En ny rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) slår fast at saprolegnia-utbruddet i Gaulavassdraget høsten 2025 førte til omfattende sykdom og massedød blant gytefisk – og forskerne frykter at konsekvensene kan prege laksebestanden i flere år framover.

– Gyteaktiviteten nedstrøms Støren var svært lav i 2025, skriver forskerne i rapporten.

Rapporten dokumenterer hvordan sykdomsutbruddet utviklet seg raskt etter at Veterinærinstituttet ble varslet om syk fisk i Sokna 17. september 2025. Kort tid senere ble både syk og død laks og sjøørret registrert i store deler av vassdraget.

Kraftig nedgang i gyting

De tydeligste sporene etter utbruddet fant forskerne under registrering av gytegroper med drone høsten 2025.

På åtte faste referanseområder nedstrøms Støren ble det registrert bare 15 gytegroper. Til sammenligning ble det registrert 167 gytegroper i 2023 og 230 i 2024.

I flere viktige gyteområder var spor etter gyting helt fraværende.

Forskerne beskriver situasjonen som dramatisk og peker på at en ukjent andel av gytefisken døde før den rakk å gyte.

Fant syk og død fisk over store områder

Utbruddet hadde sannsynlig episenter i sideelva Sokna rundt midten av september – altså om lag en måned før gyteperioden for laks og uker før hovedgytingen hos sjøørret i vassdrage

Det ble gjennomført drivtellinger, dronekartlegging, innsamling av fiskekadaver og undersøkelser med undervannsdrone gjennom høsten. Elveierlaget organiserte også innsamling av død fisk i et forsøk på å begrense smittespredning.

Forskerne understreker samtidig at den reelle dødeligheten trolig var langt høyere enn det som faktisk ble registrert.

– Hurtig nedbrytning og transport av fiskekadaver med vannmassene gjør at den reelle dødeligheten nok var mye større enn observert dødelighet, heter det i rapporten.

Kan få langvarige konsekvenser

Gaula har i flere år hatt en presset laksebestand, og bestanden har over tid ligget rundt eller under gytebestandsmålet.

Forskerne peker nå på at effekten av sykdomsutbruddet avhenger av hvor hardt ungfisken også ble rammet.

Det ble dokumentert dødelighet også blant ungfisk, men omfanget er fortsatt usikkert. Nye undersøkelser i 2026 skal forsøke å gi svar på hvor store konsekvensene blir for kommende årsklasser.

Frykter flere utbrudd i framtiden

Saprolegniose er en sykdom forårsaket av eggsporesoppen Saprolegnia parasitica. Soppen finnes naturlig i ferskvann, men kan gi alvorlige infeksjoner hos fisk som er stresset eller har skader i hud og slimlag.

Forskerne peker også på at slike utbrudd kan bli vanligere framover.

De siste 20 årene har det vært økende forekomst av saprolegniose hos anadrome laksefisk i Norge, og en av hypotesene er at klimaendringer kan spille en rolle.

NINA mener utbruddet i Gaula har synliggjort et stort behov for bedre beredskap, mer overvåking og mer forskning rundt sykdomsutbrudd hos vill laksefisk.

HER leser du hele rapporten(NINA)

Annonse