Hjem FiskeFluefiske Det usentrale østlandet 11.03.2017

Det usentrale østlandet 11.03.2017

Av Bård Hammer

Det var lørdag, det var vår! Det var duka for fisketur. Noe Hugo tydeligvis hadde merket, for da jeg sto opp var han klar med delfinen sin.

Det var litt vår i går også. Det var faktisk så vårlig at jeg måtte spontanstikke fra jobben halv tre for å få unna en kjapp time med nymfing i Akerselva. Jeg har nylig gått til anskaffelse av en ny snelle til euronymfing; en Danielsson Midge. Den passet godt til nymfestanga, men vannet som renner i Akerselva nå er vel kun smeltevann som holder 0,2 grader, så det var dårlig med bett. Men snella var god. Jeg var storfornøyd.

Da Eirik tidligere i vinter kalte meg nybegynner, begynte jeg å tenke litt. Hvor lenge er man nybegynner? Er jeg nybegynner? Er det kjipt å være nybegynner? Jeg er nå i min tredje sesong som fluefisker, og det har vel blitt såpass mange turer og fisk at jeg ikke anser meg selv som nybegynner. Uerfaren? Helt klart. Og jeg merker jo det spesielt når det er kilent fiske. Men som alle fluefiskere vet så er det en uendelig verden med kunnskap som skal absorberes og behandles for så å gjøres om til kunnskap. Og når man fisker mye alene så er det litt som å finne opp hjulet på nytt gang på gang. Men man lærer noe for hver tur og kanskje kasteteknikken blir en tanke bedre? Som en friluftsentusiast så nyter jeg bare det å være ute. Noen mediterer, noen går til psykolog, noen er religiøse, noen drar på helgefylla, jeg drar ut med fiskestanga for å få ro i sjela. Også skriver jeg om det i etterkant.

Som tidligere uttalt er jeg ikke spesielt god på geografi, og siden jeg bor i den finfine hovedstaden vår så er alt utenfor ring 3 usentralt for meg. Så i dag skulle jeg møte min nye fiskevenn, Svensken Per, et sted på det usentrale østlandet.

Da jeg kom fram sto Per og rigga stanga allerede. Det var en del åpent vann, men litt is her og der og masse fjoner fra dunkjevler. Vannet var ganske klart, men det var vel bare et spørsmål om tid før smeltevannet gjorde det om til kakaovann.

Svensken i sivet

Per er splitcanestangentusiast og viste villig frem den nye ‘canestanga si. Det var en flott stang, men virket muligens noe myk for meg. Jeg tror jeg holder meg til noe mere nymotens materialer i stanga mi.

Per rigga to stenger. En til tørt og en til streamer. Jeg holdt meg til streamerstanga i første omgang, men hadde noe tørrfluevennlig i sekken sa vi tusla nedover for å begynne å fiske. Vi begynte på hver vår side. Jeg startet med en Wooly Bugger med rødt hode. Etter å ha fått en del dunkjevler og omdøpt dem til en del andre mindre flatterend navn, byttet jeg til en olivengrønn streamer med rødt hotspot. Den var også mest interessert i å fange Dunkjevler, eller “jævla brune tørre møkkapinner med fjon på” om du vil. I tillegg så var det en operasjon etter nesten hvert kast å fjerne de våte fjonene som hadde festet seg i stangringer, skjøt mellom line og fortom, knuten til tippet og på streameren. En tanke frustrerende.

Vi hadde tusla litt lenger nedover på den ene siden, og jeg hadde sneket meg enda et stykke ned da Per ringte og annonserte at han måtte hjem. Jeg takket høflig for den fine dagen og ønsket han en trygg reise hjem.

Etter et par brødskiver, kaffe og en Clausthaler Indian Pale Lager rigga jeg tørrfluestanga. En stang jeg fortsatt ikke får lov til å si noe om, noe jeg sliter litt med. Dette er prototypen på en av StreamStixstengene Torgeir får inn i sommer. Så ikke nok med at det er en ny stang, det er den eneste av sitt slag. Umulig å ikke prøve ut. Den jeg har er en #2, og med Guideline Presentation #2 line på en Hardy Duchess 2 3/4 var det en nytelse å kaste med. Siden jeg enda ikke hadde sett et eneste innsekt, ei heller noe vak satt jeg på en sort og rød buzzer. Mudda ned tippetdelen slik at lina og fortommen skulle funke som indikator. Slik fiska jeg meg oppover helt til en av disse brune møkkaklumpene på stilk egynte å ta buzzere også. Jeg hadde vel tenkt til å stikke da jeg ble stående og prate med en annen fyr på andre siden av elva, han var lokal og kunne bekrefte at det var mye fisk der. Han hadde tilogmed sett noen insekter. Mens jeg sto der og lurte på om han hadde noe lureri i røyken sin som gjorde at han så noe som ikke vi andre ikke kunne se,  kom det jaggu meg en ettellerannet flygende forbi. Jeg tredde på en ny buzzer, denne gangen rød med gulltråder og en liten hvit lugg. Jeg tok noen kast mens vi pratet, men det var like dødt. På vei opp til bilen tenkte jeg å prøve en liten kulp som så bra ut tidligere, men da hadde smeltevannet begynt å gjøre vannet brunt. Jeg var i grunnen godt forsynt. Det var endelig vår. Jeg hadde vært ute en hel dag uten lue og hansker. Da var det bare å vrenge av seg vadebuksene, sette seg i bilen. Punche inn hjemstedsadresse på GPS-en og komme seg til litt mere sentralt område.

_-bård-_

Prototypen på den nye StreamStix #2

Strossle

Du vil kanskje like dette også

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

This website uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. Aksepter Les mer

Privacy & Cookies Policy