Ja så var det endelig helg igjen. Fiskehelg! Jeg skulle tilbake til Hvaler hvor jeg endelig hadde hatt fiskelykken med meg etter sjøørreten for bare et par uker siden. Klokka sto på 07:30 lørdag morgen. Jeg spratt opp, tok med sekken og løp ut døra. Nei forresten. Jeg var drittrøtt og måtte pakke.
Fiskestang i dagslys. Det er fint på Hvaler
Jeg hadde tatt “det tar bare to minutter å slenge tingene i bagen” trixet, og ble som vanlig straffet for det.
“hvor faen er bøffen min!” og “hvor har jeg gjort av den jævla termosen!” er vel noe som kom ut av meg på morgenkvisten. Mer enn høyt nok til å vekke de fuglene som ikke har vært lure nok til å dra sørover. Men med en forsinkelse på ca ti minutter hadde jeg gutta i bilen like over åtte. De sto som avtalt utenfor og trippa utålmodig. Jeg er ikke noen tilhenger av miljøfartsgrensen på ringveien, ei heller i å miste lappen. Så det tok den tiden det må ta å komme seg ut av byen.
Skifting og rigging
På turen nedover ble det snakket om at det var trist ikke fjerdemann kunne bli med. Han hadde dratt på seg en seig manflu og meldt avbud i siste liten. Neste gang Atle! Og ellers om stenger, snøre, reker og jiggy. God stemning. Etter en kjapp stopp på Shell/Seven så Petter fikk frokostburgeren sin gikk ferden til samme sted som sist.
Med konkurransepreget hurtighet og presisjon ikledde vi oss vadere, dunjakker, lue og rigget utstyr.
På vei nedover møtte vi et par karer som var på vei tilbake til bilen. De kunne dessverre ikke bekrefte det vi hadde håpet på: Det beste bettet i manns minne. Neida. Derimot kunne de fortelle at de hadde fisket en times tid uten så mye som et napp. De skulle videre. Vi fikk en aldri så liten knekk i motivasjonen, men vandret freidig videre. Det var lite vind og solen skinte: En nydelig dag. Jeg hadde vel tatt to kast før sønnavinnen dro på, og etter et par kast til var det ikke mulig å være der lenger, så vi måtte bare komme oss videre. Vi sjekka kartet og fant et sted som så finfint ut. Håpet var tilbake. Etter et kvarter i bilen så befant vi oss i en hyttegrend på andre siden. Jeg tror ikke de har hørt om allemansretten på Hvaler, for her var det nettinggjerder som gikk ut i vannet. Men med hytter tomme for kjeftende beboere så kan man jo liste seg forbi til de fine plassene. Det tok ikke mange minutter før Petter hadde på en fin sjøørret. Dette lovet godt.
Petter med dagens fangst
Solen skinte, og på denne siden av Hvaler var det nærmest vindstille. Et lite drag i ryggen er jo ikke å forakte for selvfølelsen når man får noen meter ekstra på kastene. Jeg kjente at jeg begynner å bli virkelig fornøyd med Streamstixen. Tror den passer godt med Guideline Coastal lina. Må jeg ringe StreamstixTorgeir og høre hva han skal ha for en #6 til rolige dager? Jeg kaster mye lenger med den enn den forrige stangen min som er et nidelt 3d puslespill fra Slate. Usedvanlig fin reisestang, men litt myk tror jeg. Som nevnt tidligere så er jeg ikke spesielt god til å kaste, så dette er uneducatede meninger.
Selv med nye fluoriserende reker eller gærninger bundet av en fyr på sørlandet var det mulig å få et jævla hugg. Hadde ikke engang følgefisk. Da var det godt Marius hadde med lunsj til oss. Han fyra opp primusen og varmet opp en fortreffelig vegetarsuppe. Han kalte det suppe, men jeg ville nå gjettet på en gryte. Jeg er ikke spesielt glad i vegetarmat; synes liksom det er noe som mangler, men denne skal Marius ha cred for. Den var rett og slett dritgod. Kanskje jeg kan bli med på kjøttfrie mandager alikevel? Etter lunsjen så tok Marius noen kast mens Petter og jeg sto og så på. Han hadde en følgefisk, men den bet ikke. Petter var fornøyd og jeg var lei.
Kaffepause på en islagt brygge
Da vi kom tilbake til bilen kom det en hyggelig hytteeier og lurte på om vi hadde tenkt til å bli der.
Vi svarte med at vi var på vei hjem. Vi ble deretter informert om at det var en bom der som pleide å være lukket, så neste gang kunne vi bare droppe å komme dit. Ålreit kar. Tror han i iveren med å bortvise oss glemte å spørre om det ble noe fisk. Vi ble litt fornærmet for det.
På vei hjem var vi vel enige om at vi må prøve igjen. Kanskje allerede neste helg?
Kokken Marius med vegissuppa
