Klokken 11:00 var det oppmøte i Drammen. En skuffende Doctor Strange holdt meg oppe litt lenge på lørdagen og en time mindre på grunn av sommertid førte til at kua på nattbordet var litt slitsom søndag morgen. Jeg svinsa rundt som en søvndrukken virvelvind mens jeg lagde matpakke, kokte kaffe og serverte min kjære en kopp te og knekkebrød på sengen. To minutter over elleve svingte jeg inn på Shell. Ingen der. Jeg spant over på Statoil, nei Cricke K heter det nå, for å fylle kaffekoppen. Da jeg kom tilbake var det fortsatt ingen der. Jeg fikk en melding om at Eirik venta på Pål som skulle plukke han opp. Jeg rakk å spise resten av pizzaen fra i går og drikke opp kaffen før de ankom. Pål som sjåfør, Eirik satt shotgun og Thor-Andre i baksetet.
Vi kjørte sørover. Gutta foran og jeg etter. Det var mye gestikulering i bilen foran, og den uryddige kjøringa da vi kjørte langs vannet tydet på en entusiastisk fluefisker bak rattet. Etter litt frem og tilbake var det på tide å prøve bettet. Det hadde blitt observert vakende fisk.
Det er et litt røft miljø blandt disse drammensgutta, så jeg var glad jeg hadde neoprenvaderne og jakke med store lommer, og ikke midjevadere og hip-pack. Det sammenlignes nemlig med hofteholdere og sminkepung. Etter en stund ble håven min kommentert; squashracket og bærumsåv ble nevnt. Det ble også lurt på om jeg brukte den til å brygge te. Det er ikke så lett å tilpasse seg disse miljøene, men jeg gjør så godt jeg kan. Må huske å kjøpe ny håv til neste gang.
Det er der borte det er fisk
Jeg rigga #7 Competitionstixen med Guideline Coastal. Det var varmt og godt og håpet om at vanntemperaturen hadde økt såpass at ørreten kom inn var på plass. Det var tungt å stå og dunke reker med en #7 stang når jeg dagen før hadde brukt en #2. Jeg følte liksom ikke at jeg fikk til kastinga noe særlig. Jeg håper Myhre på fluefiskeakademiet kan få hjulpet meg med den uryddige kastinga mi når jeg skal dit i april.
Det tok ikke lange tiden før det hogg på en liten tass hos Pål. Thor-Andre hadde napp og følgefisk, Eirk var for langt bort til at jeg fikk med meg noe og jeg hadde fått litt tang. Pål og jeg startet en siesta med kaffedrikking og matpakkespising. Pål som virker utømmelig for kunnskap om fluefiske, kunnskap som jeg sugde til meg som en svamp, fortalte villig. De andre kom bort og satte seg litt. Pål vadet ut igjen. Vi andre ble sittende litt til. Pål fisket med opphenger og fikk på to småtasser samtidig. Eirik forsvant uti mens Thor-Andre og jeg ble sittende å prate. Jeg vurderte å bytte stang. Det var kaldt i vannet, men solen burde vel kunne varme opp cortlandlina så det var mulig å kaste?
Eirik med fisk. Mye mindre enn min
Etter en kjapp forflytning tok jeg fram #6 Seatroutseekeren. Da jeg etter å ha rigga kom ned til fiskeplassen hadde Eirik på en Sjøørret. Jeg skjulte misunnelsen godt og tok et bilde av han. Så var det bare å stelle seg opp og kaste. Cortlandlina var fortsatt litt stiv, men det var en fryd å kaste med en noe lettere og lengre stang. Eirik dro opp 4 fisk, Pål fikk vel 3. Thor-Andre tok en tidlig release som han kalte det, det vil si at han mista fisken, og jeg hadde ikke kjent et napp. Det var motiverende at gutta fikk fisk, men bare til et visst punkt. Etter en brødskive, kaffe og en fluediskusjon med Pål. Bandt jeg på en grønn og brun reke med litt flash og stilte meg uhøflig nærme Eirik. Det var ikke så mange kastene før det nappa. Er det slutt på Blankekongen? Kan jeg endelig skrive en rapport hvor jeg får fisk? Jeg kastet og det nappa igjen. Ett kast til og der satt den! Disse ihuga barske sportsfiskerne hadde ikke foretrukket en mine da de fikk sine fisk. Gadd ikke engang å dra frem håven. Bare bøyde seg ned og vippa ut kroken. Men når Blankekongen får fisk da “livnar det i lundar”. Frem med håven eller teposen eller hva faen de vil ha det til å være. Om jeg må si det selv; perfekt håving. Lett bøy i knærne. Stanga høyt, håven under og fisken rett inn. Fisk i håven! Det var ubeskrivelig. Det er mulig den var under minstemålet for en sjøørret. Ihvertfall mente Pål det, men jeg er ganske sikker på at han har dårlig øyemål. Halvkilo ble nevnt. Men jeg brydde meg ikke. Jeg hadde fisk i håven. Det er bedre med en fisk i håven enn tusen i havet. Det gikk noen minutter med usammenhengende vrøvl fra min side. Moby Dick, tailing, enighet om hvor liten håven min var til så stor fisk ble avfeid med latter, men aksept for entusiasme var der. Vi fortsatte å fiske, men jeg hadde litt problemer med å konsentrere meg.
Moby Dick
Etter nok en forflytning var det helt dødt. Pål hadde planlagt kveldsfiske, men Thor-Andre fant en lipgloss han pyntet seg med for kjæresten (og de sier jeg er femi med midjevadere og hip-pack) og Eirik skulle hjem til tacofredag på en søndag. Jeg satt på min rosenrøde sky og ble med på alt. Det ble et raskt oppbrudd og vi dro hjemover. Hjemme satt Sunniva og ventet på en detaljert rapport fra dagens fisketur fortalt med innlevelse og engasjement. Eller ikke…
_-bård-_
