Ikke så rent få nordmenn reiser til andre verdensdeler for å fiske. Motivasjonen til å virkelig «gå over bekken..» kan være mange, men fremmede arter og store fisker er vel god nok for de fleste.
Fiskeavisen har denne gangen vært i dialog med noen av elevene ved Sportsfiskelinja på Sund Folkehøgskole, som nylig befant seg i Belize.
Belize (inntil 1973 Britisk Honduras) er et konstitusjonelt monarki nord i Mellom-Amerika ved Det karibiske hav. Det er et mangeartet land som omfatter ulike språk og kulturer. Belize er det eneste landet i Mellom-Amerika hvor engelsk er det offisielle språket, men spansk og kreolsk tales også. Det grenser til Mexico i nordvest og Guatemala i vest og sør. Honduras ligger på andre siden av Hondurasbukta, 75 km unna. Belize var fram til 1973 kjent som Britisk Honduras. Navnet Belize kommer fra elva Belize, i likhet med den tidligere hovedstaden og landets største by, Belize City. (Wikipedia)
Fiskelinjen ved Sund Folkehøgskole, har en årlig studietur til dette landet. Skolen sier selv at en av de viktigste årsakene til at de har valgt dette stedet, er at Belize er et land fullt av kontraster med enorm variasjon i kultur, natur, levestandard og fisking! De sier videre at Belize er ikke et turistland mange besøker. Det er preget av stor fattigdom som igjen fører til mange utfordringer innen for eksempel miljø og naturspørsmål.
Til tross for dette går fattige Belize foran på mange områder. De har valgt å ikke ta sjansen på å lete etter olje i havområdene sine, de har frivillig vernet store deler av både hav og landområdene sine og nå nettopp har de innført forbud mot engangsplast.
Eskil Røkke som er faglærer på Sportsfiskelinja, kan røpe at alle de kommende elevene får oppleve en måned i Belize, da de reiser ned dit hvert år. Han kan også fortelle at fra og med neste år så skal de også inkludere Guatemala i reisemålet.
Jørgen Zwilgmeyer, som tidligere har vært elev ved fiskelinjen og vært i Belize for å oppleve fisket og kulturen, dro i vinter ned som assistent under årets studietur. Han forteller om store opplevelser, hvor det ble fisket barracuda, triggerfish, permit, jacks og ulike snappers.
Jørgen forteller at han aldri har vært superfan av trolling, men da Guiden Warren, tok han med ut på denne type fiske, viste det seg å være mye kulere en han trodde!
De dro ned på kaia tidlige på morgenen, og som vanlig i god tid før guiden dukket opp. Det er slik i Belize, at tiden er litt veiledende. De brukte ventetiden til å rigge noen stenger med Rappala Magnum. Etter hvert kom også guide og båtfører Warren, og de kunne ta fatt på de knappe 10 minutter transportetappe ut til området de skulle fiske.
Det ble fisket med 3 stenger, og farten på båten lå rundt 7 knop. Jørgen forteller at det var mange spennende tanker som gikk igjennom hodet, der de store rappalaene svømte bak båten. For det er klart at en fisk som skulle angripe disse store wobblerne, i denne hastigheten, ville med stor sannsynlighet gi fiskerne en skikkelig kamp.
For å finne de riktige fiskeplassene bruker vi her hjemme ofte både GPS og ekkolodd, men guiden Warren brukte kun punkter på land som han navigerte etter. Her i landet er det vel ikke mange som bruker “mea” som et hjelpemiddel under fiske, det er vel en glemt kunnskap.
Stangholdere fantes ikke, så Jørgen satt med et hardt grep rundt stanga hele tiden. Ikke noe latmannsfiske med andre ord. Guiden viste hvor han skulle finne fisk, for de så både agnfisk og rovfisk når de kjørte frem og tilbake over grunnene.
Det skulle ikke gå lengre enn 30 minutter før Jørgen fikk et skikkelig drag i stangen, men det forsvant like raskt som det kom. Men etter noen millisekunder, var det ingen tvil. Snellen skriker en fantastisk lyd, i det fisken går en vei, og Warren gir gass og båten en annen. Her skulle fisken krokes.
Fisken Jørgen denne dagen hadde fått på kroken var en wahoo, som er en fisk i makrellfamilien. Den kan lett forveksles med barracuda, men barracudaen har større skjell og tenner og en bredere spord uten kjøler. Kroppen er svært langstrakt, spoleformet og lite flattrykt fra sidene. Maksimal lengde er 210 cm og maksimal vekt minst 83 kg. Vanlig lengde er 100–170 cm. (Wikipedia)
Jørgen sitter med stangen mot lysken, pumper iherdig, men det hjelper lite mot en fisk som tar 100 meter i et enkelt utras. Dette er toppidrett, man trenger styrke i armen og ben. For slike fisker gir seg sjelden uten en skikkelig kamp. Det er med disse rovfiskene som andre fisker, alt har en ende. Etter masse bryting og pumping begynner fisken å bli sliten. Warren forteller at en wahoo er ganske løs i kjeften, så det var et annet argument for å ikke presse den for mye. I utgangspunktet har man all verdens tid til å få i land fisken, men i dette farvannet finnes det hai. For en hai er en fisk hengende i en line, et enkelt bytte. 
Denne gangen var det ikke bare type fisk og størrelse som gjorde jobben vanskelig. Fisken gikk i perioder ganske så dypt, så guiden trodde det var en yellowfin tuna. Men neida, det var bare en wahoo. En fisk på over 20 kilo, som var kroket i ryggen. Alle som har prøvd dette med mindre fisk, vet at da blir ikke jobben enklere. Når fisken endelig var ombord i båten, viser det seg at splitringen bak på wobbleren er helt rettet ut, og en helt utbøyd “Owner ST-66” sitter fast i fiskens hale. Guiden estimerte denne fisken til å være rundt 22 kg. Over 20 kg rovfisk, hengende etter en båt i over 10 knop. Ikke rart det går hardt utover utstyret.
Det er vel ingen tvil om at det er slike opplevelser som gjør at fiskere reiser til dette området. Håkon Nilsen som var med på samme turen, sier at det er det varme været, det klare vannet og ikke minst de aggressive og spreke fiskene, som gjør at det er verdt å dra halve kloden rundt for å fiske. Han fikk oppleve å få triggerfish på flue, noe som han beskriver som noe av det mest fantastiske i verden.
Et enkelt søk på nett, forteller oss at det er flere Norske aktører som selger fisketurer til dette landet i Karibia.
