Hjem FiskeguiderFluefiske Rælingsmarka 09.05.2018

Rælingsmarka 09.05.2018

Av Bård Hammer

Kom mai du skjønne milde,
Det klekker i stille vann.
Nå skal jeg ut og fiske,
Med tørt på min fluestang.
Jeg gleder meg til å fange,
En liten prikkete tass.
Med en liten buzzer,
Hvor hodet er laget av glass.

Det er omtrent sånn de fleste barnesanger er i mitt hode. Jeg husker første del, og må finne på resten selv. Det blir gjerne fluefiskerelaterte tekster av slikt.

Nuvel. Jeg hadde nå stått med lua i hånda for noen dager siden og spurt Sunniva pent om jeg kunne få fiskefri en kveld. Med en hyperaktiv krabbemaskin som liker å feste om natten fremfor å sove så har jeg visst fått en del ansvar utover det å jobbe og fiske. Og da er det greit å spørre pent om det er greit å dra på en ørliten fisketur i ny og ne. Sunniva sier alltid ja, og det er kanskje best å passe på og ikke utnytte det for mye heller.

Siden du nå sitter og leser en fisketurrappoert så er det ganske selvforklarende at jeg fikk ja til forespørselen. Brukerutstyret var behørlig pakket dagen før og jeg dro på jobben. Der ble sekken stående bak meg og mase om å dra. Drittsekk. Jeg holdt ut til tretiden. Jeg hadde selvfølgelig glemt håven min og buzzerbeholdningen var noe beskjeden. Det ble en pitstop på Gero. Der rasket med meg en McLean håv i størrelse Small som jeg har ønsket meg lenge, men som jeg ikke har tatt meg råd til å kjøpe. Men nøden lærer blakk mann å bruke kredittkort. Kan ikke dra på fisketur uten håv! Robert viste meg noen finfine buzzere han mente var bra nå. Jeg tok med meg tre stk i #16 med tanken om at jeg skulle nok klare å binde noen sånne selv til helgen. 

Slutt å mase

Jeg parkerte ved en barnehage og skiftet diskret bak bilen. Jeg var ikke spesielt hypp på å bli arrestert for blotting. Vadebuksene mine var av en eller annen grunn blitt fryktelig trange. Nå har jo Fjellreven kommet med turtights, så det er vel bare moteriktig med  SIMMS vadetights? Jeg holdt pusten, dro opp glidelåsen og slapp tromma over beltet, slang sekken på ryggen og tuslet oppover. Det er bare en kjapp kilometer oppover, men med vadetights med ullstilongs under, ti kilo vinterspekk og sekk på ryggen så var det fryktelig bratt. Svetten rant og aner at det lå igjen et fedmespor som om det hadde dratt seg en gigantisk snegle oppover bakken. Jeg orket ikke å snu meg for å sjekke.

En liten krusning på vannet

Vel fremme lå vannet stille og fint. Solen speilet seg i skogsvannet med en og annen krusning utpå. Froskene kvekket og småfisk spratt i vannkanten. Med litt vind i tretoppene og rusten kasteteknikk valgte jeg å ta frem fireren. Vi hadde ikke vært noe særlig på talefot etter at den kom hjem fra et kostbart spaopphold i USA, men jeg tenkte at det er vel en tid for å tilgi. Jeg angret ikke. Sjelden har Rælingmarka sett maken til presentasjoner av flue! Ihvertfall når jeg hadde vinden i ryggen…

Det var på tide å ta frem Orvisen igjen

Vertikalmygg og buzzer

 

Jeg satte på en vertikalmygg og en av de nye buzzerne. Det var ganske stille. Et par vak ble observert på andre siden og jeg gikk rundt vannet. Etter noen kast ble flua borte og jeg dro inn en liten forvirret tass med en buzzer i leppa. Ut med buzzeren. Et par bilder og  tilbake til vennen sine. Tilbake satt jeg lykkelig og fornøyd.

Hei og adjø

Det var på tide med kaffe og litt mat før jeg fortsatte fisket. Jeg satt og knota med noe da flua ble borte igjen, men med et apatisk forsøk på tilslag førte til at flua kom opp uten fisk på. Det var på tide å flytte seg.  Det vekslet mellom sporadisk vaking og nesten ikke vaking i det hele tatt. Jeg kom meg ut på en flytemyr hvor jeg litt for sent oppdaget at det var et fluefangende tre like bak meg. Med litt justeringer og nye fluer fikk jeg kastet ut igjen. Etter en god stund sa det “plopp” og flua var borte. Som vanlig, etter at det ikke har skjedd noe på en stund, satt jeg i helt andre tanker og røska til. Var det for tidlig? Var det for sent? Det får jeg aldri svar på.

 

Det gikk enda en god stund før det beit på igjen. Denne gangen hadde jeg fokus og tilslaget satt som det skulle. Rett i håven for den vanlige fotoseansen før den fikk friheten tilbake. Da var jeg fornøyd og pakket sammen.Høy på livet og bitevillig fisk gikk jeg og småsang på egenkomponerte fiskeviser ned til bilen…    

Strossle

Du vil kanskje like dette også

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

This website uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. Aksepter Les mer

Privacy & Cookies Policy