En stor andel av utvandrende laks (smolt) som ble merket under vandringen i Tanavassdraget i 2025, nådde aldri havet. Det viser en ny rapport.

– Disse resultatene viser at mye laksesmolt gikk tapt under vandringen i elva og understreker hvor viktig det er med mer kunnskap om hva som påvirker smolten på vei mot sjøen, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.

Forskerne fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Naturressursinstituttet i Finland (Luke) har undersøkt vandringsatferd og overlevelse hos laksesmolt i Tanavassdraget. Ett av målene var å finne ut om pukkellaksfella ved Seida kunne påvirke smoltens vandring og overlevelse.

Merket smolt med sendere

For å undersøke smoltens ferd ble 195 smolt fanget, merket med akustiske sendere og satt ut i sideelva Utsjoki, 109 kilometer fra havet. Et nettverk av mottakere registrerte signalene fra smolten på vei nedover vassdraget.

– Resultatene viser at mye smolt gikk tapt allerede tidlig i utvandringen. Metodiske forhold kan forklare noe av tapet. Men forskerne mener at den samlet sett viktigste årsaken sannsynligvis er at smolten blir spist av rovfisk og fugl, sier Hilde Singsaas.

Mulig påvirkning av pukkellaksfella i Seida

Ved pukkellaksfella ved Seida så forskerne at smolten brukte noe tid på å passere gjennom fella. Samtidig var antallet smolt som faktisk nådde fram til fella svært lavt. Av de 16 smoltene som kunne spores ved fella var det fire som gikk tapt i dette området. Rapporten understreker at datagrunnlaget er for lite til å trekke sikre konklusjoner om pukkellaksfella har hatt nevneverdig påvirkning på laksesmolten.

– Vi har merket oss at antallet laksesmolt som nådde fram til felleområdet var svært lavt. Dette gjør det vanskelig å fastslå om, eller i hvor stor grad, sperra har hatt betydning for overlevelsen. Selv om resultatene er usikre jobber vi med å finne bedre løsninger for at smolten skal kunne passere fella mest mulig uhindret, sier Singsaas.

Søker mer kunnskap

Rapporten peker på behovet for mer kunnskap om smoltens utfordringer i Tanavassdraget. Miljødirektoratet arbeider nå med å styrke kunnskapen om laksebestandene i Tana, både for å forstå effektene av rovfisk og fugl (predasjon), klimaendringer og andre påvirkningsfaktorer. Dette vil gi et bedre grunnlag for å vurdere nye tiltak og for å videreutvikle tekniske løsninger i pukkellaksfeller.

For å bevare laksebestandene i Tana trenger vi bedre innsikt i hvilke faktorer som påvirker smolten på vei ut mot havet, sier Hilde Singsaas.

Annonse