Det var helg og pent.no sa at det skulle bli varmegrader litt sydover, nærmere bestemt Hvaler. Så etter en fin tur i Nordmarka på lørdagen var det klart for fisketur på søndag. Etter avslag fra et par kompiser som hadde andre planer, eller bare var pysete og synes det var for langt og/eller kaldt, så slang jeg ut en forespørsel på en Facebookgruppe jeg har laget. Det tok ikke lang tid før jeg fikk respons. Det er nødvendigvis ikke den den største iveren fra en gruppe med fiskeentusiaster på en facebookgruppe når man foreslår en fisketur, men en er nok for meg. Christian har jeg vært på tur med tidligere. En hyggelig kar fra Moss som så sitt snitt til å få fukta noen reker. Men siden han bor i Moss foreslo han Jeløya. Jeg sa: Ja, hvorfor ikke?
Det er jo ikke mer enn en googlemapstime å kjøre til Jeløy. Noe mindre i ordentlig tid. Christian har noe mer familieforpliktelser enn meg, så det var ikke noe stress med å komme seg tidlig avgårde. Med vekkerklokka på ti og en utrolig snill kjæreste som tok seg av bikkjene kjørte jeg ut av parkeringshuset ikke mange minuttene over elleve. Det var tåkete og surt, så jeg ble litt forfjamset da jeg fikk en melding fra Christian om at det var “fantastisk vær i dag” “nesten for bra”. Da jeg kom ut av Nøstvettunnelen viste det seg at han ikke drev med gjøn. Solen skinte.
Siden jeg aldri har vært på Jeløya før så møttes vi ved campingen og jeg fulgte etter til der vi skulle parkere. Som vanlig så gikk praten i antall fisketurer, hvor mye/lite fisk som har vært i håven og selvfølgelig litt utstyrsprat mens jeg dro på meg de neoprenbaserte benklærne mine og rigget stanga. Nå på vinteren er neoprenvaderne gull verdt. De varmer godt når jeg er på land og jeg merker nesten ikke at jeg står i vannet, selv med bare en tynn ullstilongs under. De ser kanskje ikke så fine ut, men jeg føler at de er såpass maskuline at de veier opp for femivaderne jeg bruker ellers.
Flott fiskevær
Da vi kommer ned til svaberget sto det en fyr i solskinnet og fisket. Han hadde ikke fått noe, men hadde også bare vært der et kvarter. Ikke noe dårlige vibber. Vi stelte oss opp litt bortenfor, jeg på anvist plass egnet for vading siden Christian droppa vanntette bukser denne dagen. Det var vindstille og solen skinte. Tåka lå fortsatt på andre siden og innover i Oslofjorden. Det var kanskje ikke de beste forholdene for å få fisk, men de beste forholdene for å fiske, og det er jo nettop det jeg driver med.
Jeg vet ikke om Cortland camolina er gammel, har mye minne eller ikke er noe særlig i kaldt vær, for det var som å kaste med et trekkspill. Det ble noe bedre når den hadde fått litt sol på seg, men i forhold til Guideline Coastallina til Christian som var myk som en hyssing skrangla det godt i stangringene. Jeg var faktisk litt misfornøyd. Tror jeg må investere i en ny line til den stanga. Synspunkter, meninger og forslag taes imot med takk. Dette er til en Streamstix Seatroutseeker #6.
Trekkspilline
Det var temmelig dødt der vi sto, og alternativet var å bevege seg inn i skyggen eller kjøre til en annen plass. Vi kjørte til en annen plass. Jeg ble informert med entusistiske ordlag om at her var det tatt havabbor i sommer. Er ikke det et godt tegn så vet ikke jeg. Vi tusla ned til stranda. Jeg vada uti og Christian fant seg en bryggesak. Jeg fikk testa noen forskjellige reker, clousere og baitfish. Så en sel og holdt på å ta med lua til et par turgåere med bakslengen, men det var like dødt. Men siden jeg har funnet ut at jeg driver med fisking og ikke det å få fisk så må jeg jo si at det var en vellykket dag.
Hammer i solnedgang
Vi takket hverandre for en fin tur og dro hvert til vårt. Jeg dro hjem og gikk en tur opp til Maridalsvannet med bikkjene og Sunniva. Historien burde vært ferdig ved slutten av forrige setning. Men dengang ei.
Jeg er ganske flink til å ta vare på utstyret mitt, og skyller derfor snelle, bunndelen av stanga og “skylleboksen” med fluer. Det er der jeg setter de fluene som har vært i saltvann for skylling før de havner tilbake i sine respektive bokser. Siden jeg hadde et telefonmøte på mandag morgen så startet jeg uken med hjemmekontor. Sunniva skulle senere avgårde og vi har en regel som sier “den som står sist opp må gå med bikkjene”. Da hun kom inn igjen med hundene var hun litt rar og kom bort til meg med stangtrekket med de tre (fire med ekstra tupp) resterende delene som ikke lå til tørk på badet og lurte på om ikke jeg kunne sjekke om de var ok. De hadde havnet i døra til boden da hun skulle ut. Etter en kjapp titt så så alt fint ut og jeg pustet lettet ut, men så begynnte jeg å bøye litt på dem og den nest nederste delen knakk i to. Det var ikke helt som at livet mitt falt i grus, men det var en stygg start på uken. Jeg ble selvfølgelig ikke sint, for det var min feil at jeg ikke hadde puttet resten av stanga i tuben og min stakkars fortvilede kjæreste hadde jo ikke gjort det med vilje. Men det var ganske surt at en stang jeg har brukt to ganger var knekt. En ellers fin mandag morgen ble brått mørk og trist. Jeg spontanforfattet en melding til StreamStixTorgeir som forståelsesfullt ordnet en ny stangdel til meg. Ikke skulle han ha stort for den heller. Da jeg i tillegg senere på dagen fikk trøstehandlet noen nye reker og tørrfluer ble livet litt bedre å leve igjen. Håper bare denne jævla vinteren er over snart.
_-bård-_
Trist syn
