Hjem Fiske Sjøørreten trives godt, veiutbygging til tross

Sjøørreten trives godt, veiutbygging til tross

Av Redaksjonen
el-fiske ørret laks

NIBIO-forsker Yvonne Rognan elfisker i Rustanbekken på strekningen E16 Bjørum-Skaret 6. september 2024. Det ble fisket årsunger av ørret, en god del ettårig laks (som NIBIO fikk som årsunger i fjor) samt en del eldre ørretunger. Foto: Roger Roseth

Elfiske i overvåkede bekker under anleggsfasen av flere store samferdselsprosjekter viser god produksjon av både sjøørret og laks.

NIBIO – Kathrine Torday Gulden

I Kokkersvollbekken på E18 Lanner-Langangen ble det nylig påvist høyere tetthet av sjøørretunger enn noen gang tidligere, med rundt 200 fisk per 100 m2 bekk.

– Det er litt overraskende. Man tenker jo at samferdselsprosjekter i utgangspunktet vil være belastende for økologien i tilknyttede bekker, men så er det ikke nødvendigvis slik.

Det sier Roger Roseth, seniorforsker ved NIBIO. I flere år har han og kolleger overvåket tettheten av sjøørret og laks i vassdrag i tilknytning til flere store samferdselsprosjekter.

– Veiutbygging kan gi avrenning av partikler til vassdrag, både naturlige og anleggsskapte. Slike utslipp av partikler kan ha ulike biologiske konsekvenser for både fisk og andre vannlevende organismer, forteller forskeren.

Målet med overvåkingen er å undersøke hvordan tettheten av blant annet ørret og sammensetningen av bunndyrsamfunnet blir påvirket av økte partikkel- og nitrogenkonsentrasjoner i anleggsfasen. Tettheten av fisk gir en god indikasjon på om vannkvaliteten er dårlig eller god.

Siden 2016 har blant annet utbyggingen av veistrekningen E18 Langangen-Rugtvedt vært under lupen. På oppdrag fra Nye Veier og entreprenøren Eiffage har NIBIO hatt ansvar for å overvåke den økologiske tilstanden i bekkene som kan være berørt av byggeaktivitetene.

– Fisken i bekkene langs denne strekningen har stort sett klart seg veldig bra, til tross for at vannkvaliteten tidvis har vært dårlig med mye partikler og nitrogen, sier Roseth.

– Faktisk har vi sett en økning i fiskebestanden enkelte steder, noe vi egentlig ikke hadde forventet da vi startet.

Stasjonær ørret i Bondalsbekken på jernbanestrekningen Nykirke-Barkåker. Foto: Roger Roseth
Stasjonær ørret i Bondalsbekken på jernbanestrekningen Nykirke-Barkåker. Foto: Roger Roseth

Grumsete vann kan være fordelaktig for fisken

Roseth har noen teorier for hvorfor det er sånn. En forklaring kan være at fisken i utgangspunktet er svært utsatt for predasjon.

– I de små, klare bekkene er fisken lett å finne for gråhegre, mink, måker og andre som synes det er deilig med fisk – særlig når det er lite vann, sier Roseth.

– Grumsete vann gjør derimot at fisken rett og slett blir vanskeligere å se.

En annen forklaring er at i en veldig klar bekk står fisken ofte og gjemmer seg under steiner og planter, før den piler frem, tar et bytte og går raskt tilbake til der den kom fra.

– Men når vannet er veldig grumsete, så skjønner den intuitivt at her er det ikke så farlig. Så da kan den være ute og jakte mer, fordi den vet at det ikke er så lett å bli tatt, sier Roseth.

– Så er det jo sånn at uklart vann antakelig gjør det vanskeligere for fisken å se insektene den vil spise også. Men så lenge den kan jakte rundt relativt fritt, har den det nok ganske så fint likevel, legger forskeren til.

Ingar Aasestad fra Naturplan måler lengde til ørretunger nederst i Hellandselva på jernbanestrekningen Nykirke-Barkåker. Her var det stor tetthet av årsunger og eldre ungfisk. Foto: Roger Roseth
Ingar Aasestad fra Naturplan måler lengde til ørretunger nederst i Hellandselva på jernbanestrekningen Nykirke-Barkåker. Her var det stor tetthet av årsunger og eldre ungfisk. Foto: Roger Roseth

De fleste arter klarer seg overraskende bra

– De er jo ganske ivrige jegere disse laks- og sjøørretungene, i hvert fall så lenge de ikke oppfatter at de er i fare. Og så er de temmelig robuste. De tåler en god del så lenge oksygennivåene ikke blir altfor lave, fortsetter Roseth.

Men hva med andre arter, som for eksempel elvemuslingen som er kjent for å være spesielt sårbar for nitrogen og partikler når den er ung?

– Det er en del usikkerhet rundt akkurat hvor sårbar elvemuslingen egentlig er for dette. I noen områder, som Åbyelva og Sogna, synes ikke veibyggingen å ha hatt noen tydelige negative effekter på elvemuslingen, muligens fordi vassdragene er store nok til at påvirkningene blir fortynnet, sier Roseth.

Når det gjelder andre arter, sier forskeren at det ser ut til at mange klarer seg bedre enn forventet, selv i tungt belastede bekker. Han påpeker imidlertid at det kan være enkelte arter, som for eksempel nettbyggende vårfluer, som muligens sliter mer, ved at mye partikler ødelegger fangstnettene deres.

– Det er helt sikkert noen arter som opplever dårligere forhold, og det ønsker NIBIO å se nøyere på med utgangspunkt i de mange bunndyrprøver fra utbyggingsprosjektene som vi følger. Men mange arter klarer seg overraskende bra selv om vannkvaliteten er vesentlig påvirket av byggeaktiviteten.  

Stasjonær ørret i Rustanbekken på strekningen E16 Bjørum-Skaret. Foto: Roger Roseth
Stasjonær ørret i Rustanbekken på strekningen E16 Bjørum-Skaret. Foto: Roger Roseth

Veien videre

Roseth er spent på hvordan den økologiske tilstanden i bekkene utvikler seg etter at byggefasen er over, og de nye veistrekningene er i daglig bruk.

– I forbindelse med E18-utbyggingen blir det interessant å se om predasjonen av fisken øker som følge av at partiklene blir borte. I så fall kan det hende at antallet sjøørret- og lakseunger synker, sier han.

Andre elementer som kan forstyrre bekkelivet når veien er i bruk, er avrenning av metaller og mikroplast fra dekk, asfalt og bremser. Vegsalt, som skal sikre godt veigrep, kan også påvirke vannkvaliteten.

– For å finne ut hvordan fisken, bunndyra og begroingsalgene har det i bekken etter at anleggsaktiviteten er avsluttet, er det nødvendig med etterundersøkelser. Det skjer gjerne året etter at veien er ferdig når ting er normalisert og effekten av anleggsfasen er borte, sier Roseth.

– Det er godt mulig at bestandene avtar igjen, både på grunn av høyere predasjon, men kanskje også fordi hver laks- og ørretunge forsvarer et større revir når vannet er klart og det blir stor konkurranse om de beste stedene å gjemme seg.

Normal og «Svært god» tetthet av sjøørret- og laksunger, både årsunger og eldre fisk i Herregårdsbekken på strekningen E18 Langangen-Rugtvedt. Gjenfunn av normal andel av årsunger dokumenter vellykket gyting og oppvekst av laks- og ørretunger høsten 2023 og vår/sommer 2024. Foto: Roger Roseth
Normal og «Svært god» tetthet av sjøørret- og laksunger, både årsunger og eldre fisk i Herregårdsbekken på strekningen E18 Langangen-Rugtvedt. Gjenfunn av normal andel av årsunger dokumenter vellykket gyting og oppvekst av laks- og ørretunger høsten 2023 og vår/sommer 2024. Foto: Roger Roseth

Årsunge og ettårig ørret fisket i Sverstadbekken på jernbanestrekningen Nykirke-Barkåker. Årets elfiske viste høy tetthet på de tre stasjonene i Sverstadbekken og den nedre stasjonen i Hellandselva. Bra med nedbør gjennom sommeren 2024 sikret gode oppvekstforhold i bekkene. I Sverstadbekken ble den høyeste tettheten registrert på den nyrestaurerte strekningen, noe som indikerer at restaureringen har vært vellykket. Foto: Roger RosethÅrsunge og ettårig ørret fisket i Sverstadbekken på jernbanestrekningen Nykirke-Barkåker. Årets elfiske viste høy tetthet på de tre stasjonene i Sverstadbekken og den nedre stasjonen i Hellandselva. Bra med nedbør gjennom sommeren 2024 sikret gode oppvekstforhold i bekkene. I Sverstadbekken ble den høyeste tettheten registrert på den nyrestaurerte strekningen, noe som indikerer at restaureringen har vært vellykket. Foto: Roger Roseth

Elfiske

Elfiske, eller elektrofiske, er en metode som brukes for å overvåke fiskebestander i bekker, elver og andre ferskvannsforekomster. Metoden innebærer bruk av en elektrisk strøm i vannet for å midlertidig bedøve fiskene, slik at de kan samles inn og undersøkes. Etterpå blir fiskene sluppet uskadde tilbake i vannet. Elfiske gir viktig informasjon om fiskepopulasjoner, artsmangfold, og vannmiljøets helsetilstand. Metoden er godkjent av Mattilsynet.

Når NIBIO og samarbeidspartnerne er ute for å beregne produksjonen av yngel og ungfisk i en bekk, blir en avgrenset del av bekken elektrofisket i tre omganger.

Første gang fanger de mange fisk, så fanger de færre i andre omgang, og enda færre i siste.

– Vi lengdemåler alle fiskene for å skille dem etter alder, som årsunger, ettårige, toårige, og eventuelt treårige fisk, forteller Roger Roseth.

Forskerne ser også nærmere på årsungene, som klekkes om våren og vokser gjennom sommeren.

– Disse fisker vi opp i slutten av august eller begynnelsen av september. Veksten deres gir en indikasjon på oppvekstforholdene i bekken, sier Roseth.

– Dersom årsungene mangler, kan det tyde på at noe har gått galt. Dette kan enten skyldes naturlige forhold eller påvirkninger fra anlegg i området.

Fisketettheten og habitatet brukes til å klassifisere den økologiske tilstanden i bekken, der høy tetthet indikerer svært god tilstand. Hvis en årsklasse mangler, nedgraderes tilstanden ett hakk, for eksempel fra “svært god” til “god”. Dette kan indikere at noe kan ha påvirket fiskebestanden negativt.

Du kan lese mer om dette hos NIBIO.

Strossle

Du vil kanskje like dette også

Legg inn en kommentar

[script_23]

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

This website uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. Aksepter Les mer

Privacy & Cookies Policy