Havforsker Bjørn Einar Grøsvik etterlyser mer kunnskap om impregneringsstoffet som blir brukt i stedet for kobber. Fotograf: Erling Svensen, Christine Fagerbakke / HI
Impregneringsmiddelet tralopyril er tatt i bruk for å erstatte kobber på oppdrettsmerdene. Nå er det funnet små mengder av det i fileten fra laks i forsøk.
Havforskningsinstituttet – Forfatter: Beate Hoddevik
Samme middel er også funnet i svarthå, blåskjell og krill.
– Vi har funnet spor av stoffet i filet av oppdrettslaks i et laboratorieforsøk, men det er snakk om svært små mengder, akkurat over grensen for hva vi kan måle, sier havforsker Bjørn Einar Grøsvik.
Allerede i februar advarte han om risikoen ved bruk av dette stoffet.
Selv om det bare ble funnet små mengder av tralopyril i den undersøkte laksen, mener han at det er alarmerende.
– Dette er et stoff som i utgangspunktet ikke finnes i naturen, og det er heller ikke fastsatt grenseverdier for hvor mye som er akseptabelt av det i matvarer eller ingredienser brukt i dyrefôr, sier Grøsvik.
Han sammenligner tralopyril med andre midler som oppdrettsnæringen bruker, slik som ulike legemidler mot lakselus.
– Slike legemidler kan finnes i små mengder i filet, men for disse stoffene er det innført grenseverdier der det er gjort beregninger på hvor mye som er akseptabelt med tanke på matsikkerhet. Overvåkingen vår viser at disse stoffene ligger under grenseverdien, sier han.
Det er store kunnskapshull om tralopyril i dag, men i sin risikovurdering av stoffet fra 2023 viser EFSA til én studie utført på rotter. Studien viser at de nivåene vi har funnet i laks er betydelig lavere enn nivåene som ga helseeffekt hos rotter.
Laksemuskelen tar opp tralopyril
I laboratorieforsøk har forskerne simulert hvilken påvirkning en merd impregnert med tralopyril har på omgivelsene.
– I dette forsøket så vi at fisken tok opp tralopyril til laksemuskelen og at den skilte ut både tralopyril og nedbrytningsstoffer i fekalier, sier han.
Se rapporten for detaljer rundt laboratorieforsøket og resultatene.
Kan sannsynligvis ha negativ effekt på gjellene til laksen
Oppdrettslaksen får sannsynligvis i seg stoffet ved at merdene som er innsatt med det, «blør» overskudd av stoffet ut i vannet. Det viser et forsøk ved HI, der funnene ikke har blitt vitenskapelig publisert ennå.
– Dersom det er dårlig vannutskifting, kan man under uheldige forhold oppleve at mengden tralopyril blir oppkonsentrert til over dødelig nivå for fisk inne i en merd, sier Grøsvik.
Tralopyril hemmer funksjonen og energiproduksjonen i mitokondriene i cellene, noe som hindrer energiopptak og fører til oksidativt stress. Dette gjør at forskerne mistenker at stoffet kan ha negativ effekt på fiskenes gjellehelse.
– Dette har vi ikke fått undersøkt ennå, men det kan være nærliggende å tro at når fisken svømmer rundt i høye konsentrasjoner så vil det påvirke gjellene negativt, sier han.