En spontan tur etter jobb ga Tore Tveit en rekord gjedde og en flott abbor.
Ofte er det nettopp disse spontane turene som skriver seg inn i historiebøkene til oss fiskere. Vi er ganske sikre på at dette er en tur Tore ikke glemmer med det første.
Tore forteller oss om opplevelsen sin.
– Spontan tur etter jobb, som ble spesiell for meg. Etter en vanlig dag på jobb kjente jeg meg ganske fiske sugen (som jeg sådan pleier). Jeg tok opp mobilen og ringte til en av mine gode fiske kamerater. Han var også ferdig på jobb, så det klaffet.
– Jeg pakket sakene mine og tok med meg jolla. Turen gikk til stedet vi hadde planlagt. Makkeren hadde sovnet på sofaen, så jeg ble fiskende litt ved båt slippen. Det tok ikke lang tid før det skjedde noe, et hardt hugg og en liten gjedde ble drilla inn. Jeg kjente at jeg fikk troen på denne kvelden.
Finn våre fiskeguider inne gjeddefiske HER.
– Omsider kom siste mann, og vi kunne sette igang for fullt. Vi hadde ikke tatt veldig mange kast, før jeg presterer å si «i dag føler jeg at jeg fortjener en skikkelig fisk her». Det gikk ganske nøyaktig 2 sekunder før jeg kjente min rapala Peto ble sugd avgårde med et kraftig moment. Jeg ga et hardt tilslag og kampen var i gang. Jeg kjente umiddelbart at dette var noe av den mer uvanlige størrelsen, fisken var voldsom, sterk, og sulten!
– Fisken var uvanlig tung å dra inn, den var ikke mye interessert i å bli med inn heller. Fisken tok mange meter line, flere ganger. Jeg følte ikke at jeg hadde kontroll over denne sterke madammen. Jeg drillet fisken i over 3 minutter og følte den aldri skulle gi seg. Jeg var helt sjelven, håv føreren stod klar, da jeg hadde gitt tydelig uttrykk for at denne skulle opp. Gjedda kommer til slutt inn, og siger utslitt inn i håven. Den var stor. Den var bred. Jeg trodde nesten ikke det var sant. Endelig! Endelig satt drømme fisken i et av mine favoritt vann! Dette var helt spesielt, dette hadde jeg jobbet så hardt for. Jeg er så takknemlig for at dette skjedde meg.
– Det kunne se ut som det ble ny PB. Vi fant frem nett og klargjorde for dokumentering. Fisken var bare 111cm lang, men hadde en vekt på 10 140 gram. Fisken ble ny PB med under 100gram. Fantastisk følelse. Dokumentasjonen var utført, og fisken måtte tilbake. Den hadde jo tross alt blitt snytt for et bedre måltid. Fisken var klar, og den satte avgårde nesten umiddelbart. En nydelig følelse å se en drømmefisk svømme tilbake til sitt rette element. Jeg kjente fortsatt veldig på denne gode følelsen av å ha oppnådd ett 10+ mål (for tredje gang dette året).
– Vi måtte jo bare fortsette, det kjentes stek hett. Vi kastet å kastet, men gjedda hadde kuttet helt av. Ikke noe skjedde. Plutselig ser vi mye leven i vannflaten. Det måtte være småfisk som ble jaget av abbor, umiddelbart trekker frem abbor utstyret, jeg kaster ut en westin crank, og på tredje kastet smalt det. Det smalt hard. Jeg kjente at det måtte være borre, og en bedre en, håv føreren sto nok en gang klar, og jeg drillet også denne rett i håven. Den var pen, ikke noe PB, men lett min største i dette vannet. Den veide 940gram, ingen kjempe, men en veldig flott abbor.
– Fiskegudene måtte være med meg denne dagen. Jeg kastet ut igjen, å en antagelig større borre var sulten på en bullybite, den sugde den i seg og kjempet for livet, men denne slapp å gå gjennom en dokumentasjons prosess. Thats life. Etter dette, forsvant all form for vind eller bris, og det samme skjedde med fisket. Vi bestemte oss for å gi oss mens leken var god, og pakket sammen. Vi var enige om at tross et dårlig antall fisk, hadde dette vert en helt spesiell ettermiddag, og kunne avslutte med god samvittighet. Jeg kjente at neste tur kom nok til å bli veldig snart, hvertfall etter et slikt utfall, avslutter Tore til Fiskeavisen.
