Det var onsdag. Solen skinte og skremmefuglene på Møller logistikk hang og slang rett ned i stengene sine. Bilen var fullasta med fiskeutstyr og jeg satt og venta på at Petter skulle komme seg fra jobben og komme seg med toget til Lillestrøm. Det er ikke stort man får gjort på en sånn dag på kontoret annet enn å vente. Vente på at meldingen “er på vei” skal tikke inn på telefonen. Den meldingen kom ikke før nærmere halv fem. Da hadde jeg rukket å blakke meg på AliExpress, troutline og svenskaflugor. I tillegg holdt et foredrag eller to for et par karer på jobben som har vist interesse for fluefiske.
Toget skulle lande 17:04 på Lillestøm stasjon. Jeg sto utenfor fem på. Det er vel kanskje litt naivt å tro at NSB skal kjøre inn ni minutter på strekningen Nationalteateret-Lillestrøm, men det er greit å være på den sikre siden. Kvart over hoppet Petter inn i bilen med en pølse i labben. Vi skulle tilbake til der vi var på lørdagen.
Etter parkering og skifting gikk ferden opp i skogen. Det ble litt varmt i vadebuksene, men litt må man ofre for å komme til et slikt fint vann. Vel fremme lå vannet stille som et speil kun en og annen krusning etter et rolig vindkast. Det var noen vak, men som vanlig sporadisk. Ikke noe utypisk for et skogsvann i Juli.
I dette stille været var det duka for å rigge #1 stanga. Min favoritt. Petter dro rett bort til plassen han hadde fått fisk sist og begynte å kaste. Jeg tusla utpå flytemyra og startet der. Etter noen kast bestemte jeg meg for å flytte meg.
Vannet var delt i to av flytemyr, og kjeg gikk over til den andre delen. Det lå i skyggen og det vaket en fisk nå og da. Jeg prøvde maur, klinkhammer, liten emerger, vertikalmygg, knott, brun rackelhane, flat mygg og en svær jævlig vulgata som jeg håpet kunne se ut som en øyenstikker. Ikke noe business. I fortvilelsen sendte jeg en melding til en mer erfaren fluefiskerkompis, Vidar, og fikk som svar “Caddis eller Daddy Longlegs. Hvis du ikke ser hva de tar må du trigge dem” Dette var vel i utgangspunktet noe jeg visste, men trengte tydeligvis en påminnelse. Dessuten hadde jeg jo ikke sett hverken vårfluer eller daddyer hverken i lufta eller på vannet. Kun mygg, mye mygg.
Det er vanskelig om ikke umulig å kaste store fluer med så lett utstyr, men jeg fant en liten caddis og bandt på den. Etter et par kast hektet jeg i en rot bak meg før lina havnet i en vase få meter foran meg i vannet. Jeg hadde ikke før tenkt at den fortommen må jeg sjekke før jeg ryker en fisk. Før en svær rugg kom opp og tok flua. Den tok så hardt og brått at jeg kjente ikke at det nappet engang før fisken dro avgårde med flua i kjeften og jeg sto igjen med en kort fortom.
Jaja. På med ny fortom og ny caddis. Ikke noe. Jeg tuslet over til den delen hvor Petter var. Han hadde mistet en på tilslaget og begynte å bli klar for å dra hjem. Jeg satte på en Daddy Longlegs og beveget meg rundt vannet for å ta et par kast i kroken på vei tilbake til Petter og utstyret. Flua ble liggende i fred et par minutter før jeg tok et nytt kast. Etter å ha gitt den litt bevegelse ble den borte. Med et perfekt tilslag var det bare å dra den inn, fotografere og slippe den forsiktig tilbake igjen. Det var ikke store fisken, men fisk er fisk og jeg slapp å blanke igjen.
Storfornøyd var det bare å sette turen nedover mot bilen med enighet om at det blir ikke lenge til vi er her igjen.
_-bård-_