Årets overvåking av lakselus på villfisk er i gang

Ruse i Etnefjorden.   Fotograf: Pauline Paolantonacci/Havforskningsinstituttet

Villaks, sjøørret og sjørøye blir undersøkt for lus.

Havforskningsinstituttet –  Forfatter: Pauline Paolantonacci

Overvåkingen av lakselus på vill laksefisk starter hvert år på Sørlandet tidlig i mai, og fortsetter nordover langs kysten før den avsluttes i Nord-Norge i midten av august.   

Den følger smoltutvandringen som sammenfaller med vårflommen i elvene. 

– Utvandringen starter tidlig mai i Sør-Norge, og jo lenger nord langs kysten man kommer, desto senere skjer utvandringen, sier prosjektleder Rune Nilsen.  

Forskjellige metoder

Forskerne bruker forskjellige metoder til å overvåke mengden lus på fisk. 

– Vi tar i bruk alt fra trål, garn, ruser og vaktbur, og får samtidig mye informasjon fra modeller om smittepresset langs kysten, sier Nilsen.  

Effektiv håndtering

Når forskerne tar opp rusene kan det være mange fisk på en gang.

Mange fisk betyr mye arbeid, men også behov for smarte mellomlagringer. 

Forskerne har laget et lite bur som kan stå i sjøen der de oppbevarer fisken mens de jobber. Da får fisken riktige miljøforhold før de teller lus.

– Når det er mye fisk, tar det tid å komme gjennom alt, så buret er viktig for både fiskehelse og datakvalitet, sier Nilsen. 

Etter at lusene er telt, blir fisken satt ut igjen i sjøen i små grupper. 

Pirkete arbeid

Lusetelling kan være som å lete etter nåla i høystakken, bare at nåla sitter under en finne.

De voksne lusene er relativt enkle å identifisere på fisken, men de minste stadiene kan være under en millimeter lang

– Når vi undersøker fisken, teller vi de ulike utviklingsstadiene av lakselus. Samtidig måler vi også fiskens størrelse og merker den, sier Nilsen.