Søndag. Med gårsdagens kasteleksjoner friskt i minne hev jeg meg over facebook for å se om jeg fikk lurt med noen ut på ekspedisjon for å finne et sted det kunne fiskes med tørt. Vidar hadde vært ute dagen før og fått årets første på tørt(?), men var ikke så fryktelig villig til å dele plassen sin med annet enn noen hint om hvor det kunne være. Kim var keen, men endte opp med å dra ut etter sjøørret da jeg ikke hadde noen konkrete planer for hvor det var egnet. Jeg var hypp på å prøve Triungsvanna, men han mente det var for tidlig. Jeg nevnte Krokhol golfklubb, han sa det ikke var noen fisk der. Jeg dro dit uansett.
Hull 6
Jeg parkerte ved drivingrangen og tusla nedover. Jeg hadde den store vårtråden på OFA sitt forum fra et par år tilbake som referanse. Jeg gikk ned til hull seks og sto og så etter vak en stund. Lite insekter og null aktivitet. De to andre dammene ved siden av var helt eller delvis tørket ut, så jeg tusla bort til Lussetjern. Der var det fortsatt is. Jeg bestemte meg for å gå tilbake til dammen ved hull seks for å ta meg en kopp kaffe og øve litt på kastingen etter gårsdagens kurs mens jeg ventet håpefullt på vakende fisk.
Jeg satte meg ned, delte en brødskive med Hugo, tok meg en kopp kaffe og begynnte å rigge stanga. Jeg dro frem #4 stanga fordi den var mest lettkastet. Det hadde begynt å komme noen vindkast, noe som egner seg dårlig for #2 stanga, og jeg skulle jo trene på kasteteknikken. Da jeg hadde tredd lina og dro litt i den for å få litt mere slækk så jeg kunne skifte fortom hørte jeg en kjip lyd: “knekk”, og tuppen på stanga kom seilende ned. Jeg trodde ikke mine egne øyne. Go’ stanga mi! Knekt?! I sesongstarten! Jeg hadde brukt den i fire timer med kontinuerlig kasting dagen før. Hva skjedde? Det var trist, tragisk, vondt og fryktelig deprimerende. Nå har jo Orvis 25 års garanti på disse stengene, men jeg har hørt rykter om at de bruker lang tid på å sende den i retur.
Orvis Helios 2 som brått ble femdelt
Jeg gikk rett i fortrengningsfasen og pakket stanga fort sammen og tok frem den nye vennen min: Streamstix #2. Men det var lite trøst i det. Etter et par halvhjertede kast tuslet jeg opp til hull 11, men fiskegleden var ikke helt til stede. Det var som om jeg hadde mistet en god venn. Jeg satt meg ved vannet og tok meg en Carlsberg non-alcoholic, men det gikk ikke å drikke for å glemme heller. Det var to små dammer der oppe. Jeg kastet litt i begge, men det var dødt dødt. Jeg så ett vak, men den fisken var så liten at det var rart den greide å bryte vannflata. Jeg lå litt i gresset og så på skyene og tretoppene. Håpet jeg skulle få litt trøst av Hugo, men han hadde funnet seg en delikatesse av en pinne og var mer opptatt av den.
Drikke for å glemme ved hull 11
Med tunge skritt og dystre tanker gikk jeg tilbake til bilen. Jeg bestemte meg for å kjøre videre for å se om det var mulig å finne noe vakende fisk. Jeg regnet med at det ville hjelpe på humøret om jeg kunne få lurt opp en fisk. Jeg hadde ikke kjørt mange hundre meterne før jeg passerte et lite vann uten is. Jeg stoppet og tusla innover stien og ut på myra. Da så jeg noe som så ut som vak, og det var mange. Kanskje litt for mange? Et øyeblikk hadde jeg helt glemt forferdelighetens øyeblikk snaue to timer tidligere. Jeg gikk nærmere og skjønte snart at det var myrgass som kom opp og lagde fluefiskerlurende ringer i vannet. Det var bare å dra videre. Jeg kjørte avgårde og stoppet der jeg hadde vært noen uker tidligere, men da hadde begynt å blåse såpass at det ikke var noe insekter å se og ihvertfall ikke noe vak. Dessuten ville jeg helst hjem og ligge i fosterstilling under dyna på et mørkt soverom.
Jeg kom meg hjem, spontanfyra opp laptopen og fikk en hyggelig representant fra Orvis på livechatten. Han var forståelsesfull og viste til et skjema som måtte fylles ut og sendes inn. Skjemaet ble fylt ut og sendt inn. Det kom fort i retur med servicenummer og veiledning for hvordan returen skulle gjøres. Mandag gikk stanga til USA med første fly, og det er bare å håpe på en hurtig prosess og snarlig retur. I mellomtiden må jeg kanskje kjøpe meg en liten trøstestang?
_-bård-_
