Den atlantiske villaksen forsvinner, og hverken politikere
eller presse ser ut til å bry seg nevneverdig. Oppstrøms har
bestemt seg for å vie alle tilgjengelige krefter til å løfte
villaksen opp og fram.
PRESSEMELDING FRA MAGASINET OPPSTRØMS.
I september havner sannsynligvis den atlantiske laksen på den norske rødlista – oversikten
over arter og naturtyper som står i fare for å forsvinne fra Norge. Fordi det foreløpig er snakk om den nasjonale rødlista, og fordi laksen bare havner i kategorien «nært truet», kan det være lett å la seg forlede til å tro at rødlistingen er ubetydelig. Det motsatte er tilfellet.
Norge huser mer enn en tredjedel av verdens gjenværende ville atlantiske laksebestander, og
er sammen med Canada villaksens viktigste nasjon. Forsvinner den herfra, ser det mørkt ut.
Globalt er atlantiske villaksbestander reduserte med mer enn 80 prosent bare de siste 30 årene.
Arten er allerede utryddet i 11 land og bare 14 prosent av verdens lakseelver anses som
livskraftige. Mye tyder på at vi er vitne til en artsutryddelse i sanntid, og at det som skjer i
norske elver, bør ses i en global målestokk.
En undergang henvist marginene
Man skulle tro at rødlistingen ville slås opp med krigstyper i norske riksmedier. At kjendiser
ville sette i gang kampanjer og norske politikere ville legge fram ambisiøse krisetiltak. Det
skjer ikke. Den atlantiske laksens undergang er henvist til marginene. Til overfladiske
nettartikler, små spalter og notiser i lokalaviser. Og selv om pukkellaksinvasjonen, et
begredelig innsig og nye innskrenkinger fulgte nyheten om rødlistingen, gjentar politikere nå
målsetningen om en femdobling av oppdrettsbransjen, næringen som kanskje mer enn noe har
bidratt til situasjonen vi befinner oss i.
Den manglende interessen for villaksen skyldes trolig et enkelt faktum: Du tar vare på det du
bryr deg om. Og de aller fleste bryr seg lite om villaksen. De har aldri stått elvelangs den siste
natta i mai og sitret av forventning. De har aldri kjent kraften i utraset fra en fisk som har
svømt over endeløse havområder og spist seg feit på blekksprut og småfisk. De har aldri holdt
et polert vesen fra Atlanterhavet halvt nedsunket i elva, og studert et ryggmønster som må ha
blitt tegnet da verden ennå var ung. For de aller fleste er laks noe som kommer fra merder.
Noe de kan kjøpe ferdig vakuumpakket og spise med ponzusaus på lørdager.
Ansvaret som faller på fluefiskere
Ansvaret for å ta vare på den ville atlantiske laksen faller dermed på de som på en eller annen
måte står i et direkte forhold til den. På fluefiskere. Og Oppstrøms har som Norges eneste
fluefiskemagasin bestemt seg for å ta det ansvaret på alvor. I tiden framover vil vi allokere så
mye redaksjonelle ressurser vi kan, på å dekke villaksens situasjon. Vi vil skrive grundig om
habitatsødeleggelse som følge av akvakultur, kraftproduksjon, gruvedrift og forurensing. Vi
vil dekke invaderende arter som pukkellaks og Gyrodactylus salaris og om manglende
oppfølging fra myndighetene. Vi vil skrive om overhøsting fra sjølaksefiskere, tjuvfiskere og
sportsfiskere. Vi vil intervjue politikere, vitenskapsfolk og andre opinionsledere og gi
spalteplass til biologer og eksperter.
Stoffet vil publiseres i en egen artikkelserie vi har valgt å kalle «En utryddelse i sanntid».
Du kan lese magasinet Oppstrøms her, og følge artikkelserien «En utryddelse i sanntid».
