Foto: Bengt Finstad / NINA
Oppsummerer lakselusforskning: Ville lakse- og sjøørretbestander har i mange områder med stor oppdrettsaktivitet blitt negativt påvirket av lakselus, til tross for tiltak.
Skrevet av: Anne Olga Syverhuset – NINA
En ny rapport har oppsummert forskningsresultater fra ulike undersøkelser av hvordan lakselus påvirker lakse- og sjøarettbestander. Den konkluderer med at det er betydelige bevis for at det er en sammenheng mellom områder med stor oppdrettsaktivitet og spredning av lakselus til ville lakse- og sjøørretbestander. Mange studier viser at påvirkningen kan være av en slik grad at det kan føre til betydelig økt dødelighet for fisken, og dermed reduserte fiskebestander, som videre medfører redusert høstbart overskudd for fiske. Avhengig av bestandsstørrelser kan økt dødelighet på grunn av lakselus også medføre at det blir for få gytefisk til at gytebestandsmålene blir nådd.
Godt undersøkt
Effekter av lakselus på villfisk er godt undersøkt sammenlignet med mange andre menneskelige påvirkninger på naturen, sier Eva B. Thorstad fra NINA, som er en av forskerne som står bak oppsummeringen.
Det er gjort omfattende undersøkelser av effekter av lakselus, fra effekter på enkeltfisk i laboratorier og i naturen, til effekter på villfiskbestander.
Rapporten er basert på tidligere oppsummeringer av forskningsresultat og undersøkelser fra de senere årene.
– Nye undersøkelser har bekreftet og styrket tidligere konklusjoner om effekter av lakselus på villaks og sjøørret, sier Bengt Finstad, NINA, som er den andre forskeren som har skrevet rapporten.
Marin parasitt
Lakselus er en parasitt på laksefisk i sjøen. Lakselusa beiter på vertsfiskens slim, skinn og vev og forårsaker sår, og kan medføre redusert vekst og økt dødelighet hos fisken. Åpne merder med oppdrettslaks bidrar til økt produksjon av lakselus i kystområdene. I oppdrettsintensive områder varierer lusenivået betydelig, men kan i en del områder og perioder medfører en betydelig økt dødelighet hos villfisk.
Reduserte fiskebestander
Laksebestander i oppdrettsintensive områder kan bli redusert med gjennomsnittlig 12-29 % færre gytefisk. Dette er vist i storskala undersøkelser i naturen der grupper av individmerket fisk har blitt beskyttet mot lakselus med kjemisk behandling og sammenlignet mot ubehandlet fisk.
– I Norge er beregnet årlig tap av villaks på grunn av lakselus ca. 50 000 laks per år for årene 2010-2014, det vil si et tap av 10 % av villaksen grunnet lakselus. Lakselus er en av de to største bestandstruslene mot norske laksebestander, sier Thorstad.
Finstad poengterer at dødelighet hos sjøørret sannsynligvis er høyere enn hos laks, fordi sjøørreten oppholder seg nær kysten under hele sjøoppholdet, i samme typer områder som oppdrettsanleggene gjerne er lokalisert.
Arbeidet ble gjort på oppdrag fra Salmon and Trout Conservation Scotland.
Rapporten er skrevet på engelsk, og kan leses her: Impacts of salmon lice emanating from salmon farms on wild Atlantic salmon and sea trout.
