Hjem FiskeFluefiske Oppsummering fiskesesongen 2018

Oppsummering fiskesesongen 2018

Av Bård Hammer

 

Tja, hva kan man si om fiskesesongen 2018? Noen sier den har vært bra, andre sier den har vært dårlig, alle enes vel i at den har vært annerledes. For min del har den vært heller laber, men med enkelte oppturer.

Livet har jo selvfølgelig blitt annerledes nå som jeg har blitt far. Det er andre (små)folk og ta hensyn til. Da er det dessverre ikke så lett å stikke avgårde når det måtte passe meg selv.

Småfolk man må ta hensyn til kan også sjekke brukerutstyret

Sesongen i år startet usedvanlig tidlig i da Vidar lurte på om jeg ville være med ut og nymfe. Dette var 11. februar og det endte med fisk i håven både for oss begge.

Frossenfisk?

Etter en fisketurfri mars ble det tur til Hvaler i midten av april. Thorbjørn stilte med hytte, kompisene med godt humør og havet med Sjøørret. For noen… Jeg blanka som jeg stort sett alltid gjør når jeg er ute etter sjøørreten. Jeg har i min karriere som fluefisker fått tre sjøørreter. Alle godt under kiloen, og to av dem var kjeksa.

Kos på Hvaler Foto: Thorbjørn Molstad

Et par uker senere var det duket for den årlige aprilturen i Østmarka med Jan-Erik. Vi fant åpent vann og jeg var fornøyd med å se vak i råken langt utenfor kastehold. Sesongen var i ferd med å starte.

Niende Mai hadde jeg med meg brukerutstyret på jobb. Planen var en tur til Rælingsmarka etter endt arbeidsdag. Jeg hadde aldri hatt noe hell med buzzerfiske, men denne gangen fikk jeg det til. Storfornøyd med noen småtasser i håven erklærte jeg sesongen som startet.

Buzzer baby!

Da de fleste veiene opp til Romeriksåsen var stengt på grunn av telehiv, fikk jeg med meg Petter på å prøve et lavtliggende vann på åsen. Dette hadde jeg blitt tipset om skulle være bra greier. Vi så et par vak, men fikk ikke noen fisk til å vise interesse for flua.

Det var duka for hyttetur 17. mai/pinsehelgen, så jeg pakket bilen med bellyboat og gjeddeutstyr på ettermiddagen 16. mai. Jeg hadde forespurt meg på facebook, og funnet et nærliggende vann jeg ville prøve. Det endte opp med null fisk, men en finfin beversafari.

Så var det klart for vårens vakreste eventyr: Hökensås. Eirik kasta inn håndkleet, Pål hadde med familien, så Jøje og jeg dro nedover med bilen hans. Som han informerte om etter få kilometer ikke hadde fungerende aircondition. Det passet jo fint siste dagen i tidenes varmeste mai måned. Det var varmt i Sverige også, om mulig enda varmere enn i Norge. I retrospekt burde de vel stengt for fiske og latt ørreten stå i fred, men neida. Grei som jeg er lot ihvertfall jeg fisken være i fred. På fire dager med fiske, med noen seige økter som gikk igjennom natta hadde jeg på en ordentlig fisk. Den slapp etter få sekunder. Jøje fikk noen og Pål fikk som alltid noen. Kollegaen til Jøje som dukket opp på dag to fikk heller ikke noe. Det var heller ikke så rart at fisken ikke var så bitevillig da vannet var så varmt at vi på natten vadet uti for å varme oss. Det var tungt å komme hjem fra Hökensås med bare en kosefisk kjøpt på sportsbutikken på Nordbysenteret å vise til.

Trofefisk

 

I midten av juni ble det telttur på Romeriksåsen med Jan-Erik fra fredag til lørdag og min søster med barn fra lørdag til søndag. Det var så mye knott at det var ubehagelig å være ute. Fisket var standard sommerfiske i marka; sporadisk vaking, gjerne utenfor kastehold. Det ble ikke så mye fisking, men jeg fikk nå lurt på en fin ørret i løpet av helgen.

Endelig var det sommerferie. Og ikke noen helt vanlig sommerferie. Neida her var det duket for sommerferie med pappaperm. En kombinasjon jeg synes var så bra at jeg gjør det igjen sommeren 2020. Vi skulle være seks uker på hytta i Valdres og så var det seks uker hjemme. Nå skal det være sagt at pappaperm er ikke “fri”, men det er likevel veldig langt unna det å være på kontoret.

Ferie!

Det var varmt på fjellet. Hytta er ved et vann som ligger på 937 moh og det var god badetemperatur allerede da vi kom opp. En av de første dagene vi var der, tuslet jeg ned til vannet og vasset uti. Jeg gikk ut til jeg hadde vann på skuldrene og så på alle insektene som lå i vannskorpa. Da så jeg noen store skall som fløt forbi. Og noen veldig store insekter som surra rundt på vannflata. Jeg hørte et par vak. Skallene var etter norges største vårflue; Prygnea Grandis. Jeg fikk dårlig tid med å bytte ut badebuksene med vadebukser og var fort nede i vannkanten igjen. Etter å ha byttet plass et par ganger hogg det brått til på en stor Streaking Caddis. Opp i håven fikk jeg en finfin Ørret på 800 gram. Jeg var så fornøyd at jeg pakket sammen og tusla opp til hytta med fisken i hånda. Den hadde fått en invitasjon til å se på aburøken min. Og det måtte bli den store aburøken.

Dagen etter var jeg nede på plassen igjen. Etter en stund var det en fisk som hogg etter flua, men bomma. Det var det siste jeg var i nærheten av fisk i det vannet den sommeren. Den høyeste temperaturen jeg målte var 19 grader. Det er i overkant varmt for et fjellvann.

Røyker fisk og pipe

 

Det finnes mange steder å fiske i området, men med den varmen som var var det enten for varmt eller for lite vann. Noen steder var det en god kombinasjon. Jeg var en svipptur over i Tisleia en kveld for å fiske sammen med Steinar og Thorbjørn, men det var dessverre dårlige forhold der også. Heldigvis hadde jeg den nye hobbyen min: Piperøyking. Når det er dårlig fiske er det topp å sette seg ned med pipa og la verden suse videre.

Pipe er topp

Det er en fin elv som går nede ved bygda der vi tar av for å komme opp på fjellet. Tidligere år har jeg fisket mye med mark i den øvre delen, men nå var det på tide å ta den nedre delen i nærmere øyesyn. Det var lite og varmt vann, men jeg rigga nymfestanga for å komme ned i kulpene og #4 til tørt. Ryktene sier at det går stor fisk i den elva. Broren til naboen til fetteren til han som bor over jokeren hadde spilt kort med en fyr som hadde en svoger som visstnok hadde tatt en trekilos + i den elva. Med sikre kilder til muligheten for storfisk satte jeg ivrig i gang. Etter å ha fått noen småørret og en abbor(!) langt ned gikk turen oppover elva. Småfisken beit villig, men jeg så lite overflateaktivitet og ikke noe stor fisk videre oppovere elva. At jeg på uforklarlig vis klarte å knekke #4 stanga mi på slutten av dagen gjorde ikke denne ekspedisjonen til noe høydare for sommeren. Men jeg har blitt bedre kjent med en veldig fin elv. Neste sommer….

I fjor fikk jeg tips av Trond på Intersport Beitostølen om en liten elv som renner ned ikke langt fra hytta. I fjor klekket det store døgnfluer, og jeg visste at den ikke er regulert, så det var muligheter for grei vannstand. Det var grei vannstand, men vannet var fortsatt varmt. Småfisken var bitevillig, men de store hadde gjemt seg. I en stor dyp kulp blindfisket jeg med en stor maur da en fin Ørret kom opp fra dypet og hogg til. Den gikk i håven, og ble spontaninvitert til å bli med hjem for å se på røken min den også. Jeg er ikke så glad i all denne fiskedrepingen, men når man har en kjæreste som maser om at jeg må ta med noe fisk hjem så er det kanskje best. Ellers blir det fort vanskelig å få dispensasjon til å få fiskefri fremover. Happy wife, happy life.

Og sånn gikk i grunnen gjennom ferien. det ble noen fisketurer her og der, og jeg fikk besøk av Per. Han hadde fått seg nymfestang og fikk en kjapp innføring i denslags fiske. Det resulterte i en haug med småfisk som var gjengangeren denne sommeren.

Da vi kommer hjem i midten av August var jeg klar for å prøve meg i Romeriksåsen igjen. Jeg plukket ut et vann jeg ikke hadde prøvd og dro oppover. Det var ganske dødt, og jeg satte meg med pipa for å speide etter vak. Jeg startet med streamer, men gikk fort over til tørt. Da beit det på en nydelig Ørret på 600 gram. Jeg byttet plass og fikk en på 800 gram like etterpå. Det var en stor dag. Og kan vel sies å være avslutningen på fiskesesongen 2018.

Det ble noen turer med bæremeisen til noen småvann på slutten av pappapermen, men Oda blir fort utålmodig når jeg står stille for lenge.

Noen dagsturer på Romeriksåsen har det også blitt, men det har stort sett blitt blanking. I tillegg har høsten blitt noe amputert da Sunniva har vært i særdeles dårlig form. Av årsaker som ikke kan offentliggjøres før ultralyden i slutten av november er unnagjort. Men jeg kan si såpass mye at vårsesongen med fluestanga 2019 er delvis avlyst for min del…

 

-Rex Blank

 

Strossle

Du vil kanskje like dette også

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

This website uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. Aksepter Les mer

Privacy & Cookies Policy