Ørret med skader fra gassblæresyke. Foto: Ulrich Pulg NORCE
Det er potensial for periodisk gassovermetning i mer enn 400 norske vannkraftverk spredt over hele landet. Det viser nytt studie der risikoen for gassovermetning i 2.252 kraftverk i Norge, Tyskland og Østerrike har blitt vurdert. Fisk og bunndyr kan dø av gassovermetning og derfor bør dette overvåkes, mener forskere i NORCE som står bak studien.
NORCE
For første gang har forskere undersøkt risikoen for gassovermetning i vassdrag på tvers av ulike land. Av 2.252 vannkraftverk i Norge, Tyskland og Østerrike ble 473 vannkraftverk vurdert med høy risiko for å kunne forårsake periodisk gassovermetning i elvene nedstrøms, i retning elvens munning.
Risiko ble vurdert som moderat for 817 kraftverk, mens det i 962 kraftverk var lav risiko eller manglende datagrunnlag.
– Gassovermetning finnes oftere enn forventet. Det er viktig å ta dette på alvor, siden fisk og bunndyr kan dø av det. Når fisk og bunndyr forsvinner, har det negative konsekvenser for økosystemet og menneskelige bruksinteresser forklarer forsker Ulrich Pulg i NORCE LFI (Laboratourium for ferkvannsøkologi og innlandsfiske) som har ledet studien.
Ved gassovermetning risikerer fisk og bunndyr å bli rammet av gassblæresyke, tilsvarende dykkersyke hos mennesker. Med økende avstand fra kraftutløp og vanndyp blir påvirkningen gradvis mindre.
FAKTA: Hva er gassovermetning?
Ferskvann i naturen er sjelden mettet med gasser mer enn 100 prosent. Når det er mer enn 100 prosent metning av gass i vannet, det er vannet gassovermettet.
Vanlige årsak til kunstig gassovermetning er når luft suges inn i vannkraftverk. Luften løses da i vannet under høyt trykk og gassovermetningen oppstår når trykket reduseres etter at vannet har passert turbinen. Også nedenfor dammer kan det oppstå gassovermetning ved høy vannføring.
Anbefaler overvåking
I tillegg til risikovurderingen ble 11 norske høyrisikokraftverk overvåket. 8 hadde gassovermetning mellom 120 og 229 %.
Målingene av risikoen for gassovermetning har skjedd i perioden 2021-23. Det ble også registrert i norske elver på 1970- og 80-tallet, men siden da har gassovermetning kun blitt målt i noen få norske vassdrag.
– Gassovermetning kan overvåkes, unngås og reduseres, men vi må handle slik at vi unngår miljøskadelige konsekvenser. Dette gjelder ikke minst globalt med en ny boom av vannkraft. Over 3000 nye dammer er under planlegging i verden. Utformes kraftanlegg og dammer tilstrekkelig, kan risiko for gassovermetning minimeres. Men også i eksisterende kraftverk kan gassovermetning reduseres. De neste årene skal mange vannkraftverk i Norge gjennomgå vilkårsrevisjoner, og dette vil være en god mulighet for myndighetene og kraftbransjen til å iverksette tiltak, mener Pulg.
Konkret anbefaler han og kollegaene i NORCE LFI overvåking med et såkalt saturometer. Pulg og kolleger videreutvikler det utstyret nå i et EU-prosjekt.
– Med riktig plassering kan saturometeret overvåke graden av gassovermetning i vassdrag. Resultatene våre betyr ikke at alle 473 kraftverk med høy risiko eller 817 med moderat risiko faktisk fører til gassovermetning, men risikovurderinger kan hjelpe å prioritere mellom kraftverk og vise hvor man skal starte å måle.
