Hei. Til alle fiskeavisens lesere: Vi vil kjøre spalten “kan det spises” fremover. Da noen innlegg er fra i fjor og mange allerede har sett dem via andre medier, vil vi plukke ut noen av “hitene” og dele her i påvente av at nye innlegg skal bli gjort. Vil dere lese mer om hva prosjektet handler om- trykk HER
I innlegg nr 5 som Raphael gjorde av “kan det spises”, prøvde han “havets rotte” altså en svarthå sammen med Ola Brun. Slik gikk det:
Da er det tid for fisken jeg har gruet meg aller mest til å smake. Nemlig den sorte lille agntyven som kan plage hver og en som driver med agnfiske i sjøen. Det er vår minste hai art og den bærer navnet svarthå.
Svarthå er i mine øyne ‘havets rotte’. Jeg ser for meg en åtseleter på linje med slimålen som rensker bunnen for død eller syk fisk og annet pjakk. En glupsk liten hai som aldri takker nei til et fisketackle agnet med makrell. Selv om kroken er like stor som haien selv, finner den alltid en måte å bite over den.
Det er jo litt spennende da. Jeg har aldri sløyet en svarthå før, selv om jeg har fått mange av dem. Litt stilig å studere den på en sånn måte, men det ga ikke en opptur på appetitten..
Det krevde litt arbeid med kniven for å få kjøttet til å se spiselig ut. Jeg trimmet kjøttet etter beste evne.
Kjøttet så noe bedre ut nå og jeg fikk endelig et håp om at dette kanskje kunne gå.
For å få en smak av råvaren, må det gjøres så enkelt som mulig. Ingen tilbehør på tallerken , kun svarthå. Jeg stekte den i pannen, med olje og smør. Kun litt salt og pepper som krydder. Etter ca 20 sekunder i stekepannen kom en stram og rar lukt, hele prosessen var en rar greie, men da lukten gikk over til å minne om fiskepinner kom troen tilbake igjen.
Etter noen minutter i stekepannen var den klar for testing. Det ble som sagt ikke en tallerken med mye tilbehør , kun noen små stykker av svarthå. Et rent smaksprosjekt rett og slett.
Det var flere personer rundt bordet, men få som ville være med meg å teste ut svarthå.. forståelig nok. Ola Brun var derimot sporty og ble med på testingen.
Dommen kommer her.
Ola sier på klippet ”det er ikke det verste jeg har smakt” Jeg spurte ham hva det verste han har smakt er.” En råtten salami” Ok, fair enough .. svarthåen var ikke som en råtten salami, men vi er likevel enige i vurderingen under her begge to.
Svarthå, kan den spises?
Vurdering:
- Mye arbeid med kjøttet og lite kjøttprosent på fiskens totale størrelse
- Konsistensen var myk og ulik noe fisk jeg har spist før.
- Jeg opplevde en stram og rar smak i tillegg til en svært rar konsistens.
- Ubrukelig som mat og ikke noe som dukker opp på min middagsmeny i fremtiden.
- En NEI fisk , Anbefales IKKE!