Nærings- og fiskeridepartementet har fastsatt hvilke farger de 13 ulike produksjonsområdene for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret får. Beslutningen kan gi en vekst på i overkant av 21 000 tonn.
Nærings- og fiskeridepartementet
– Vi sørger nå for ytterligere vekst i de områdene der påvirkningen av lakselus på villaks er akseptabel. Det vil legge til rette for videre vekst for å skape flere arbeidsplasser, mer norsk matproduksjon, større verdiskaping og økte eksportinntekter for Norge, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran. Samtidig tar vi hensynet til villaksen på alvor gjennom å redusere produksjonskapasiteten der påvirkningen er uakseptabel.
Fargen er satt basert på naturfaglige vurderinger av lakselusas påvirkning på villaks for årene 2020 og 2021. Oppdretterne i åtte av landets tretten produksjonsområder får grønt lys. Det betyr at de vil få mulighet til å øke produksjonen. Tre områder får gult lys, og to områder får rødt lys. I de røde områdene må produksjonskapasiteten reduseres.
Fremdeles rødt lys i to områder
Fiskeri- og havministeren har nå fastsatt hvilke farger områdene skal ha:
- Åtte produksjonsområder (PO) får grønt lys og kan øke produksjonskapasiteten med inntil 6 prosent: Svenskegrensen til Jæren (PO1), Nordmøre og Sør-Trøndelag (PO6), Helgeland til Bodø (PO8), Vestfjorden og Vesterålen (PO9), Andøya til Senja (PO10), Kvaløya til Loppa (PO11), Vest-Finnmark (PO12), Øst-Finnmark (PO13).
- Tre produksjonsområder får gult lys: Ryfylke (PO2), Stadt til Hustadvika (PO5), og Nord-Trøndelag med Bindal (PO7). I disse områdene skjer det ingen endringer i produksjonskapasiteten.
- To produksjonsområder får rødt lys og må redusere produksjonskapasiteten med 6 prosent: Karmøy til Sotra (PO3) og Nordhordland til Stadt (PO4). Dette er andre gang PO4 får trukket ned produksjonskapasiteten sin.
– Lusepåvirkningen er fremdeles størst på Vestlandet, og her må næringen ta grep for å sørge for at påvirkningen ikke bare reduseres som følge av nedtrekk, men også gjennom driftsforbedringer, sier Skjæran.
I de områdene ekspertene har gitt lik påvirkning begge år, følger utfallet av fargeleggingen ekspertenes vurdering. For tre av områdene var ekspertenes vurdering ulik i 2020 og 2021. Dette gjelder Ryfylke (PO2), Nordhordland til Stadt (PO4) og Stadt til Hustadvika (PO5). Som forutsatt i havbruksmeldingen er det i disse områdene gjort grundigere vurderinger av den samlede miljøtilstanden, der blant annet de fysiske forholdene i sjøen, tilstanden til villaksen etter kvalitetsnormen og forholdene for sjøørreten har blitt vurdert. Det er også sett på hvordan villaksen har blitt påvirket i alle år fra 2016 til 2021, og hva det betyr for påvirkningen i et større tidsvindu enn de siste to årene. I vurderingen av samfunnsøkonomiske konsekvenser er dødelighet og produktivitet i de enkelte PO blitt spesielt vurdert, i tillegg til effekten den foreslåtte kapasitetsjusteringen vil ha på verdiskaping.
– I disse områdene har jeg lagt størst vekt på tilstanden til vill laksefisk og påvirkningen av lakselus på villaksen over tid, sier Skjæran.
Faktaboks: Trafikklyssystemet for vekst i havbruksnæringen
Trafikklyssystemet skal sørge for forutsigbar og bærekraftig vekst i havbruksnæringen. Fargen settes ut fra hvordan lakselusa påvirker villaksen i området, og avgjør om oppdretterne i området får lov til å vokse, eller om de får sin produksjonskapasitet redusert. Produksjonskapasitet er den øvre grensen for hvor mye fisk en oppdretter kan ha i sjøen til enhver tid.
Nærings- og fiskeridepartementet fargelegger produksjonsområdene annethvert år, basert på naturfaglige råd. I områder der påvirkningen av lakselus er ulik i de to årene, gjør departementet en grundigere vurdering av den samlede miljøtilstanden. Dette er i tråd med Havbruksmeldingen (Meld. St. 16 (2014-2015)).
Innretning på tildelingsrunden 2022
Havbruksnæringen kan vokse med seks prosent i grønne produksjonsområder i 2022. Veksten blir tildelt i to omganger, først en del til fastpris, og deretter resten gjennom auksjon.
- Det vil totalt bli gitt tilbud om seks prosent økt produksjonskapasitet i grønne produksjonsområder.
- En prosent selges til fastpris. Dette er vekst i tillatelser oppdretterne allerede har. Prisen er 200 000 kroner per tonn.
- Oppdrettere som oppfyller kriterier for unntak vil få tilbud om inntil seks prosent vekst, basert på nærmere regler i produksjonsområdeforskriften. Dette er uavhengig av hvilken farge produksjonsområdet har. Prisen er 200 000 kroner per tonn.
- Resten, inkludert det som ikke blir solgt til fastpris i grønne områder, tildeles gjennom en auksjon av nye tillatelser. Forslag om hvordan auksjonen skal bli gjennomført, har vært på høring. Departementet kommer tilbake til tidspunkt for auksjon etter sommeren.
- Det vil komme nærmere informasjon om fastpristildelingen fra Fiskeridirektoratet og fylkeskommunene.
- Fiskeri- og sjømatministerens beslutning kan potensielt gi en vekst på om lag 33 000 tonn produksjonskapasitet i grønne områder.
Reduksjonen i røde områder er anslagsvis 11 700 tonn produksjonskapasitet. Den reelle reduksjonen kan imidlertid være noe lavere, avhengig av hvor mye produksjonskapasitet som får fritak fra nedtrekk etter unntaksreglene.
I forbindelse med salg av økt tillatelseskapasitet gjør staten oppmerksom på følgende:
I Hurdalsplattformen står det at lokalsamfunn og fellesskapet skal få en rettferdig del av verdiene som skapes fra havbruksaktiviteten. Grunnrente i havbruksnæringen hentes i dag inn gjennom et vederlag for utstedelse av nye tillatelser samt en produksjonsavgift på 40,5 øre per kg produsert fisk. Som en oppfølging av Hurdalsplattformen og som ledd i regjeringens budsjettarbeid vurderes det løpende om beskatningen av havbruksnæringen kan forbedres, herunder om den kan gi økte lokale inntekter. Mulige forslag til endringer i skattereglene for havbruksnæringen med virkning for 2023 vil eventuelt bli presentert i forbindelse med fremleggelse av statsbudsjettet i oktober.