Jeg hadde egentlig bestemt meg for å dra opp en tur i marka på søndagen, men det fristet også med stor fisk. Så jeg satte klokka på åtte og dro mot Drammen igjen. Da jeg kom fram var det ingen mennesker der, og det var lite vak. Men en og annen hoppende fisk var å se. Jeg møtte Joaquin som kom kjørende. Han hadde bellybåten baki, men hadde glemt svømmeføttene. Vi ble stående og prate en stund før han dro avgårde for å hente fremdriftsredskapen sin. Jeg hadde klok av skade tatt med meg reservevaderne mine. Noen gamle Guidelinevadere som har vært med på mange fisketurer i minst ti år. I dag skulle jeg være tørr i ræva. Da båten var blåst opp, stangen rigga og lina tredd begynte jeg å se etter fluene mine. De lå igjen hjemme. Det ble mørkt. Tre kvarter med kjøring hver vei pluss oppblåsing av båt, skifting osv. Jeg så den deilige dagen svinne hen. Da kom Knoll & Tott over haugen. Jeg tusla bort til dem og spurte med rusten stemme og utstrakt hånd om de hadde noen fluer jeg kunne bomme. Joa, selvfølgelig. Så med tre fluer i vesten var det bare å komme seg utpå.
En våt og misfornøyd fluefisker som holder koken
Det var litt mye vind, men langs land var det greit stille. Jeg så Joaquin hadde kommet seg utpå fra et eller annet sted og padlet ut for å komme meg i posisjon. Han padlet videre til andre siden ikke lenge etterpå. Jeg må innrømme at motivasjonen min var litt knekt etter at jeg hadde glemt fluene, men prøvde å holde motet oppe. Så kjente jeg at jeg ble våt på venstre foten. Jaja. Jeg overlever vel det også.
Jeg hadde to hugg etter flua, men i min fuktige iver ble det ikke noe ut av det.
Jøje med fisk
Etter en stund kjentes det ut som om det rant vann nedover det venstre benet mitt og jeg var i grunnen våt fra livet og ned. Det striregnet en times tid. Det var lite Vulgata på vannet og gutta dro inn fisk på fisk med Vulgatanymfer. Jeg fikk en nymfe av Jøje, men det hjalp lite. Jeg var umotivert, våt, lei og småkjeklet med gutta om plassering. Jeg gadd ikke mer. Da jeg kom opp av vannet så jeg at venstre foten var som en oppblåst ballong, og jeg kunne helle ut flere liter vann av vadebuksene. De hadde tydeligvis gjort jobben sin. Jeg vinket adjø og satte kursen hjem til sofa og X-box.
_-bård-_
Bilder av Eirik Nielsen
