Hjem Fiske Grenselangs i Etnefjellene- Av Bjarne Heyerdahl Sætrang

Grenselangs i Etnefjellene- Av Bjarne Heyerdahl Sætrang

Av Daniel

Foto: Bjarne Heyerdahl Sætrang

Med kun et par dager igjen til jobb etter en lang sommer er det ikke lange turen som kan presses inn, men et sesongkort for fiske i Midtre Etnefjell jeg finner i ryggsekken, indikerer raskt hvor turen kan gå. Det blir inn i Etnefjellene.

Jeg er tidlig i vei fra Skarstøl denne lørdag morgenen i august. Tåka ligger tett nedover fjellsidene der jeg følger anleggsveien oppover mot Grindheimsvatnet. Det er ikke mange meterne jeg ser framfor meg på grusveien, men etter en liten halvtimes tid skimter jeg den første hytta på Grindheimstølen der stien starter. Over vannet her ligger tåka som en tett suppe, og det er ingen vind å snakke om som kan drive den bort. Håper jeg slipper denne suppa lenger oppe, tenker jeg.

Stien er ganske bratt opp kneika fra Grindheimsstølen mot Løkjelsvatnet. Jeg tar noen pauser oppover i lia. Skal innrømme det. Helt oppe i skaret merker jeg at sola begynner å presse seg gjennom tåka. Nå snakker vi. Framme ved stidele der stien deler seg i to retninger tar jeg av retning Sauda. Nå tar sola skikkelig tak og jeg kan pakke ned anorakken og fortsette i t-skjorta. Tåka ligger ennå ute på Løkjelsvatnet ser jeg, men den er i svak bevegelse. Litt oppover på T-stien tar jeg av denne ovenfor den sørligste vika i Løkjelsvatnet. På kartet er det merket et tråkk her, men det er søren ikke lett å se. Terrenget viser likevel hvor det går, for det er ikke mange valgmulighetene her. Det er styggbratt enkelte plasser over Løkjelsvatnet i denne enden og tråkket kan bare gå en plass oppover her.

Foto: Bjarne Heyerdahl Sætrang

Det er krevende terreng jeg klatrer oppover i. Jeg er nede på alle fire enkelte ganger og man kan jo spørre seg om hvorfor dette i det hele tatt er merket av på kartet, dette tråkket. Endelig er jeg oppe der det flater mer og mer ut. Her blir det en pause i sola. Det er et flott utsyn herfra over Løkjelsvatnet. Tåka som ligger over vannet er i ferd med å sige nordvestover og blottlegger mer og mer av vannflaten. Hytta til turistforeningen dukker fram under tåkelaget på andre siden. Det er lett å få øye på de rødmalte hyttene i det grå fjellandskapet der. Ispedt litt grønt riktignok, men svaene der hyttene ligger er mest grålige i

fargen. Mot nordøst ser jeg helt til Folgefonna som ligger som en hvit dyne over fjellene. Jeg er heldig med været og det er meldt det samme hele helgen.

Endelig oppe så er det ikke lange biten før det går nedover igjen. Snart ser jeg ned i Fiskedalen og den lille hytta på andre siden av vannet, under steinura der. Det er grønt og frodig nede i dalen. Tydelig godt beite her og sauer ser jeg nesten overalt hvor jeg snur meg. Det er ikke mange ukene til de skal ned fra fjellet sauene, men enn så lenge har de ennå godt beite her inne. Over bekken stopper jeg på myra før den lille hytta og plukker noen molter jeg ser som er modne. Bærene skriker mot meg i kledelige oransje farger blant alt det grønne. Umulig ikke å smake på noen da. Hyttedøra står åpen i det jeg går forbi, men jeg ser ingen her. Virker litt forlatt. I skråningen bak hytta er det store blåbær langs tråkket og det blir noen håndfuller på vei oppover.

Foto: Bjarne Heyerdahl Sætrang

Etter å ha lagt Fiskedalen bak meg hører jeg med ett kyr som rauter og ekkoet gjaller mellom fjellveggene her oppe. Jeg ser snart et par av dyrene som gresser lenger nede mot Løkjelsvatnet. De enser ikke meg. Ikke lenge etterpå er jeg ved tjønnet nedstrøms Nedre Avelsvatnet. Har hørt om pen fisk i vannene her og fiskestanga monteres oppe ved utoset i Nedre Avelsvatnet. Jeg ser fisk i overflaten ute på vannet, men de er ikke interessert i mine sluker. Jeg forsøker flere ulike, alt fra kobberfargede med rødt, til helt svarte sluker. Ørreten er ikke i bett her.

Naturen er mektig her inne og de grønne gressliene mot det grå fjellet er virkelig vakkert. Danner skarpe kontraster. Det fine været med blå himmel hjelper selvsagt på opplevelsen. Det er nok noe annet å være her inne i vestlig kuling og regnvær. Likevel så er det nok litt av slikt vær som gjør det så frodig og grønt her inne mellom fjellknausene. Det skjærer mange steder så kraftig i grønt at jeg nesten ikke kan tro det. Jeg sliter med å få fanget det med kompaktkameraet jeg har med.

Foto: Bjarne Heyerdahl Sætrang

Jeg krysser smådalene på tvers nordøstover. Etter Nedre Avelsvatnet tar jeg av stien og klatrer høyere opp i fjellet. Hadde jeg fulgt tråkket videre hadde jeg kommet ned mot nordenden av Løkjelsvatnet og fått en omvei. Nå tar jeg heller over fjellet og mer direkte

mot Kjeringvatnet der jeg skal følge bekken videre oppover mot Krokavatnet, målet for dagen. Håper å finne en fin teltplass der oppe. På vei over fjellet får jeg igjen fantastisk utsikt mot store deler av dette fjellområdet. Det er en mektig og ganske særegen natur her. Jeg vet ikke om andre plasser i landet hvor det er så frodig mellom fjellrabbene som nettopp her i Etnefjellene. Det er nok den generelle fuktigheten sammen med milde sommertemperaturer som gir den frodige veksten. Berggrunnen har nok også sitt og si. Har lest at berggrunnen her inne flere steder består av fyllitt, en omdanningsbergart som kan inneholde litt kalkmineraler som alltid er bra for planteveksten, og for fisken i vannene her.

Bjarne Heyerdahl Sætrang

Nedover mot Kjeringvatnet kan jeg se kneika på andre siden som fører opp mot Krokavatnet. Det skal gå et tråkk jeg kan følge oppover der langs bekken fra vannet. Gruer meg litt til den kneika, men jeg kan ta en fiskepause her nede ved vannet før jeg starter på den oppstigningen. Kjeringvatnet viser seg å være godt overbefolket med småfallen ørret. Jeg ser bare småfisk og de er ikke store de sardinene som er etter sluken. Jeg finner det like greit å starte på siste etappe opp mot Krokavatnet og hiver sekken på ryggen igjen.

Endelig oppe ved utoset ser jeg Krokavatnet ligge blankt under fjellveggen i øst. Vannet ligger på 892 meter over havet. Det merkes i beina turen inn hit i dag etter en mils vei i til dels tøft terreng. Nå er det å finne seg en fin teltplass for de neste dagene. Helt ute på tuppen av neset som deler vannet nesten i to finner jeg en flott plass til det lille teltet mitt. Sola varmer og middagen tas på berget like utenfor teltet. Det er helt vindstille her nå. Like etter middag tar jeg første ørreten i vannet. Ingen stor fisk, fire-fem hekto tipper jeg. Den får svømme ut igjen i vannet. Jeg trenger ikke fiskemiddag i dag.

Foto: Bjarne Heyerdahl Sætrang

Det er fint å tenke på at fisken er tilbake i vannene her inne i grensefjellene mot Sauda. Den forsvant i sin tid på grunn av sur nedbør som naturen her ikke klarte å nøytralisere. Men så, for ti-femten år siden var det blitt såpass greie forhold igjen at det ble satt ut ørret i mange vann. Nå er det tydelig at den klarer seg fint på egenhånd og gyter der mulighetene er til stede for det. Jeg leste en artikkel i magasinet Alt om Fiske sist vinter om nettopp dette

området og ørreten som svømmer rundt i disse vannene. I morgen skal jeg ta rundturen innom flere av dem.

Foto: Bjarne Heyerdahl Sætrang

Sola er vekkerklokke på morgenen. Den steiker mot teltduken og drivhusvarmen inne i teltet får meg ut i en fart. Frokost utenfor og etter den pakkes fiskevesten med litt niste og ekstra av nødvendigheter. Nå vil jeg undersøke småvannene her oppe langs grensa til Sauda.

Jeg legger oppover i skaret sørøst for Krokavatnet. Dette skaret tar meg helt opp til Langatjørna på like under 1000 meter. Har en flott utsikt fra kanten der jeg kan se ned på Krokavatnet. Det ligger tåke igjen over hele Løkjelsvatnet langt der nede ser jeg. Tåka ligger tett også lenger mot nord, men her oppe i denne høyden jeg er nå steiker sola og gir ikke tåka en sjans. Jeg fisker meg langs hele vestbredden av Langatjørna, men det er ingen kjenning. Jeg holder på en liten time. Det er nok iskaldt vann i dette lange vannet som deles på langs av kommunegrensen mellom Etne og Sauda. Helt i sørenden ligger nemlig tjukk is ennå. Fjellveggen mot sørøst hindrer nok mye av smeltingen av isen der siden sola ikke når ned på vannet i den enden. Spesielt i lange og snørike vintre tenker jeg isen nesten kan bli liggende hele sommeren over.

Foto: Bjarne Heyerdahl Sætrang

Jeg tar de siste kastene ved utoset før jeg klatrer over snøfonna som ligger akkurat der elva faller nedover skaret mot tjønnet nedstrøms. Nede i det lille tjønnet er det heller ingen kjenning. Det er ingen tegn til fisk her, men jeg regner likevel med at de finnes uti der.

Der bekken faller i et lite fossefall ned mot Garlagvatna tar jeg rett øst til det østre av vannene. Alle disse vannene som felles kalles Garlagvatna ligger alle sammen like over 900 meter. Her har jeg hørt om fin fisk. Jeg starter i vannet som ligger på 913 moh. Fisker først av hele utoset og går så litt lenger øst langs et nes her. Ingenting indikerer noe som helst av liv i vannet. Tilbake i utoset vil jeg avslutte med fire-fem kast som dekker hele området ved oset. På det første kastet legger jeg sluken, en 20g gul og rød Atomsild, helt oppunder fjellveggen på andre siden. Jeg fisker sluken så dypt jeg kan. Da hogger det kraftig, men det er også alt. Der var det kjenning! Jeg gjør flere kast i samme område, men helt fånyttes. Det vil seg ikke

her. Jeg prøver et par andre sluker også, men heller ikke det gir noe resultat. På tide å komme seg videre og jeg legger i vei mot vannet nedstrøms.

Foto: Bjarne Heyerdahl Sætrang

Her blir det ikke så mye fisking siden bredden jeg følger langs vestbredden er styggbratt ned i vannet. Det er umulig å komme seg ned til vannkanten her og jeg må klatre litt opp i fjellsiden for å komme meg lenger mot vest. Helt i motsatt ende er det sjans og her blir jeg stående en halvtimes tid å fiske langs bredden. Det er djupt dette vannet, men jeg er ikke borti noe som helst der nede. Herfra er det knappe hundre meter opp til det vestligste av disse Garlagvatna. Her kommer jeg meg etter litt klatring ut på et nes i østenden. Endelig ser jeg fisk. En og annen ørret viser seg en sjelden gang i overflaten ute på vannet. Jeg kan ikke se hva de tar, men det kan ikke være noe stort insekt. Det er pen fisk jeg ser, opp mot kiloen antar jeg. Jeg forsøker det meste i slukskrinet mitt, men det er ingen reaksjon fra dypet. Det ville kanskje vært bedre å forsøke disse vannene tidligere på sesongen. Fisken er gjerne ikke så kresen og selektiv på hva den vil spise da. Nå var den tydelig kun interessert i noe smått i overflaten.

Foto: Bjarne Heyerdahl Sætrang

Etter et par timer her ved Garlagvatna legger jeg i vei over fjellet mot Krokavatnet og leiren der igjen. Det er bratte fjellsider her og det blir klatring på alle fire noen steder. Svetten siler og sola steiker, men jeg kan ikke klage på været jeg har her oppe. Her i 1000 meters høyde er det nesten helt vindstille. Litt kjøligere vær kunne nok gitt bedre fiskebett, men jeg er rimelig fornøyd likevel med fiskesesongen etter fine fangster tidligere i sommer. Nå får jeg heller nyte fjellivet. Jeg har mye godt i sekken i leiren som lokker.

Tilbake ved teltet ute på neset i Krokavatnet blir det herlig leirliv. Jeg fisker på noen ørreter som viser seg i overflaten utenfor neset og har et par napp også, men noe stort er det nok ikke. Omtrent som den jeg tok her i går regner jeg med. Ellers blir det herlig latmannsliv i sola utenfor teltet på det store oppblåsbare liggeunderlaget jeg har unnet meg på denne turen. Jeg har mye godt med i ryggsekken i tillegg til en god bok og radio. Jeg klarer meg fint da og blir liggende lenge utover kvelden å lese, men trekker inn i teltet da tåka kommer sigende oppover hit. Da zipper jeg igjen teltdøra og tar natta.

Det er siste dag av sommeren før jobb. Jeg må hjemover i dag. Telt og ryggsekk pakkes tidlig og før ni er jeg i vei nedover. Følger stien ned mot Kjeringvatnet og derfra stien videre nedover mot Løkjelsvatnet gjennom Åborebotn som det heter på kartet. Det er mye sau nedover dalen mot Løkjelsvatnet. De virker i godt hold dyrene og det er ikke fritt for at jeg gjør meg noen tanker om fårikål seinere i høst. Tipper kvaliteten på disse lammene jeg ser her vil gi sauebonden god pris. Runde er de.

Foto: Bjarne Heyerdahl Sætrang

Nede i nordenden av Løkjelsvatnet stopper jeg en liten halvtime og fisker i innoset som kommer fra Mjåvatnet. Det er en ørret etter sluken, men det er også alt. Jeg legger i vei videre langs stien og snart er jeg oppe på den T-merka stien som vil ta meg vestover. Det er et nydelig vær i dag også. En svak bris gjør underverker når den treffer bar hud på kroppen. Det er ikke til å unngå at sola har tatt litt hardt disse dagene. Litt avkjølende vind på brent hud er som balsam.

Foto: Bjarne Heyerdahl Sætrang

Jeg følger stien oppover fjellet mot Austmannavatna som ligger her oppe. Her blir det en times stopp og fisking. Endelig får jeg god føling med fisk på denne turen og tar inn et par halvkilos ørreter i vannet her. Vannet ligger på 821 meter og stien går like forbi så det er lett tilgjengelig slik sett. Det lille tjønnet nedstrøms derimot virker overbefolket. Her er det småørret etter sluken hele tiden. Også i bekken lenger ned mot Løkjelsvatnet ser jeg småørreten pile mellom steinene. Det er gode gytemuligheter her.

Foto: Bjarne Heyerdahl Sætrang

Nede ved det store Løkjelsvatnet følger jeg stien over svaene, på knauser og gjennom trange skar mot turisthytta. I en skråning her sklir jeg plutselig på det glatte gresset og raser nedover så lang jeg er. Heldigvis slår jeg meg ikke noe særlig, men jeg oppdager etter hvert at keramikken i toppringen på stanga er borte. Sikkert knust i fillebiter i fallet.

På Løkjelsvatnhytta blir det en god pause. Her får jeg en hyggelig prat med en bestefar og barnebarnet som har klatret stigene opp hit i dag. De er bare på dagstur og skal ned igjen om ikke lenge. Vi blir sittende i sola på benken utenfor sikringshytta å prate en halvtimes tid. Virkelig trivelig å treffe andre fjellfolk.

Det lir på ettermiddagen og jeg legger i vei på siste etappe ned mot bilen. I tjønnet som ligger ved stidelet til Sauda stopper jeg opp og forsøker å fiske litt selv om toppringen på stanga mangler keramikk. Skaden på toppringen til tross, så får jeg inn en tre-fire-hektos ørret. Den får livet i gave igjen med en gang. Jeg tar av prinsipp ikke med meg fisk ned fra fjellet og ikke har jeg planer om noen middag her heller. Da får de leve.

Foto: Bjarne Heyerdahl Sætrang

En halvtimes tid seinere er jeg nede på parkeringsplassen på Skarstøl. Tre flotte dager i fjellene her blir fine å se tilbake på. I morgen er det tilbake på jobb igjen etter en lang tursommer. Det blir litt av en overgang fra dette ville fjellivet og jeg vil nok snart lengte tilbake.

Tekst/foto: Bjarne Heyerdahl Sætrang      www.bjarnesturblogg.no

Strossle

Du vil kanskje like dette også

Legg inn en kommentar

[script_23]

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

This website uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. Aksepter Les mer

Privacy & Cookies Policy