Etter å skrevet til OFA og fått bekreftet at fredningstiden var fra og med 15.09 – til og med 15.11, så måtte jeg ty til et ekstra tykt lag med tålmodighetskrem. Men endelig var dagen her, egentlig så var den her i går, men jeg skulle i ut og spise og gå i operaen med min søster. Madama Butterfly. Litt kjedelig at det var samme oppsetning som jeg så for et par år siden, men det er alltid hyggelig med en tur i operaen. Jeg ville nok anbefale Madama Butterfly å prøve seg på fluefisking. Da hadde kanskje de tre årene hun ventet på at Mr. Pinkerton skulle komme tilbake blitt så lang. Hun hadde kanskje også valgt å ta frem stanga og flueboksen istedenfor kniven da hun gikk på en smell på slutten. Fisking er terapi! Så mens jeg satt der og så på Opera, drømte jeg meg bort i nymfing i Akerselva.
OFA har gjort en fantastisk jobb med å få opp bestanden på ørret i Akerselva igjen. Siden jeg bor i Nydalen er det en god følelse å hoppe i vaderne hjemme og tusle ut døra. Da passer det jo også ganske bra med femivadere, selv om jeg nok heller kalle dem metroseksuelle. Jeg har faktisk fått en del fisk der. Mest smått, men noen fine:
Kom litt sent hjem fra jobb og måtte lufte tre bikkjer. Folk ser litt rart på meg når jeg går med en Golden Retriever, en Border Collie og en West Highland White Terrier. Det kan virke som om jeg ikke helt har bestemt meg for hva slags hund jeg liker.
Etter en kjapp rådgivende samtale med min fluefiskementor Eirik, som for øvrig mente det ville være større sjangs for å få fisk med en synkeline og en sort Wooly Bugger enn nymfer, var det bare å grave frem Hanaken, nymfesnella og nymfeboksen. Jeg tenkte at lyst som anker slik at kanskje fisken ser nymfa i mørket og mørkere som dropper så det blir en ordentlig sihluett. Det var i grunnen ikke så stor forventning til å få fisk, men heller det å fiske som var pådriveren denne fuktige novemberkvelden.
En ting er ihvertfall sikkert: 7x tippet og lite lys er ikke noe god combo. Jeg fant noe gatelys å stå under, så det gikk alikevel greit, men det motiverte ikke akkurat til hyppig nymfebytte. Ny hodelykt med rødt lys er på vei i posten. Ikke var det spesielt lett å se den ultratynne Sunray World Championship Nymfelina i mørket heller. Dette måtte bli fisking på feelingen.
Det gikk overraskende bra. Jeg kunne skjelne lina i det svake gatelyset i den første kulpen jeg prøvde. Litt værre da jeg var litt lenger opp. Og da jeg prøvde den siste plassen hadde jeg dugg og regn på brillene. Så ikke en dritt. Resultatet var null fisk og en nymfe mindre, men en fornøyd fluefiskeentusiast som fikk dyppa snøret i nærområdet.
Jeg hadde bare en drøy time på meg før jeg skulle møte Sunniva i sentrum. Jeg hadde nemlig fått med meg at de hadde åpningssalg på den nye G-sporten i storgata. Der solgte de Garmin Fenix 3 HR for 3500 spenn. I følge produsentens hjemmeside så har den noe som heter hunt/fish calendar. Ikke helt sikker på hva det er, men det høres ut som om det er noe jeg har veldig god bruk for.
Da vi kom ned til G-sporten var det så lang kø at det var bare å hoppe på trikken hjem igjen. Da vi kom hjem slang jeg meg på sofaen og sjekka facebook. Der poppa det jaggu opp en annonse om at det var «motsalg» på XXL NAFhuset. De skulle ikke ha mer enn 2998 for den klokka som nå hadde gått fra «har lyst på» til «livsviktig å ha» i mitt hode. Det må nevnes at det er ganske kort vei imellom de to. Vi hoppa i bilen og kjørte ned til sentrum. Da jeg endelig fikk tak i ei dame med XXL trøye og fikk spurt med påtatt rolighet om ikke det var mulig å få kjøpt en sånn fantastisk armpryd med fiskefunksjonalitet fikk jeg et hyggelig smil tilbake med påfølgende info: Vi solgte dessverre alle femti klokkene på femten minutter. Jaja. Som min gamle far pleide å si: Livet er som en kommode; skuff på skuff.
Men nå vet jeg ihvertfall hvorfor jeg ikke får fisk. Jeg har ikke en Garmin Fenix 3 HR med hunt/fish calendar…
_-bård-_
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.