var på tide med den gode gamle “bare ett kast til”. Etter en god del kast og et fluebytte til en sort Addams fikk jeg en liten røver til. Jeg var storfornøyd med dagen og pakket fornøyd sammen. I bilen på vei hjemover var vi begge enige i at dette var en finfin tur til Voss
_-bård-_