Etter en strabasiøs tur på Outleten i Vestby for at Sunniva skulle få seg ny skalljakke var jeg umotivert og slapp. Jeg skulle egentlig vært på Hagatjern og fisket, men Vidar var ikke helt i form. En invitasjon til utdrikningslag med en tanke kort varsel dukket opp på telefonen min også. Etter litt surmuling på sofaen bestemte jeg meg for å stikke opp i skogen. Det var for sent å dra opp og ned igjen, så jeg tok med litt mat, sovepose, liggeunderlag, fjellduken og en tarp. Stappet soveposen, tarpen og fjellduken i kløvet til Hugo og hoppet i bilen. Jeg skulle rekke å være nede igjen til utdrikningslaget klokken 14:00 på søndag.
Hvem trenger muldyr når man har en Hugo?
Uten telt og allverdens kokkeleringsutstyr var sekken lettere enn vanlig og jeg var oppe ved “det hemmelige vannet” på rekordtid. Men det var et skår i gleden: Det var noen der. Jeg er i utgangspunktet sosial, men det at det var folk der var litt rart. Jeg pleier alltid å være alene, eller sammen med folk jeg kom dit med. Velvel. Jeg tuslet bortover på andre siden av vannet og fant en ypperlig plass for natten. Et lite hi omkranset av store steiner på tre sider. Perfekt.
Et perfekt krypinn for natten
Det var litt vind, så jeg rullet ut liggeunderlaget og vippet ut en kald Munkholm fra sekken og ble sittende og se etter vak. Jeg så en fisk som var oppe med ujevne lange mellomrom. Så sjelden at jeg ikke gadd å kle på meg vadebuksene for å prøve å kaste på den. Bedre å komme seg tidlig i påsan så jeg kunne prøve tidligfiske isteden.
Helt grei utsikt
Som sagt så gjort. Jeg la meg i soveposen for å lese litt og sovnet ganske tidlig.
I totiden våknet jeg av at jeg fikk noe i ansiktet. Jeg hørte noen lyder og fikk noe mer i ansiktet. Regn. Da var det bare å grave frem hodelykten og tarpen. Jeg startet med å legge det jeg kunne av tarpen over soveposen. Vått dun varmer dårlig. Så var det å få knytt opp åtte barduner som sammen hadde dannet en fin ball med tråd. Innen jeg hadde fått hengt opp tarpen så ordentlig jeg kunne hadde det begynt å striregne, og jeg var temmelig våt. Men jeg hadde reddet soveposen. Det var viktigst. Etter et kjapt trøyeskift var det bare å komme seg ned i posen igjen.
Neste gang jeg våknet var klokken fire. Det var stille, men ikke noe vak. Bare å sove et par timer til. Litt mer enn et par timer senere våknet jeg igjen. Klokken var halv ti. Det var litt vind og jeg så ikke noen vak. Like greit, for jeg måtte pakke sammen og komme meg hjemover til utdrikningslag som skulle starte klokken to…
_-bård-_
