At jeg er en stor sjøørretfisker med fluestanga vil jeg ikke påstå, men det er ei flue jeg alltid har i boksen, og det er «Dubbing-reka».
Tekst og bilder: Lasse Bøe
Jeg har alltid vært sjalu på de som får mye og svær sjøørret på flue, men aldri fått det noe særlig til. Altså, jeg har fått fisk, men skrubbe, lyr og makrell. Ikke sjøørret.
Fluefiske etter ørret i ferskvann er jeg omtrent vokst opp med, og det er fremdeles noe av det gøyeste jeg kan brukte tiden på. Og helst da tørrfluefiske.
Når mine foreldre flyttet til Viksfjord mellom Larvik og Sandefjord for 10 år siden, ble jeg ofte terrorisert av mamma, med bilder av en glisende fatter og flotte sjøørreter tatt på flua. Og hver gang jeg har vært hjemom, har jeg hatt med meg faderlig guide ut for å fiske sjøørret med flue.
Og det har ofte blitt fisk, bare ikke på meg. Jeg tror stillingen ble 37 – 2 til fatter før foreldrene mine flyttet til Porsgrunn, og de 2 fiskene jeg fikk, var skrubber – og de teller vel omtrent som minuspoeng når man er ute etter havets sølv.
I årenes løp har jeg blitt stadig ivrigere med fluestanga etter sjøørreten, og fatter sier det han alltid sier.
«Må du gjørra det så vanskelig, din perfeksjonist?»
Og jeg må ærlig innrømme det. Når jeg ikke får det til, blir fluene fler og fler i flueboksen, fargekartet øker og kreasjonene blir særere og særere. Fatter fisker visst bare med en flue, og den har jeg testet over et par år, og endelig fortrolig med ei sjøørretflue.
Dubbingreka
I god Egil Bøe-stil er den like enkel som genial. Krok, dubbing, bindetråd og noen ganger vaskelenkeøyne.
I senere tid har jeg fått drøssevis med sjøørret på flue, og alle er tatt på Dubbing-reka. Jeg fisker den med intermediate-line, tapert fortom og 0.22mm fluorkarbon-spiss.
Slik binder jeg Dubbingreka
I teorien er dette egentlig bare en dubbingdott på en krok, men for min del funker den svært godt.
Lykke til!
