Dørstokkmila var usedvanlig lang i helgen og jeg kom meg ikke ut for å fiske. Rydding, klargjøring for flytting og Destiny2 på Xboxen har tatt for mye tid. Det merkes i kroppen når det har gått over en uke uten fluestang i hånden, og jeg måtte ta affære. Derfor stilte jeg på jobb med bilen full av brukerutstyr, om det ikke ble overtidsjobbing var planen klar: Østmarka etter jobb.
Overtid ble det ikke noe av. Jeg snek meg heller avgårde litt før. Det er ikke lett å konsentrere seg om patching av arbeidsstasjoner og Active Directory når høstørreten venter i et lite vann i skogen. Etter en kjapp skifteseanse på kontoret nærmest løp jeg ut til bilen og dro avgårde. Etter å ha parkert og var på vei opp i lia slo det meg at jeg gledet meg så mye at jeg hadde begynt å stresse oppover. Noe jeg absolutt ikke har kondisjon til. Det blir jo ikke noe mer fisketid av å komme frem til vannet våt av svette og med blodsmak i munnen, for så å bli liggende og gispe etter luft. Jeg roet ned et par hakk og kom frem i god form til å fiske.
Streamstix #2, Hardy Duchess 2 3/4 med Guideline presentation
Det var nesten vindstille. Et og annet vindkast lagde noen krusninger i overflata. Jeg så et vak, så et til. Mange! Det var vakbonanza. Men de var bare oppe og slurpet i seg fjærmygg. Jeg fikk flashback til kilent fjærmyggfiske på våren.
Jeg startet med en liten parachute mygg. Ikke noe respons. Det er ikke lett å holde roen når det vaker over alt. Så byttet jeg til en passe stor parachute maur. Den ble også liggende i fred. Hadde den ikke så godt av drydipen? Burde jeg heller ha gnidd inn “kransen” og parachuten slik at den ligger dypere i vannet slik maur skal gjøre? Uansett så fikk jeg til et perfekt kast midt i ringen på et vak, og fisken tok umiddelbart før den rakk å vurdere om den fløyt for høyt. Med et tilslag som hadde høstet applaus om det hadde vært tilskuere der satt fisken. Jeg kjente varmen spredte seg i brystet, omtrent som det føles når man tisser på seg, før det blir vått, kaldt og kjipt. Det var bare å trekke inn fisken. Få den i håven og på land. Det var lenge siden sist.
Siden det tydeligvis er mer enn nok fisk i dette vannet kakket jeg den før jeg testa den nye digitalvekta fra Ali Express. 200 blank. Ikke noe rugg, men morsomt med #2 stanga og finfin i steikepanna.
Fisken var merkelig lite bitevillig på maurene mine og jeg ble litt stressa av vakingen og forøkene på å treffe på rett sted til rett tid. Noe som førte til at mer enn en flue ble hengende igjen i sivet bak meg og kastene ble bare dårligere og dårligere. Jeg tok noen rolige pust, satt på en sort fin dyptflytende maur med foam som bare synes så vidt i vannskorpa. Fikk til et perfekt langt kast, ventet tyve sekunder så ble den borte. Med nok et tilslag som hadde fått en profesjonell fluefisker til å nikke anerkjennende satt den også. Etter å ha fått den på land, kakka og veid inn til 165 gram. Gikk det egentlig bare nedover. Det kom noe mere vind. Sivene bak meg hadde på merkelig vis blitt veldig høye og nærmest slukte fluer og om læremester Myhre hadde sett kastene mine ville han begynt å gråte. Jeg pakket sammen og dro hjem.
Vel hjemme var Sunniva i gang med potetstappen og jeg begynte å steke fisk. Det ble et hyggelig og velsmakende kveldsmåltid.
