Island, Igjen.
Det er noe med dette landet, og spesielt denne elven som får meg til å føle meg hjemme. West Ranga er en forholdsvis stor elv som ligger drøye 90 kilometer fra hovedstaden.
Elven kommer opp fra bakken fra Vulkanen Hekla. Dette er en storvulkan sør på Island som ble kalt av Islenderene for ¨porten til helvete¨ i middelalderen. Det er kanskje ikke så rart når dette er den mest aktive vulkanen på Island.
Skrevet av Sigve Urne – Øverste bilde er tatt av: Erlend Lorentzen
Man har ca. 55 kilometer med fiskbart, rennende vann, og en av sideelvene er den velkjente ørretelven ¨Galtalekur¨. Fisket i West Ranga kan være magisk. Det er ikke en elv som gir “20” fisker per dag, men man har gode sjanser for å lure store ørreter på 4 kilo +.
Jeg har opplevd elven fra sin beste side, og sin verste side etter utallige turer hit. De to turene jeg har hatt i år har vært vanskelige. Først mye dårlig vær i april, og så litt vanskelige forhold i mai.
Likevel har elven vært generøs. Spesielt med meg.
Jeg har vært så heldig å fått flere store ørreter også i år, selv om jeg har vært med på betraktelig bedre fiske i denne elven før.
Nå tar jeg for meg turen jeg hadde i mai. Det er fordi på denne turen fikk jeg en av mine livs fisker. Elven viste seg å være vanskelig flere dager. Vi hadde kontakt med fisk hver dag, men de tok fluene våre forsiktig. Det var vanskelig å kroke fisken, og enkelt å miste de vi kroket.
Vi landet en og annen vakker ørret i mellom, men før siste dagen hadde vi bare landet såvidt et tosifret antall fisk totalt i West Ranga.
Vi hadde også vært i elven Holaa ikke så langt unna. Dette er en mindre elv, som vanligvis er full med røye fra midten av mai av, og det var intet unntak nå. Vi fikk mange flotte røyer her, men det var jo ikke det vi var ute etter. Storørret i elv er det kuleste jeg vet om, og det var derfor vi var her.
Siste dagen bestemte vi oss for å kjempe skikkelig. Tidlig på dagen var jeg så heldig å lande to flotte ørreter på rundt 2 kilo. Etter dette gikk det noen timer med noen få napp, og vanskelig fiske. Jeg gikk ned til en i gruppen vår, og spurte om vi skulle flytte plass i elven. Han sa at jeg burde ta en runde over hvor han hadde fisket. Han mente å ha sett en fisk i overflaten.
Jeg gikk ned til elven, og laget en plan på hvordan jeg skulle angripe dette. Jeg satte på fluen jeg hadde tro på og startet å fiske. Halvveis på strekket jeg skulle fiske kjente jeg et forsiktig napp i streameren… Nytt kast… Jeg la ut kastet og lot det synke litt ned til hvor jeg hadde kjent fisken.
Jeg satt fart på fluen med å strippe fluelinen hardt i noen korte drag. I det jeg stoppet kjente jeg enda en gang et lite napp, da satt jeg skikkelig fart på fluen. I neste stopp smalt det skikkelig.
Fisken hadde tatt fluen i en vanvittig fart, og det kjentes ut som stangen skulle bli dratt ut av hånden min. Når jeg løftet stangen kjente jeg at dette var en stor fisk. Jeg presset hardt, men den flyttet seg ikke… Ikke før jeg dro skikkelig til skjedde det noe.
Fisken braste ut av hølen, og rundt 50 meter over og nedover elven. Snellen hyler, og jeg kjenner hjerterytmen begynner å slå fortere. Dette er trofefisk, tenkte jeg, mens jeg begynte å løpe etter fisken. Skrikene mine etter hjelp gikk heldigvis langt nok til at en i gruppen hørte meg. Når han kom løpende, andpusten med panikk i øynene hadde jeg fått delvis kontroll over fisken. Trodde jeg.. Fisken kom opp i overflaten, og vi skjønte da at ingen av oss hadde stor nok håv, og å strande fisken hvor vi sto blir umulig. I det han tar opp telefonen for å ringe etter større håv raser fisken avgårde igjen… Nå ca. 70 meter nedover elven. Vi løper etter, og snellen stopper ikke å hyle. Heldigvis tar Erlend Lorentzen telefonen som har stor håv og befinner seg ca. en kilometer ovenfor oss. Han begynner å løpe, og jeg fortsetter kampen med fisken.
Erlend kommer sprintende i fullt vadeutstyr og med håven i hendene… Han er så sliten at han kaster håven til Markus Haldin som rister av adrenalin.. Ca. 10 minutter etter dette ble fisken håvet etter 5-6 forsøk. Jubelen, gleden, tårene… Vi sto der.. 3 utslitte ørretbomser med en 8 kilos fisk i håven, og jublet. Selv om det var jeg som hadde fått fisken, føler vi nok alle at den jobbet vi alle for, og den er litt alles fisk. Etter noen bilder ble fisken satt ut igjen.
Etter den lange kampen sto vi med den i ca. 15 minutter i vannet slik at den fikk kreftene sine tilbake. Dette er utrolig viktig å ta seg tid til. Jeg lar aldri en fisk gå før den gir meg et spark jeg virkelig kjenner. Denne kjempen ble min fisk nummer 10 i West Ranga denne uken, så det var virkelig godt å få en skikkelig avslutning på et litt vanskelig fiske. Nå, etter et par dager i Norge kjenner jeg allerede savnet av West Ranga og Island. Heldigvis var ikke dette siste turen i år.
Hvis noen lurer på noe angående fisket på sør island eller i West Ranga er dere hjertelig velkommen til å sende meg en melding på Instagram. Om du bare har lyst å se flere flotte ørreter fra mine turer på Island og i Norge kan du også besøke meg på Instagram. @Sigveurne
