Hjem Nyheter Torskeoppdrett kan påvirke kysttorsken

Torskeoppdrett kan påvirke kysttorsken

Av Redaksjonen

Disse torskene svømmer rundt i et kar på forskningsstasjonen vår på Austevoll. Fotograf: Arnbjørg Aagesen / Havforskningsinstituttet

Det er igjen økende interesse for torskeoppdrett langs kysten. Dermed trengs det kunnskap om hvordan oppdrettstorsk påvirker villtorsk. Nå er tilgjengelig kunnskap samlet i en ny rapport.

 Forfatter: Beate Hoddevik / HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Av de ulike torskebestandene våre, er det kysttorsken som er mest utsatt for påvirkning i forbindelse med torskeoppdrett. Det skyldes at den oppholder seg i samme område som det drives oppdrett.

Lokale gytefelt langs hele kysten, spesielt sårbare fjordbestander, bør fortsatt beskyttes mot torskeoppdrett. Det bør også vurderes tilsvarende vern for beite- og oppvekstområder med lokal bunnslåing av larver, samt flytting og levendelagring av torsk nær gytefelt.

Kan påvirke genene til kysttorsken

Risikoen for genetisk påvirkning av ville bestander er trolig større ved torskeoppdrett enn lakseoppdrett:

– I tillegg til at oppdrettstorsk kan rømme og dermed oppsøke gytefeltene til villfisken, kan den også gyte direkte i merden, sier Pål Arne Bjørn. Han har ledet arbeidet med å samle tilgjengelig kunnskap om torskeoppdrett og miljøeffekter i den nye rapporten.

Egg som gytes inne i et oppdrettsanlegg kan enkelt drive ut av merdene og ut i sjøen. Etter hvert kan de utvikle seg til voksne fisker som kan oppsøke gytefeltene.

Bør vurdere bruk av steril fisk

Torsken som nå brukes til oppdrett er domestisert. Det betyr at den har vært holdt som husdyr over flere generasjoner der det er avlet på bestemte egenskaper. Den skiller seg derfor fra villfisk.

– Vi antar at torsk har høyere risikoprofil enn laks, spesielt for svake bestander av kysttorsk, men dette vil være avhengig av hvor stort presset fra oppdrettspopulasjonen er i forhold til størrelsen på lokale bestander, samt grad av domestisering, sier Bjørn.

Dette gjør at Havforskningsinstituttet anbefaler at bruk av steril oppdrettstorsk bør utredes.

Miljøeffekter av torskeoppdrett bør inn i gjenoppbyggingsplan

Forskning viser at bestandene av kysttorsk er svake og truet både i sør og i nord. Det er forslått en gjenoppbygningsplan i nord. Det er også bestandene av kysttorsk som vurderes som mest utsatt for negativ påvirkning fra torskeoppdrett.

Havforskningsinstituttet mener derfor at miljøeffekter av torskeoppdrett bør inkluderes i gjenoppbygningsplanen.

Det bør også vurderes restriksjoner mot flytting og levendelagring av torsk nær gytefelt.

Bør ta hensyn til smitteveier ved plassering av anlegg

I likhet med laks og andre fisker, har også torsk ulike sykdommer og parasitter som kan gjøre de syke eller påvirke dyrevelferden. Mengden av disse kan endre seg dersom torskeoppdrett blir utbredt.

– Det bør undersøkes nærmere hvordan parasitter og sykdommer som torsk kan få vil utvikle seg dersom det blir mye torskeoppdrett, sier Bjørn.

I tillegg bør det bli tatt hensyn til smittespredning ved plassering av anlegg. Havforskningsinstituttet har nylig ferdigstilt Strømkatalogen som kan brukes til dette. Det er en modell som viser hvordan partikler som virus eller bakterier, kan spre seg utover fra et bestemt punkt.

– Vi anbefaler at forvaltningen tar i bruk dette verktøyet i lokaliseringsspørsmål slik at en i størst mulig grad kan unngå smittespredning mellom lokaliteter og fra lokaliteter til beskyttede områder, sier Bjørn.

Inkluderer torskeoppdrett i risikorapporten neste år

I likhet med oppdrettslaks skiller også oppdrettstorsk seg fra sine ville artsfrender – og forskjellene blir gjerne større for hver generasjon. Plassering av oppdrettsanlegg for torsk kan føre til endringer i vandringer, adferd, fysiologi og reproduksjon hos vill torsk som igjen kan påvirke overlevelse, vekst og rekruttering.

– Siden det er økende interesse for torskeoppdrett, er det behov for et oppdatert kunnskapsgrunnlag om risiko for påvirkning på viltlevende torsk, spesielt genetiske og økologiske interaksjoner og lokalisering i forhold til gyte- og oppvekstområder, sier Bjørn.

Rapporten som nå er publisert er en oppsummering av tilgjengelig kunnskap om torskeoppdrett og mulige miljøeffekter. I tillegg anbefaler Havforskningsinstituttet at det bør gjøres en helhetlig risikovurdering av miljøeffekter av torskeoppdrett.

– I den årlige risikorapporten om norsk fiskeoppdrett har fokuset til nå vært på oppdrettslaks. I neste rapport som kommer i 2022 vil det også bli en del om oppdrettstorsk, avslutter Pål Arne Bjørn.

Referanse:

Pål Arne Bjørn, Kevin Glover, Ellen Sofie Grefsrud, Sigurd Heiberg Espeland, Egil Karlsbakk, Ørjan Karlsen, Terje van der Meeren, Even Moland, Nina Sandlund (HI), Bjørn-Steinar Sæther (UiT), Ingeborg Mathisen Sætra (UiT) og Terje Svåsand (HI). Kunnskapsgrunnlag for mulig påvirkning fra oppdrettstorsk og levendelagret torsk på villtorsk. Rapport fra havforskningen 2021-22.

Strossle

Du vil kanskje like dette også

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

This website uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. Aksepter Les mer

Privacy & Cookies Policy