Juni har vært en god fluefiskemåned, og det er på tide med en liten samlerapport fra noen av turene. Det har vært en formidabel blanding av grilling, øl og vindrikking med kjæresten og foreldrene mine, klasking av mygg og knott, tunge vakringer og fast fisk i enden av fortommen.
Tekst: Lasse Bøe
Årets første
Utpå ettermiddagen en gang kommer vi frem til campen, der foreldrene mine allerede har hatt et par dager på seg til å sende meg klekkerapporter og drukket litt vin i sommervarmen. Jeg og kjæresten min Elisabeth har hatt et par netter på jobb, og er litt reduserte etter endel våketimer og bilturen.
Når vi parkerer bilen, står vinglassene på bordet og øla ligger klare i det kalde fjellvannet. Det går noen timer med grilling og vindrikking og prøvesmaking av årets første ørretmåltid, som pappa på egenhånd har sørget for på morgenturen. Jeg pakker ut av bilen mens Elisabeth disker opp med helgrillet indrefilet av svin, fløtegratinerte poteter, baconrullede asparges og løk- og soppsaus, og serveres sammen med vin. Fantastisk!
Sprøstekt ørret – finnes det noe bedre? Foto: Lasse Bøe
Stekt ørret på skiva med hvitvin til smaker himmelsk når man er ute! Foto: Lasse Bøe
Når myggen kommer, er det på tide at jeg og pappa forlater hver vår bedre halvdel til videre vindrikking, og fluestengene rigges. Jeg har klokketrua på at det blir «caddis-føre» i løpet av kvelden, og lader #5-stanga med en Streaking Caddis str. 14, mens #6-stanga får en feit streamer festet i korkhåndtaket.
Streamere med litt rødt i er ofte gode ørretfangere på fjellet. Foto: Lasse Bøe
Det skulle vise seg å bli bomtur på det vanlige stedet, og bare noen få steinfluer og vårfluer klekker. Pappa drar som vanlig de første fiskene på March Brown uten at jeg er borti noe som helst. Caddiser i naturtro farger pleier å være bankers som attraktorer, men denne gangen er fisken treig og jeg aner en liten blanketur. Løsningen blir som vanlig å sette på noe med enten grønn eller gul kropp.
Vårflueimitasjon med grønn kropp og grønn forkropp og hjortehårsvinge er en en vinner. Foto: Lasse Bøe
Jeg begynner å blindfiske i en bakevje etter en stein og et fiskehode bryter vannfilmen og snapper vårflueimitasjonen min. Årets første head-and-tailvak etter tørrflua er magisk, og mye nerver gjør at jeg setter et raskt tilslag. Et litt FOR raskt tilslag. Det er noe rart med kontakt mellom fisk og fisker, og man kan regelrett kjenner at fisken sitter dårlig. Ørreten viser seg med høye hopp flere ganger, og vi estimerer den til rundt halvannen kilo. I det siste hoppet fjærer fluestanga tilbake, og jeg brøler ut et par gloser av full hals og stor frustrasjon.
Det skjer lite mer den kvelden, og vi speider stadig etter vak og blindfisker med både caddiser og March Brown. Etterhvert begynner vi på tilbaketuren til jentene. Latteren og musikken fra vår medbrakte boomblaster tyder på at det er livlig stemning, og gjør skuffelsen av å miste stor ørret til et raskt fortrengt minne.
Grilling, vin og sosialt samvær.
Foto: Tone Bøe
Noen timer senere beveger jeg og fatter oss oppover elva igjen for å sjekke om mørket har tiltrukket seg mer fisk. Her gjelder det å bruke store fluer med stort volum, og vi kjører på med hver vår caddis i størrelse 6 med foamhode. Kraftig striping med caddisen min resulterer til slutt i et kraftig vak som jeg ikke behøver å svare med et tilslag på en gang, og jeg nyter følelsen av å igjen kjøre finfin ørret på fluestanga.
Jeg kjenner på måten ørreten kjemper at flua sitter godt, så jeg ber pappa springe og hente jentene. Om det var for å imponere den nye kjæresten min, samle gjengen for å delta på en kul naturopplevelse eller begge, vet jeg ikke. Når de kommer, er fisken klar for landing og med et sikkert nakkegrep får pappa fisken på land.
Skikkelig go’ørret på 1400gr. Foto: Elisabeth Fjelde
Premieutdeling for årets første kilosørret. Foto: Elisabeth Fjelde
Caddisnatt
Jeg har gått litt i forveien for å sjekke forholdene på brekket mens pappa har fisket av bakevja nedenfor. I tussmørket tenner jeg meg en sigarett for å holde myggen unna, og jeg blir sittende og nyte stillheten rundt meg. Det eneste som bryter stillheten er lyden av vann i bevegelse og en rev som bjeffer i det fjerne. Jeg kan høre at noe er på vei oppover elva, og antar det er pappa. Jeg snur meg mot lyden og hopper himmelhøyt når en elg bryter gjennom buskene.
Etter at elgen tverrvendte gjennom skogen etter sjokket og hjerteinfarktet mitt var i ferd med å gi seg, kom endelig pappa gående. Han har knepet et par mindre frokostfisker som han stolt viser frem og sier med den største selvfølgelighet «March Brown, vøttø!».
Litt blindfiske med caddisen i bakevja nedenfor brekket resulterer i at jeg lander en flott ørret på snaue 9hekto.
Vakker og feit ørret på rett over 900gr. Foto: Egil Bøe
Vi setter oss ned og myser ut på brekket. Pappa ler høyt når jeg forteller om elgen, og jeg er kommet såpass ovenpå etter hendelsen at jeg kan le, jeg og. Etter et par sigaretter og lommelerka har gått på rundgang et par ganger, oppdager vi samtidig de første bevegelsene på overflaten. I tussmørket skimter vi hvordan den blanke vannoverflaten åpner seg og ei stripende vårflue forsvinner ned i dragsuget.
Etter at den fjerde vårflua på kort tid har forsvunnet ned i fiskekjeften, er vi trygge på at vi har funnet en steady vaker, og den virker fin. Fatter får æren av å prøve seg først. Han er ikke i tvil om hva som skal sitte på enden av 0.14-spissen. «Her må det frem med caddisboksen», og jeg gir han en Streaking Caddis i størrelse 8.
Strømmen er stri der han vader ut, og for å være på den sikre siden, vader jeg ut på nedsiden av pappa i tilfelle han skulle trå feil og jeg har sjans til å ta han i mot. Det første kastet havner en god meter til siden av der vi antar fisken står, og ingenting skjer.
På det andre kastet kjenner jeg den karakteristiske frysningen på ryggen når jeg ser flua til pappa havner akkurat der den skal. «Dæven, der var’n!» hører jeg fra pappa rett ovenfor meg, og jeg hører lyden av fluesnøret som løftes klar av vannet i et perfekt tilslag.
Fisken er av den spreke sorten, og pappa står og kjører årets første go’ørret mens jeg står og biter negler og bekymrer meg for tynne fortomsspisser og skarpe kampesteiner. Når fisken til slutt er i håven, kan jubelen bryte løs og klemmene sitter løst.
Fatter med et steady caddis-matvrak på 1170gr. Foto: Lasse Bøe
Gult er kult
En dag skinner morgensola så sterkt at jeg ruller meg ut av forteltet kl 0700 og begynner å gispe etter luft. Jeg finner en kald øl i vannet og tømmer hele boksen før jeg vekker fatter. Gode halvtimen senere sitter vi nok en gang og speider etter vak langs bredden.
Solskinn og kvalitetstid ved bredden. Foto: Lasse Bøe
Det vaker over store deler av elva, men det er vanskelig å finne ut hva fisken vil ha. Fatter får et par små på «noe lite og svart», som han sier men jeg gir meg ikke før hele flueboksen er utsjekket og jeg sitter igjen med en caddis med gul kropp str. 14. Først da begynner jeg å få fisk, så jeg sender flueboksen nedstrøms til fatter, som setter på en gul Klinkhammer med vingesekk av CdC. Det smeller på fisk med en gang, og koden er knekt. Igjen.
Stikkordet er… GULT! Foto: Lasse Bøe
Ut over dagen har vi et kjempefiske med gule klekkere og caddis med gul kropp, men størrelsen er noe småfallen med sine snaue 300gr. Når vi har det så greit som dette, blir det like mye tid til prating under ei gran med kaffekoppen som til selve fisket, og er elementært når livet leker og Bøe senior og Bøe junior er på tur.
Nytelse langs elvebredden, og venting på klekking. Foto: Lasse Bøe
Tre på rappen under caddisføre
Det er natt, stille og mørkt. Og caddisene klekker! Vi har blindfisket i over en time uten å kjent antydning av fisk før caddisene begynte å sprette frem. Som små båter stresser de rundt på overflaten og lokker bitevillige ørreter opp til overflaten. Det er tydeligvis endel knott i lufta og, men caddisføre er et så magisk øyeblikk for fluefiskere som meg og fatter at vi reagerer nærmest ikke.
Jeg starter natta med å lande en vakker ørret på rett under kiloen på en Nelsons Caddis str. 12 som blir stripet kraftig i sømmen mellom to strømmer.
Sprek natteørret på feil side av kilosmerket. Foto: Egil Bøe
Et kvarter etter at fatter har rukket å stikke telefonen i lomma etter bildetaking, har jeg en ny fisk på gang. Denne er større, og passerer kilosgrena med noen grams margin.
Vakker ørret på 1060gr. Foto: Lasse Bøe
Og ikke nok med det, ørret nummer tre på rappen har tatt caddisen min i et sprutvak og flekket av flere meter fra snella i et jafs. Denne er noe mindre, men tar igjen på utholdenhet og uhåndterlighet.
Snaue 700gr, men en heftig fighter! Foto: Lasse Bøe
Når vi til slutt får lagt oss, nekter jeg ikke for at jeg gleder meg til frokost. Det siste jeg gjorde før soveposen ble trukket helt opp over skuldrene, var å rense to av ørretene og legge litt salt i buken på de. Jeg får til slutt vrengt soveposen av meg og etter en kjapp sigarett var det klart for et av høydepunktene.
Den som venter på noe godt… Foto: Lasse Bøe
Kan ikke bli stort bedre enn dette, altså.
Foto: Lasse Bøe
Nå skriver vi 14. juli 2017 – hva vil resten av sommeren bringe?
