Da er sommerferien over og det er tilbake til hverdagen. Så langt man kan kalle pappaperm hverdagen da. Etter seks uker på hytta var det godt å komme hjem. Fisket har vært fryktelig dårlig på fjellet. Lite og varmt vann er visstnok ikke favoritten til ørreten. Jeg fikk lurt opp en på 8hg og en halvkilos, ellers bare masse smått. Familieferie og nattfiske er en dårlig kombinasjon, så det gadd jeg ikke engang prøve på.
Så etter å ha vært hjemme en uke klødde det i kastearmen og var det på tide å prøve bittet på Romeriksåsen. Jeg satte kursen til et uutforsket vann med lite tro på at det skulle bli noe voldsomt godt fiske. Jeg antok vannet fortsatt var for varmt og at ørreten sto på bunnen og trykket i varmen. Men det var uansett godt å komme seg ut i skogen.
På veien opp så jeg et par små myrtjern på kartet som lå en ørliten omvei fra dit jeg skulle. Jeg bestemte meg for å svinge det nærmeste. Jeg har hørt at det skal være fisk i “alle” vannene på Romeriksåsen, men så ingen vak på den korte stunden jeg sto ved det ene vannet. Det kan jo skyldes rett og slett var så lite at det blir bunnfrossen på vinteren. Jeg gikk videre.
Er det fisk her?
Da jeg kom frem var det litt vind. Det var ingen umiddelbart fine steder å komme til med fluestanga, så jeg gikk videre til nordenden av vannet. Der var det litt flytemyr, men det så litt vrient ut å komme ut på. Jeg var usikker på om jeg skulle rigge #4 stanga med sinktip for å slenge ut noen Libellenymfer eller #3 med en maur. Jeg satte meg ned, åpnet en øl og tente pipa mens jeg speidet etter vak og tenkte på dagens problemstilling; tørt eller vått.
Kom vak du skjønne milde…
Det var ingen vak å se. Jeg greide å knekke Heliosen min på fjellet, så var det bellystanga som måtte fram fra stangtuben. En gammel Streamstix Stealth 9,6’ #4. På den satt jeg snella med sinktip lina og kom meg ut på en flytemyr. Jeg kjente umiddelbart at det ikke var dette jeg ville, men tok nå noen kast. Ikke noe. Prøvde en oliven woolybugger med gullhode. Den bare tvista lina. Så istedenfor å bytte fortom så bestemte jeg meg for å rigge #3 stanga. Også en Streamstix. En prototype jeg håper Torgeir får satt i produksjon. Det vil si, jeg håper for alle andre at han får den i produksjon, for jeg har jo en. Det er en virkelig god stang. Perfekt med Guideline presentation. Jeg rigga stanga og oppdaget da jeg skulle sette på tippet at alle rullene var råtne. Selv den ekstra uåpnede rullen jeg hadde i sekken var helt morken. Og jeg hadde kjøpt dem i vinter en gang. Jaja. Det var siste gangen jeg kjøper Sunray Hybrid tippet.
Heldigvis hadde jeg med en rull med 4X Trouthunter tippet til streamerfisket. Et par hakk tykkere enn jeg foretrekker, men i nøden lærer tippetløs fluefisker å bruke tykk tippet.
Da jeg kom meg ut på flytemyra igjen observerte jeg noen gode plask innenfor kastehold. Det var en rugg som ikke traff ordentlig på det den hadde valgt å spise til middag. Var det en vårflue? Jeg hadde sett noen blå Libellenymfer, og satte derfor på en slik med håp om at det kunne lure opp en rugg. Etter et par kast hadde jeg mista trua og satte på en mørk brun Caddis. På kast to kom jeg langt nok, og tvista inn. Etter et par meter hogg det til. Jeg skvatt så jeg nesten mista stanga i vannet, men fikk på et eller annet vis satt tilslaget og begynte å dra inn. Det dro godt, men jeg holdt meg for god til å surre til med å kjøre den på snella slik jeg har gjort en gang eller to for mye tidligere. Da gjensto det bare å manøvrere fisken igjennom vannliljene uten å sette den fast. Det gikk ikke. Men heldigvis hadde jeg 3X fortom med 4X spiss så det var bare å dra til. Vannliljen slapp og fisken kom opp. Så jævlig digg. Mcleanhåven mente den var i overkant av 600 gram. Finfin fisk. Den ble kjapt avlivet og fotografert. Øverst i magesekken hadde den en stor Øyenstikker. Var det den den hadde jobbet med å få i seg?
600 gram
Jeg kastet litt mer der jeg sto, men det var ikke noe respons. Jeg beveget meg litt rundt vannet og knakk ned et tre for å komme ut på flytemyra. Jeg observerte et par vak nærme land. Jeg prøvde med maur og daddy longlegs før jeg satte på en liten lys CDC Caddis. Med et bakoverkast min kasteinstruktør hadde nikket anerkjennende til fikk jeg flua i rett posisjon. Opp kom en fin ørret som tok hardt. Jeg skvatt ikke så mye denne gangen, ikke var det vannliljer der heller, men det lå et par veltede trær uti vannet. Selvfølgelig festet fisken seg i det ene treet. Jeg stakk stangtuppen ned i vannet med håp om å få lirket den løs. Fisken kom løs og jeg fikk fisken på land. Håven var generøs den dagen og kunne fortelle meg at her rundet vi 800 gram. Siden jeg har blitt truet med at jeg må flytte ut på sofaen, og fått informasjon om alle mangelsykdommene datteren min kan få om jeg ikke tar med fisk hjem, ble også denne motvillig avlivet før fotoseansen. Den hadde magen full av Bærfis.
800 gram 😀
Jeg var usedvanlig fornøyd. Spiste litt. Drakk litt kaffe. Stappet pipa. Informerte verden om fangsten via Facebook og Instagram før jeg tuslet videre. Det var krattskog og kjipt i området, og det hadde blåst opp litt. Jeg bestemte meg for å stikke hjemover. Ta en liten tur innom de småpyttene for å se om det var noe liv på vei ned, så kanskje vi kunne rekke en film på kvelden…
Da jeg kom ned var det vindstille og det vaket over alt i den første pytten. Jeg slang ut en liten forsknott. Den ble tatt med en gang. En liten hundregrammer. Jeg fikk opp en til like etterpå. Samme størrelsen. Den neste putten var noe større. Ihvertfall rundere. Jeg fikk en på ca 2 hg før jeg hadde fått et ordentlig kast. Midt utpå så det ut til at det var en fisk med litt størrelse som var oppe jevnt og trutt. Jeg satt på en stor Daddy longlegs og kastet ut. Etter få sekunder ble den borte. Jeg satte tilslaget, og det dro noe jævlig i andre enden. Dessverre ikke så lenge. Det samme skjedde en gang til, men da var det nok ikke så stor fisk som tok.
I denne lille putten er det ihvertfall en rugg
Jeg var fornøyd med dagen og så at det forsatt var muligheter for en film, så jeg satte kursen mot bilen. Fornøyd, stolt og med tung bør svevde jeg ned til bilen…
