Uten å gjenta meg selv fra tidligere rapporter og innlegg om den fantastiske øya Møn så ….. Jo da jeg velger å gjøre det uansett.
FY for en fantastisk plass. Den kritthvite perlen Møn som gir så mye glede helt fra tiden man venter på avreise ditt, til siste sekund før man forlater øya igjen. Ja da jeg skryter mye av Møn, men vi har alle et par plasser vi bare lengter tilbake til av ulike grunner. Dette er en slik plass for meg. Der alt annet står stille og jeg lever mitt sjøørretliv fullt ut. Unike natur opplevelser, fantastiske fiskeområder som både krever og gir utfordringer til tider, STOR sjøørret og mange hyggelig lokale man stadig blir kjent med.
Skrevet av: Ole Martin Gulbu – Fiskejegeren.com
AVREISE DAG – 27 APRIL
Så var det tid for ny tur til Møn. Etter en kjapp tur ned i januar for å kun fiske 6 timer før vi dro hjem igjen og noen dager i påsken hvor kraftig østavind sammen med kong vinter slo til for fullt, så var det endelig tid for Møn igjen.
Alle turene ned hit i år blir brukt til innspillingen av en ny “Jakten på sjøørreten” film hvor jeg får litt hjelp til å filme av Anes Spahic og Vegard Rindal. Begge de to sammen med Roar Alvestad og Mads-Arve Moe var med på denne turen. I tillegg to karer fra Stavanger, Christer og Morten som tok fly som transportmiddel ned til København en dag før oss andre.
Vi andre var selvfølgelig tidlig ferdig på jobben på fredagen og ventetiden på avreise med båten fra Larvik ble brukt på Skitt Fiske sin årlige messe i Sandefjord.
Jeg måtte kjøpe med meg noen nye solbriller og det gjorde jammen meg resten av gjengen å. Alle dro fra Skitt Fiske litt blakkere, men kulere enn noen gang 😀
Etter mye hyggelig prat med forskjellige folk som stadig dumpet innom Skitt Fiske så var det bare å komme seg bort til Larvik, inn på ferja og hive seg over buffeen. Full båt og mange om beinet, men litt tålmodighet så var tallerkenen fylt til randen med diverse biff og tilbehør. Endelig var turen i gang.
DAG 1 – 28 APRIL – SOL OG GOD STEMNING
Vi ankom ikke huset på Møn før klokken 04.00 og flere av oss var jo ganske fiskesugne, så søvn denne natten var oppskrytt. , De fleste var trøtte i trynet, men hva gjør man ikke for å fiske litt. Utstyr ble rigget, på med vadebuksene og en matbit i hånden.
De første kastene på denne turen ble på strekket mellom Brunshoved og Ålebæk. Et område som svært sjelden har sviktet for meg. Gutta hadde rigget seg opp med forskjellige oppsett og fluer ut i fra trua og det tok ikke lange tiden før Morten mistet en. Like etter mistet Mads en før Anes dro av en 2+ SØ. Etter et par timer i området så ble lysten på frokost såpass stor at alle dro for å spise litt.
Etter litt mat innabords så bestemte vi oss for å fiske av strekket fra Fyret til Jydelejet.
VELKOMMEN TIL MØNS KLINT
Reaksjonen på dem som var med hit for første gang var like bra som med de andre som har vært med meg hit. Ja også som min egen reaksjon første gangen jeg kom hit. En absolutt fantastisk plass, sykt, drøyt osv var det jeg hørte bak meg på vei ned mot stranden.
Den lille vinden som var på morgenkvisten endret seg. Forholdene var ikke slik jeg personlig hadde håpet på. Krystallklart vann, sol og flatt hav. Uansett så får man alltid trua når man fisker her.
Mye bevegelse på alle sammen hvor vi fisket over et ganske stort område. Området ble fisket ganske effektivt, men som sagt så var nok ikke forholdene med oss. Selvfølgelig fullt mulig, men litt mer bevegelse i vannet/ farge hadde vært helt ålreit.
Etter litt hardkjør bortover steinene sa kroppen at nok er nok og samtlige av oss måtte bare ta en 5 minutters på stranden. Mye turister som gikk tur og som sikkert fikk et bra syn av en haug fiskere som lå strødd rundt i steinene. En snorka og en lufta skikkelig ut systemet sitt etter buffeen på ferja kvelden før. Det var det jeg fikk med meg før jeg selv måtte hvile litt.
Så etter litt hvile og mat i kroppen så var der bare å kaste på igjen. Etter en del timer uten liv så valgte vi å dra inn til byen Stege for å handle.
Timene går fort når man både koser seg og leter opp fisk. Utpå kvelden så dro vi til Pomlerende, som også er en plass vi har fått bra med fisk på tidligere turer. Da vi kom til parkeringen så sto det biler parkert over alt. Fantes ikke ledig parkering og tankene om at det kanskje var bra fiske der nede slo lissom ikke inn. Vi endte heller med en tidlig kveld i huset og en tur bort til restauranten på Møns Klint Camping.
Her ble det mye god mat, drikke og mye prat om dagen langs kysten av Møn og morgendagens planer.
DAG 2 – 29 APRIL – STOR FISK PÅ KASTEHOLD
Klokken 05:00 skriker det fra mobilen og jeg spretter opp. Hører knirk nedover trappen og der er Mads på plass. 1 minutt etterpå kommer Vegard frem til samtlige hengehuer var oppe til frokost.
Jeg satt å kikket litt på FB da jeg plutselig så en som hadde lagt ut bilde av en SØ på 5+ tatt dagen før sammen med flere fisker på 3-4 kg. Det sto ikke hvor, men jeg kjente lett igjen plassen i bakgrunnen.
Smattingen av frokost inntak ble avbrutt da jeg kunne gi svaret på alle bilene som sto parkert på Pomlerende dagen før. Fisken var tatt der og en frokost som maten ble tygd gikk over til å svelge i seg på raskest mulig måte.
Vi delte oss opp i to grupper. Den ene gruppa dro rett til Pomlerende, mens jeg og Mads valgte å kjøre til Liselund for å fiske oss det strekket i retning Pomlerende.
Mobildekningen her nede er tragisk og vanskelig å gi hverandre rapporter, men det skulle vise seg at alle sammen skulle få oppleve stor fisk, ja i hvert fall å se dem.
En helt grei start på dagen dette her. Vi møtte på fiskere som dagen før hadde tatt fisk på både 4 og 5 kg i området. Han ene hadde mistet en han tippet til over 6 kg.
Dette strekket her er også ganske deilig i et sjøørretfisker sitt syn så truen hadde vært bra uansett, men det hjelper på å få slike rapporter.
Vi fisket oss oppover i retning Pomelrende og kom til en plass jeg mistet en 4+ fisk i fjor. Her blir det fort dypt inntil land og en stor deilig stein som ligger 20 meter ut fra land. Jeg bare måtte legge et kast. Første kastet og første draget ved denne steinen så strammer lina seg. Fin fisk på og igjen herjet Møn feberen for fullt. Å så deilig, vi er i gang igjen. Fisken kommer inn mot land og håven gjøres klar, men da slipper den tak. Jau, sånn er det noen ganger. Så ut som en flott 2 kgs fisk.
Like etterpå ca 50 meter lenger opp så ser jeg Mads peker utover, strammer opp ryggen og går inn i storfisk modus. Skjønner han godt for like etterpå så jeg det samme som han hadde gjort. 4- 5kgs innenfor kastehold viste seg.
Har jo opplevd slikt før og kroket slike, men nok en gang et bevis på at det ikke skal være lett. Fluene våre landet rett ved siden av de. Ulike teknikker og et par flue bytter ble gjort uten noe action. Plutselig strammer lina min seg igjen og en sprek mindre fisk kommer inn i håven.
Tja hva skal man si annet enn at dette bare er griserått. Selv om vi ikke kroket en av de store så er det ganske rått å se de store fiskene så nær.
Etter noen timers fiske så møtte vi de andre i huset. De kunne fortelle om store fisker som hadde vist seg. I tillegg hadde dem mistet noen fisker. Roar hadde fått en fin en på 2 kg og Vegard med en flott fisk.
Med andre ord så var det deilig å komme i gang selv om fisket ikke hadde vært på topp. Vi ble alle enige om å dra tilbake til de samme områdene og bli der ut dagen. Når det er slike fisker inne og de områdene som leverer så er det ikke så lurt å reise rundt på andre plasser og lete opp fisk. Så valget var ganske enkelt.
Vi fisket oss utover kvelden hvor jeg mistet to fisker og vi så noen vise seg. En flott dag nærmet seg slutten og en typisk herlig Møn kveld kunne nytes langs vannet. God stemning ved bålet og nok en bekreftelse på hvor deilig en sjøørretfisker sitt liv kan være.
DAG 3 – 30 APRIL – SISTE FISKEDAGEN – Å FY FAEN DEN VAR STOR
Så hylte mobilen igjen. Denne gangen klokken 04:30. Denne dagen var det meldt kraftig vind fra øst og vi regnet nesten med at mange av fiskeområdene ikke var fiskbare i dag. Noe som stemte bra. Derfor ble det en relativt rolig morgen med avreise til en plass ved Råbylille.
Nok en fantastisk soloppgang og 3 av oss som vadet oss utover til et rev. Ikke lenge etterpå biter det på hos meg. Full fres, men så fort at det var en horngjel.
Vi bestemte oss ganske kjapt til å reise til et område ca 20 minutter unna der vi var. Til et område med mer le for vinden.
Da vi kom til denne plassen så var vannet klart og sterk vind inn fra høyre, men fullt fiskbart. Ja faktisk så var det ganske gromme forhold med tanke på større fisk.
Jeg rigget om litt på utstyret og på med en pattegris str 6. Vegard gikk ved siden av meg mens Mads gikk et stykke oppover.
Jeg begynte å legge ut noen korte kast før jeg kom til kastet jeg la ut maks lengde jeg klarte. Et par trekk i lina så suger det seg på.
Jeg merker med en gang at dette er grom fisk. Så ser jeg et beist som løfter opp halve fjorden og viser råe muskler. Cross stanga står i full spenn og så slipper den….. Å FY FAEN DEN VAR STOR , var det første jeg sa før hele registeret kom ut.
Jeg har jo mistet store fisker før opp gjennom livet og pleier aldri å deppe eller bli sur, i mine øyne er det en del av spillet, men akkurat denne taklet jeg dårlig. Det var en 5+ fisk og som jeg virkelig følte jeg fortjente nå, men nei da….
Vegard var ganske stum og Mads kunne bekrefte fra ganske lang hold at det var en grom SØ 😀
Like etterpå så får Mads en. Ca 1,2 kg og første Møn sjøørreten for Mads, herlig.
Det skulle vise seg å være alt som skjedde denne dagen. Forholdene ble verre og fiskeområdene skrumpet inn. Vi tok en tur over til Falster for å kikke litt og til et par andre plasser. Kun for å utforske litt.
Ja, en ting er sikkert og det er at det ble en kjempe flott tur sammen med en herlig gjeng. Fisket var langt i fra slik jeg hadde håpet på, men det er rett og slett flaut å kalle dette en bomtur.
Vi fikk ikke mange fiskene i håven denne turen, men også på tur hit til Danmark kan man risikere å ikke få noe i det hele tatt.
Nå har det seg slik at alle de første turene vi har hatt på Møn så har vi truffet ganske bra med mye fin fisk, mens mine to siste turer nå så har jeg på den ene turen hatt elendig værforhold hvor det ikke var fiskbart og denne turen da det bare ikke klaffet skikkelig.
Det er lett for mange å tro at det bare er å reise ned til Danmark å få stor fisk. Det kan jeg fortelle at IKKE stemmer. Alle fiskene vi har fått på våre turer har vi jobbet for, brukt mye kunnskap på og vært heldige med værforhold.
Det viktigste for meg på slike turer er at alle reiser hjem med gode opplevelser i sekken og en god tone innad i gjengen uansett gromme fangster eller ikke. Slike fisketurer betyr ganske mye og jeg merker jeg gleder meg mye allerede til neste tur…
Jeg får igjen takke MØNS KLINT RESORT for nok et flott opphold. Vi bodde denne gangen i huset som heter Geddesøhuset. Fantastisk beliggenhet i nærheten av både campingen med restaurant og til fiskeområdene nedenfor klinten.
Takker også Anes Spahic og Vegard Rindal for hjelp med innspillingen av film. Det er mye jobb og slik hjelp settes stor pris på.
Takk for denne gangen Møn. Plutselig er jeg tilbake.